Gammelt og nytt, hver for seg og sammen, dominerer ukas vernissager i hovedstaden.
Denne uka får vi anledning til å se både fremover og tilbake på den norske kunstscenen. På den ene siden gjøres dypdykk i vår egen kunsthistorie, på den andre siden finner vi helt ferske kunstnere, som vil bidra til å utvikle kunstscenen i årene som kommer.
Blomqvist Kunsthall inviterer til utforskning av to kunstnerskap, som på hver sin måte brøytet vei for de som kom etter. Andreas Schneider var Norges første studiokeramiker, mens Fritz Christ var en av få kunstnere som eksperimenterte med kubistiske elementer allerede på 1920-tallet. Her i Norge skulle ikke det abstrakte formspråket få sitt endelige gjennomslag før vel førti år etter.
I den andre enden av skalaen er utstillingen «Why we can’t have nice things :-/» på Galleri Seilduken. Her vises førsteårsstudentene på masterlinja på Kunstakademiet for første gangs samlet i en gruppeutstilling. Hva vi kan forvente er her noe vanskeligere å spå, men interessant blir det garantert.
Midt i mellom disse to, finner vi «Bare mennesket lager rette linjer» på Norsk Billedhoggerforening. Her bygges broer mellom ulike generasjoner og tradisjoner innenfor norsk og internasjonal billedhoggerkunst.
Vi ser også fram til dobbelåpning på Kunstplass og Malin Gabriella Nordins utstilling på Galleri Golsa. God vernissagelyst!
«Why we can’t have nice things :-/» på Galleri Seilduken
(Fossveien 24, åpning torsdag 22. november kl. 17.00)
Det er duket for gruppeutstilling på KHiOs eget Galleri Seilduken. Etter et knapt halvår på masterlinja, er elevene ved underavdelingen Kunstakademiet klare for å vise sin første gruppeutstilling sammen. De atten studentene stiller med ulike arbeider i forskjellig teknikk og materiale, og det er i det store og hele vanskelig å vite hva man skal forvente.
Spennende er det likevel, å få innsyn i hva som skjer på akademiet. Ofte kan det gi en pekepinn på hvor kunstscenen beveger seg. Her får man jo også muligheten til å bli kjent med neste års avgangselever, noe som kan sette visse forventninger til avgangsutstillingen i 2020, hvor det jo nettopp er denne klassen som vil innta overlyssalene på Kunstnernes Hus.
Les mer HER.
Andreas Schneider og Fritz Christ på Blomqvist Kunsthandel
(Tordenskiolds gate 5, åpning torsdag 22. november kl. 18.00)
Blikket vendes til forrige århundre når Blomqvist Kunsthandel åpner ny utstilling denne uka. I sentrum står keramiker Andreas Schneider og Fritz Christ, som hver for seg markerte seg på den norske kunstscenen.
Schneider regnes som Norges første studiokeramiker, og anses som en del av Art Nouveau-bevegelsen som dominerte i Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Schneiders pioneerarbeid er å regne som banebrytende for den videre utviklingen av norsk keramikk, og hans glaserte arbeider kjennetegnes av sine organiske former og myke linjer.
Som en av Christian Kroghs elever, var Christ i utgangspunktet en naturalistisk maler. På begynnelsen av 1920-tallet begynte han imidlertid å eksperimentere med et mer abstrahert, kubistisk formspråk – noe som på mange måter var et modig kunstnerisk valg i Norge på denne tiden. Christ er i hovedsak kjent for sine mindre arbeider, som i hovedsak viste landskap og stilleben.
Les mer HER.
Dobbelåpning på Kunstplass
(Tordenskiolds gate 12, inngang fra Rosenkrantz gate, åpning torsdag 22. november kl. 19.00)
Kunstplass åpner to utstillinger denne uka.
Tekstilkunstner Tove Pedersen bruker store flater av fargesterke, blanke og glisende stoffer i verkene som hun viser i utstillingen «Stjernesmell». Verkene er massive og ekspressive i sitt uttrykk. Kontraster mellom farger og materialer skaper en helhet som både slåss og leker med sine omgivelser. Gjennom tradisjonelle vevteknikker skaper Pedersen moderne uttrykk. Utstillingen består av arbeider fra 1980-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet.
I «Tableau Vivant» viser Lise Stålpets et assemblage av bilder og objekter. Noen motiver er gjentakende: En stein, en barkebit. Konkrete og abstrakte motiver møtes, og skaper samlet et narrativ som byr på eksistensielle drøftinger. Ofte fremstår arbeidene som tvetydige – er det hud, bark eller et lite landskap vi beskuer? Noen ganger ser øyet det det vil se, andre ganger ser det de tingene som ikke blir sagt.
Les mer HER.
«Bloom Head» av Malin Gabriella Nordin på Galleri Golsa
(Waldemar Thranes gate 84 C, åpning fredag 23. november kl. 19.00)
Til tross for sin unge alder har den svenske kunstneren Malin Gabriella Nordin, allerede utviklet et sterkt og særpreget visuelt uttrykk. På Galleri Golsa vil hun vise både maleri og skulptur. Først nevnte kjennetegnes av sine sterke farger og abstrakte, men stadig organiske motiver. Skulpturene innehar også maleriske elementer, men lerretet er her byttet ut med metall eller tre.
Nordins forhold til sine materialer står i sentrum for utstillingen. Det dreier seg om en gjensidig forsterkning mellom kunstner og verk. Gjennom sin kontinuerlige utforskning av persepsjoner, bevissthet og skapelsesprosesser skaper Nordin en slag bro mellom idé og from.
Les mer HER.
«Bare mennesket lager rette linjer» på Norsk Billedhoggerforening
(Hekkveien 5, åpning fredag 23. november kl. 19.00)
På Norsk Billedhoggerforening skal det denne uka bygges bro mellom ulike billedhoggergenerasjoner og -tradisjoner i utstillingen «Bare mennesket lager rette linjer». Gruppeutstillingen favner og spenner seg fra Aase Texmon Ryghs geometrisk-abstrakte skulpturer, via Henry Moores abstraherte og omformete menneskekropper, til Eyvind Solli Andreassens materialeutforskende arbeider.
Utstillingen sirkler rundt begrepet bimorfisme, som har sitt utspring i antropologien hvor det forstås som et samlebegrep for «det levende». I vestlig kunsthistorie skildrer begrepet en bevegelse, hvor kunstnerne skaper verk som på tross av sin abstraksjon, minner om organiske former. Biformismen dominerte skulpturtradisjonen flere tiår under forrige århundre, frem til konseptkunsten for alvor ble dominerende utover 1990-tallet.
I dag kan man observere at en ny generasjon billedhoggere vender tilbake mot de organiske formene, dog med en noen annen innfallsvinkel: Materialet har blitt førende for forståelsen av verkene. Nå flettes det gamle og det nye sammen i en utstilling som etter alt å dømme vil gi innsyn både i norske og internasjonale tendenser innen billedhoggerkunsten gjennom de siste hundre år.
Les mer HER.
