Duoen Klish og Sorte Beats ringer jula inn med minialbum. Vi møtte de to nordlendingene for en prat om «Endelig Yordmor Matja», fenomenet julehits, og hvem de ville vært i «Gåten Orderud».
Med linjer som «Åpner gaven dagen etter/ bare for å flekse/ Masse nye klær på meg/ ingen av de matcher» og «Prøve å passe inn/ heilt til æ passer ut/ En løs tråd på en duk er nok til å rive et hus» ringer rapperen Klish, og produsenten Sorte Beats, jula inn med det Dagens Næringsliv påstår er Norges aller første hiphop-jule-EP.
Klish selv vil beskrive Jesusbarnet sitt som noe større. Vi gir ham plattform:
– Det er et album på fire låter. Jeg kaller det konsekvent et album, men EP-en min på 35 låter, kommer til neste år. Det betyr ingen ting lenger, poengterer han.
«Gutta-intern-humor ting»
«Endelig Yordmor Matja» er en videre reise i Klish og Sorte Beats’ univers – i det virkelige liv Jon-Are Masternes og Martin Alternes – der duoen fra Tromsø og Bodø tar opp tradisjonen med å leke seg med de mest ihjelspilte poplåtene som «walks the earth».
Med forrige utgivelse, «Endelig Yess Monster» fra 2015, var det det glade 90-tall som fikk kjørt seg. Denne gang er det de mest kjente julehitsene som får gjennomgå, nærmere bestemt Wham!s «Last Christmas», «Home Alone»-soundtracket, Tim Burtons «The Nightmare Before Christmas» og Abbas «Happy New Year».
Det skal med andre ord vanskelig gjøres å ikke komme i julestemning med «Endelig Yordmor Matja», men jula har starta for lengst for denne duoen. Mini-albumet har de jobba med siden sommeren.
– Æ har feira jul siden august. Æ har vært så fetteklar for desember, konstaterer Klish med sitt signatur-godteglis.
– Vi var sykt usikre på om det her bare var sånn «gutta-intern-humor ting». Men nå synes jeg kanskje dette er det koseligste vi har laget, sier Sorte Beats. Makkeren er enig:
– Kanskje vi skal lage en juleplate til. Og en påskeplate, sier Klish.
– Reisen er målet her, sier Sorte.
– Reisen til julestjerna, skyter Klish inn.
– Det var bare veldig artig å sample juleting.
Ikke rukket å bli lei seg selv
– Hva er konseptet med julemusikk? Hvorfor skal vi ha det?
– Det er heslig populært, og det følte vi at vi måtte gjøre noe med, sier Sorte Beats.
– Det er en veldig enkel måte å prøve å få hits på, medgir Klish.
– Driver dere kynisk spill ved å prøve på det samme?
– Heller motsatt, mener Sorte.
– Vi prøver heller gjøre de låtene mindre populære, vi ser hvordan det går når vi gjør vår vri på de.
Den nordnorske duoen flirer godt i kor.
Fra før har ikke forholdet til julehits vært særlig varmt for Sorte Beats.
– Jeg hata det, er hans kontante kommentar.
– Gjør du? spør Klish.
– Kompisen som aldri tar et hint, ler han høyt.
– Det har heldigvis gått ganske fort med hver beat denne gang, så jeg har ikke rukket å bli lei i denne prosessen, sier Sorte.
Litt digg med juleangst
Det er første gang de to har jobba mye sammen, enn hva de gjør ellers, der de vanligvis har sendt materiale frem og tilbake via interwebz. Ei låt ble for eksempel skapt på et gutterom-studio i Narvik. De kasta ut vedkommede som bodde der. Men det gikk bra med ham – mener de selv. Resten av albumet er laget i Urban Sound Studios i Oslo, og hjemme hos Klish.
Utvelgelsen av låter kom av seg selv, mest spontant. De var innom en del ihjelspilte hits. «Hjemme Aleina»-låta var ett minutt unna å bli scrappa, men det løsna i siste sekund.
– Hva tenker dere om det potensielt angstfremkallende med gjentatt overspilling av julehits?
– Noe julemusikk er ok, men den der juleangsten, den synes jeg kanskje er litt digg. Å stå på Oslo City og svette liksom, og bare føle deg jævelig, fordi du har glemt alt, sier Klish.
– Og så kommer det litt Mariah Carey, også er det litt digg. Svettedråper på ryggen som kommer litt som kniver.
– Nå angrer jeg litt på at vi ikke sampla den begynnelsen på «All i Want For Christmas» av Mariah Carey, sier Sorte.
– Det hadde vært sånn vanndråpe i hodet-tortur.
– Men er dere innafor grensene for hvor mye dere kan låne av disse poplåtene dere bruker da?
– Jeg synes jul ofte handler om å dele, mener Klish.
– Det handler også om det å ikke vite helt hva du kan få…, sier Sorte.
– …Og ikke helt vite hvem det blir tatt fra. Håpet er jo at ingen av disse vet at vi finnes, fullfører Klish. De to avløser hverandres setninger tidvis, nesten litt som Ole, Dole, Doffen – eller Snipp og Snapp, om du vil.
Julelåt-budskap og hvite bukser
– Men har dere noe budskap med tekstene?
– Det er vel noen julehistorier, og budskap, hvert fall fra min side. Jeg snakker om noen ting som har skjedd, også, sier Klish.
– «Amatørenes aften» er jo nyttårsaften-anthem som funker fint i konseptet… starter Klish.
– …som er ganske trist og egentlig ikke så mye fest i den forstand. Heller til ettertanke, sier Sorte.
– Det blir bygd opp til noe helt usaklig kult. Der synger jeg jo om å vaske kåken for tredje gang den dagen, så det er åpenbart at man gleder seg til denne kvelden, sier Klish.
– Mens på «Forrige Jul», som bruker temaet fra Wham!s «Last Christmas», mener jeg å huske at videoen handler om kjærlig snøballkasting på hytta og sånn – også dette konseptet med det å ha en kjæreste på hytta, da. Det er jo så magisk. Det sier seg jo litt sjøl, at alt det bare er ljug.
Men å gå i hvite bukser holdt i hvert fall nesten på å bli en sann historie. Klish var i ferd med å kjøpe seg et par her forleden dag. Var på vei mot kassa med en hvit bukse i handa og greier, men motet ville snu på veien.
– To meter unna kassa, tenke jeg at «du kan ikke pulle det off». Men det er fortsatt en stund til jul. Det er lov ombestemme seg.
– Og det er mange flere hvite bukser, minner Sorte på.
– Desember er bare en svær hvit bukse som venter på å bli tatt på, tenker Klish høyt.
Fettealvorlig
Men jula som konsept i seg selv, er ikke av noen som helst betydning, i hvert fall ikke for Sorte.
– Det er ikke noe som er viktig med det. Jeg er ikke sånn voldsomt høytidelig på det.
Klish, derimot, har en helt annen tilnærming til høytida vi nærmer oss:
– Æ tar det fettealvorlig. Jeg har dødsmange tradisjoner og sånn, jule-rutiner og sånn. Julerutinene går mye på mat som alt annet. Jeg har mye julefilm-greier. I år er jeg litt i forkant med jula. Kanskje jeg får banget igjennom alle julefilmene.
– Apropos «døds» og TV, hvem ville dere vært i «Gåten Orderud», om dere måtte velge?
– Jeg måtte vel vært han Per Orderud, tror Klish.
– Jeg tror jeg er 180-mannen, sier Sorte.
Fra revolver til Revolver – duoen er godt fornøyd med resultatene de sitter igjen med. Forrige uke ble EP-en live-fremført i Bodø, nå står Revolver-kjelleren for tur, på selveste Lucia-dagen.
– Jeg gleder meg veldig til å fremføre det live, sier Klish.
– Jeg må jo tross alt vente et helt år til neste gang jeg kan det. Jeg kan ikke spille disse låtene på konsert om sommeren, akkurat. Det blir litt juks.
