Unge Ferrari med ny musikkvideo

– Den låta er mørk nok i seg selv

Unge Ferrari om kald musikkvideoinnspilling, hyperaktuelt album, elsk for Craig David, og hvorfor Norge trenger flere raringer.

– Det er en ganske abstrakt video. Jeg tror kanskje ikke man skjønner hele handlingen med en gang, men jeg tror det hadde blitt en litt kjip video om jeg stod på en balkong og vurderte å hoppe. Den låta er mørk nok i seg selv. Vi valgte en mer kunstnerisk måte å vise det på.

Han snakker om musikkvideoen til sin siste singel «Balkong», fra sitt deigferske album «Midt Imellom Magisk Og Manisk», som kom ut like før månedsskiftet. Unge Ferrari, alias Stig Joar Haugen. Det er første gang han har hatt en større rolle i en musikkvideo, der han selv skal spille ut en karakter, og ikke bare seg selv.

Se musikkvideopremieren til «Balkong» her:

Utfordret seg selv

– Det å gå inn i det her har vært gøy, jeg har utfordra meg selv. Det er morsomt å gjøre en litt tyngre video som er mer seriøs, og skape en karakter i videoen som er litt manisk. 

Han beskriver innspillingen som utfordrende:

– Jeg gikk jo inn i en større karakter, og skulle spille en en slags tom person. Det var en type sinnstilstand jeg måtte gå inn i, sier artisten fra Hamar, som etter hvert begynte å kjenne på det å få tålmodigheten sin testa under lange innspillingsdager i en kald skog utafor Stockholm:

– Det var veldig kaldt, og jeg tok ikke på meg ullundertøy før den tredje dagen. Det var rundt null grader, og jeg stod jo mye stille i skogen det meste av tiden. Den siste dagen kjente jeg mye på at temperamentet var ganske høyt. Men man må lide litt for kunsten, ler han.

Adam Falk er regissøren bak musikkvideoen, og som tidligere har gjort videoene til «Bedre», «Ung og Dum», men også gjort coverart for sistnevnte singel, samt «Balkong» og «Bagasje». De to har et tett samarbeid. Det samme gjelder samarbeidet med produsent Aksel «Axxe» Carlson. Haugen beskriver samarbeidet de tre imellom som veldig transparent og organisk:

– Jeg er alltid villig til å prøve ut løsninger der man ser meg fra en ny side. Jeg stoler på Adam, og jeg liker det han gjør, så det å gi det jeg har laget fra meg videre til ham for å jobbe med visuelt, er jeg komfortabel med. Til denne låta kom han med en idé som jeg likte veldig godt.

Litt av ideen var også å lage noe som kunne sees isolert som ren video, uten å trenge å lytte til teksten:

– Låta handler jo om at man letter litt på noe som man kanskje har båret på, og snakker om noe man ikke vil snakke om. Det er det vi ville få frem med videoen, men på en alternativ måte. Det å gi slipp på det, å helle ut vonde minner. Det er det den prøver å reflektere. 

Se videoen til «Ung & Dum» her:

Mer energi 

Organisk har også prosessen med det nye albumet vært.

  Jeg går veldig sjeldent inn i noe med en sykt klar idé, den ene låta førte til den neste. Men jeg visste det her skulle være låter jeg putta mer energi og tid inn i, enn noe jeg noensinne hadde laget tidligere, forteller Haugen.

Mange av låtene var på plass før han overhodet visste hva tittelen på albumet skulle være. 

– Men jeg liker tittelen vi landa på, for den rommer alt som er på skiva. Jeg liker at låter er dype, men ikke låser seg for mye til ett konsept. At man ikke kaller albumet «Min barndom», liksom. Jeg føler samtidig at tittelen beskriver meg som person veldig godt. 

Han involverte låtskrivere og produsenter tidlig i prosessen, samt Even Amundsen som gjorde artworken til coveret. 

– Jeg ville overraske litt óg. Jeg tror det er derfor jeg har fått så stor suksess, nettopp fordi hele oppsettet og karrieren min er veldig uforutsigbar. Jeg tror mange forventet et uforutsigbart album, man kanskje ikke dette. For eksempel bruker jeg Yosef fra Madcon, som korer på en låt, der andre sikkert ville brukt ham som en feature-artist. Vi har også reist mye, og prøvd å få inspirasjon fra utlandet, og rett og slett bare fokusert enda mer på at det skal løfte norsk musikk. Samtidig har det vært viktig å vise at jeg fortsatt er inspirert av musikk jeg er oppvokst med, på en mer tydelig måte enn jeg tidligere har gjort.

Lytt til «Midt Imellom Magisk Og Manisk» her:

Synes ikke folk utforsker nok

– Hvordan vil du beskrive Unge Ferraris musikalske univers?

– Jeg ser jo på låter som en film, også er jeg aldri redd for å ofre litt ansikt, eller gå ut av komfortsonen. Det skal dras ganske langt før jeg føler det ikke kan være meg. Jeg vil bare ikke miste Unge Ferrari oppi det. 

– Stemmen min er et utrolig viktig verktøy. Jeg synes ikke folk utforsker eller tester ut ting med stemmen nok. Man kan holde det lekent, selv om det kan være en seriøs låt. Jeg jobber med lydeffekter jeg kan gjøre med stemmen, og som kan utvide lydbildet. Vi liker å tenke at vi skal lage musikk som du også kan høre på lavt i bakgrunnen, og så kan du ta på headsetet, og plutselig oppdage at det er flere nye lyder du ikke har lagt merke til før. Det er det hele teamet mitt fokuser på, å skape et musikalsk bilde som er så dypt som mulig.

– Hvorfor er musikken du har vokst opp med viktig å implementere i musikken du har laga nå?

– Jeg føler dagens barn og unge har gått glipp av mye musikk fra 90-tallet. For eksempel er jeg inspirert av R&B og UK garage. Det betyr at jeg kan gi dem en tilnærming til noe de yngre kanskje ikke har hatt noe kjennskap til, ved å bruke det i sounden min.

– Det er viktig for meg å ikke glemme hvorfor jeg falt for musikk. Den første Craig David-skiva var et av de første albumene jeg hadde. Og jeg fikk den faktisk også signert. Jeg er glad jeg vokste opp med den typen musikk, og ikke bare EDM, russelåter og house. Er det et bra stykke arbeid, varer det evig om man legger noe sjel i arbeidet. 

(Foto: Adam Falk)

Manko på farger

– Har det vært andre ting fra barndommen din som har inspirert deg, og som du har tatt med videre i dag?

– Jeg har alltid vært glad i å bare være meg selv, og drite i at folk pekte på meg og gjorde narr av meg, heller enn å prøve å være usynlig. Og det tror jeg at jeg har tjent mye på, som jeg har tatt med meg videre, og viktig å ikke gi slipp på. Jeg er veldig glad jeg har hatt en familie som har vært litt rare, og det har gjort at jeg ikke er redd for å selv være litt rar og spesiell. 

Raringer, det mener han nemlig at Norge trenger mer av.

– Det er manko på farger her i landet, det blir litt grått. Akkurat der jeg er nå, er jeg på et sted man ikke kan dra på nok. Der føler jeg at jeg og Arif har bidratt til. Vi startet forsiktig, så har vi dratt på mer og mer, til slutt blir ikke folk overraska mer. Og det gir også mer spillerom. 

Det tror han er viktig som inspirasjon og som forbilde for unge lyttere. 

– Jeg tror mange vokser opp i Norge under en formel om at du skal være «sånn» og «sånn». Mens det faktisk er sykt mange muligheter man kan velge mellom. 

Der igjen vil han trekke frem at han har en fin familie som støtta ham i å gå litt lengre på skolen, prøve å ta en alternativ utdanning, prøve å gå den veien han egentlig ville gå, bare for å se hva som skjedde.

– Jeg hadde jo fast jobb i Hamar, og kunne nok kjøpt meg et hus, men jeg synes ikke man skal slå seg til ro med sånt, når man har drømmer. Jeg tror mange i Norge har det, og som ikke følger den drømmen, fordi det ikke er trygt, og du tjenere ikke penger på det. Det er jantelov, sier han.

– Jeg tror det verste er å sitte som gammel og se tilbake på livet sitt, og ikke vite om det ville gå bra om man prøvde å følge en drøm, og angre på det. Har man prøvd, og det ikke gikk, så vet man i hvert fall at man gjorde det. 

I dag er han selv glad for at han fulgte drømmen, som selv er på et veldig bra sted, både personlig og musikalsk:

– Jeg føler jeg har bidratt til at flere kan lage musikk som før ikke ville slått an, og at kids kan vokse opp med bredere fornemmelse av hva norsk musikk kan være. Jeg vil gjøre norsk R&B til mer enn bare en sjanger. Før var det en sjanger som ikke funka på norsk, men jeg føler jeg fikk til å gjøre det til en mer allmenn sjanger. 

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2019 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.