Klubbmusikk for den intellektuelle

Perfeksjonert perkusjon

Sara Angelica Spilling
Sara Angelica Spilling
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Etter mange år som musiker, satser Bendik HK endelig på sin solokarriere. Det bør vi være glade for. Debut-EP-en er fremtidsdystopisk klubbmusikk på sitt beste, skriver Subjekts anmelder.

★★★★★★

Har du sett «A.I. Artificial Intelligence» (2001)?

Steven Spielbergs dystopiske framtidsvisjon skildrer en avansert framtid, hvor robotgutten David, som i likhet med Pinocchio, prøver å bli en «ekte» gutt, slik at han kan bli elsket på samme måte som alle andre. Det er en tragisk sci-fi med handling i fremtidens USA. Dunkelt og vakkert, samtidig.

«Depot» minner oss om dette cinematiske landskapet. Det er hele pop-Norges favorittrommeslager sin debut-EP, som fra det øyeblikket introen starter, bringer deg inn i et fremtidsdystopisk lydbilde som er like vakkert som det er dystert.

Annonse

Gjennomtenkt, dyp, intellektuell og atmosfærisk klubbmusikk i en stemning som det er ubehagelig å forlate, når siste sang er over. Du blir rett og slett avhengig.

Les også: Bendik går fra bakerst til fremst i bandet

Klubbmusikk for den intellektuelle

Hortens helt egne Hovik Kjeldsberg (27) debuterte med sin første singel som soloartist her på Subjekt.no, faktisk. Fredag slippes fortsettelsen. Og selv om Bendik HK ikke har etablert seg noe stort som en soloartist, har han som komponist og trommeslager bemerket seg lenge.

Han turnerer med artister som No. 4, Gundelach, Marit Larsen, Nils Bech og Ivan Ave. Han har dessuten turnert lenge med techno-/ambientbandet Pantha du Prince. Med en grad i komposisjon fra Norges Musikkhøgskole (NMH), såpass mye erfaring og imponerende kjennskap til de fleste perkusjonsinstrumenter er Bendik HK derfor et meget spennende solonavn å følge med på.

Det blir dermed ikke feil å kalle «Depot» for klubbmusikk for den intellektuelle. Den er forsknings- og erfaringsbasert.

Sjangermessig lar det seg plassere innen progressiv house og ambient. Synther, bass og perkusjonsinstrumenter sitter i forsetet, og med triste toner, samtidig som rytmen og bassen oppfordrer til en slags tankefull dans.

Bendik HK med et av årets mest atmosfæriske bidrag. (Foto: Sara Angelica Spilling.)

Unikt

Det er også noe særs og unikt over det hele, mye grunnet bruken av det instrumentet kalt en sixxen, et mikrotonalt perkusjonsinstrument.

Vi visste ikke hva det var. Det er Bendik HK som oppfordrer oss til å lære noe nytt.

Selv om en sixxen kan ligne på en marimba eller xylofon i utseendet, er lyden en helt annen. Den tonale klangen mellom stavene på instrumentene er mye kortere. Og resultatet er at låtene får en annen klang enn man kanskje er vant med. Sånn jeg har forstått det så er  mikrotonaliteten alle tonene som er mellom tangentene på et piano, eller båndene på gitaren.  Sammen med bassdrønn, synther og en mer kjent klubbproduksjon blir klangen og rytmene fremmede og triste. Er det  kanskje det som kalles blåtoner?

Det klinger rett og slett på en annen måte og det kommer kanskje til å danses på en annen måte også.

Perfeksjonert perkusjon

Det kan være vanskelig å anmelde ren instrumentalmusikk. Det er ingen dårlig vokal eller slette tekster å peke på.

Allikevel er det en stemning og en musikalitet over «Depot» som gjør det umulig å ikke lytte ekstra godt etter. Fra første tone til siste er fremtidsdystopien like tydelig foran øynene, selv om det hele bare er lyd.

Perfekt egnet for en god klubb, der hvor man kan forestille seg noe, og i mørket. Og som klubbmusikk, er det ingen ting å pirke ved i denne utgivelsen. Den er atmosfærisk, danner en klar forestilling og er mat for den avanserte lytteren og klubberen. Klubberen som skal få assosiere fritt, uten mange andre tankeinnspill enn den perfeksjonerte perkusjonen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar