Musikkvideopremiere: «Balkong»

Gjenforteller juleevangeliet i moderne kontekst

Samir Madad
Samir Madad
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Det nye prosjektet til Bendik Baksaas og Fredrik Høyer er så ambisiøst at det å nøste opp i strukturen var en liten utfordring i seg selv.

Lørdagsnatt, techno, sol, måne, juleevangeliet.

Dette var blant ordene som ble slengt over til oss for å beskrive den nye utgivelsen til Bendik Baksaas og Fredrik Høyer, «Til alt Ute». I dag premierer den hos oss i Subjekt.

– Den potente energien i techno gir inntrykk av å stadig intensiveres. Musikken oppleves vanligvis som et landskap, ikke som en historie i seg selv, og gir derfor mye rom til tekstene for å ta lytterne med på lange reiser. Grunnfølelsen ivaretas ved at akkorden ikke forandrer seg.

Bendik Baksaas snakker om sitt samarbeid med poet og forfatter Fredrik Høyer. I grove trekk kan prosjektet beskrives som en sammensmelting av techno og poesi. En kombinasjon som for Bendik Baksaas kanskje er mer åpenbar, enn for andre:

Annonse

– Samtidig fører utviklingen i de perkusive elementene til den nevnte energiske intensiveringa. Det dabber ikke av mot slutten av diktet, liksom. Tvert imot, det du trodde var klimaks for et par minutter siden framstår nå som en rolig prat over en morgenkaffe.

Gjelder å leke, ikke tenke

Baksaas lager store mengder musikk. Arbeidsmetoden lærte han seg som liten unge med legoklosser.

– Det gjelder å leke, og ikke tenke for mye. Bare se hva som gror fram mellom henda. Når vi kobler musikk og tekst, begynner vi ofte ved å lete rundt i de kaotiske spillelistene mine med idéer og jams og ta tak i små utdrag som har en stemning som treffer oss der og da, sier han.

– En del av låtene er også laga sånn at jeg først har lagd en låt med intensjon å spille den ute på klubb når jeg DJ-er, også har Fredrik fått kick på låten og skrevet en tekst skreddersydd til arrangementet i min komposisjon. Begge singlene våre «Ode til alt ute» og «Fortellinga» er gode eksempler.

Teksten i «Fortellinga» inviterer lytteren med på en tankestrøm. På et snodig vis klarer låta å gi lytteren noe gjenkjennelig, men fremdeles helt nytt og unikt.

Akkurat den samme opplevelsen hadde Bendik første gang han hørte et dikt av Høyer. Diktet var «Kampen Park» og han hørte det på et nach etter Sonar sommeren 2016.

– Rustningen ble til en røntgenmaskin, mitt indre og mitt ytre liv ble tatt fullstendig på kornet av denne fremmede karen. Videre begynte jeg å drømme om å få denne opplevelsen på dansegulvet. Fortapt i mine egne tanker, dansende til instrumentalmusikk, for så plutselig å få tankestrømmen avløst av en stemme fra høyttalerne. Så kjent at den kunne vært min egen, og så sjokkerende presis at den måtte komme utenfra. Nyansene i humør og antydninger. Nådeløs og på samme tid varm, forteller Baksaas.

– Jeg har hørt mange prøve seg på stemmesamples i klubbmusikk, med varierende grad av hell. Men de gangene det sitter så er menneskestemmen det sterkeste av alle musikalske virkemidler. Assosiasjonene i orda, den perkussive lyden og melodien i stemmen, mener han.

– Jeg vil ut til de som lever det samme livet som meg, eller er like nok til at de kjenner seg igjen. Jeg vil gi dem det beste fra to verdener – dansen, tilstedeværelsen og suggesjonen i techno, og melankolien, trøsten og latteren i poesien.

(Foto: Samir Madad)

– Diktene på albumet er skrevet til ære for alt ute. Hvorfor er dette et konsept du ønsket å utforske?

– Fordi å dra ut betyr mye for meg. Jeg har vært mye ute for å danse foran et stort anlegg sammen med vennene mine. Når jeg drar ut på klubb er det motivert av det samme drivet som sender meg ut i naturen, ut på sjøen eller andre eventyr. Å koble på heller enn av, oppleve intense følelser, være ett sted og bare der.

– «Å være helt ute» eller «å være ute av seg» er begge uttrykk for en feilkalibrering av det indre i forhold til det som faktisk er utenfor meg sjæl. Den motsetningen i språket er morsom, synes jeg. Ute har mange betydninger, så albumet vårt favner bredt tematisk. For å samle det, har vi hele veien holdt tråden til utelivet rød.

Fredrik Høyer elaborerer videre:

– Det henger også sammen med et ønske om å forstå og connecte med verden der ute. Ikke bare store globale strømninger utenfor vår kontroll, men å forstå deg, hun der, folk på gata. Både litterært og kunstnerisk sett, men også på et metaplan hvor både jeg og Bendik driver med kunstorienterte prosjekter som er litt underground og introverte i form og sjanger. Vi ville lage noe som var mer henvendende og konfronterende, rettet direkte mot lytterne.

Et arsenal av gjestepoeter

Utover Bednik Baksaas og Fredrik Høyer inkluderer bidragsyterne: Eivind «Ivan Ave» Øygarden, Kjersti Wøien Håland, Amalie Kasin Lerstang, Alexander Fallo, Evelyn Rasmussen Osazuwa, Sofia Srour, Sebastian Warholm, Kristine Utne Stiberg og Bertrand Besigye.

– Vi har invitert ni poeter fra vår generasjon til å bidra. Vi vil favne bredere enn bare oss sjæl, vi vil lage et testament til åssen det var å være unge folk i Norge rett før 2020. Da må vi ha et arsenal av gjestepoeter. Skal virkeligheten settes ord på, må det komme fra mer enn en kant. Det som er ute er det vi har til felles.

Nedenfor kan du se videoen til «Luk, 2:0-18». En gjenfortelling av juleevangeliet som tematisk differerer fra resten av sporene på prosjektet. Her er det Fredrik Høyer som har stått bak spakene.

–Denne teksten er litterært sett litt annerledes enn de andre tekstene på plata, som i de aller fleste tilfeller er skrevet av meg selv eller den respektive poeten, med egne formuleringer: Her har jeg ikke skrevet noe i tradisjonell forstand, men utelukkende klippet og limt, forteller Høyer.

– Jeg limte først inn Juleevangeliet, altså Lukas 2 kapittel 0-20, inn i et word-dokument, deretter limte jeg inn tre eller fire artikler fra VG.no om Syria og Midtøsten. Så sakset jeg det sammen, uten å legge til noe nytt. Det var interessant, og gjør at jeg ser på nyhetsspråket på en ny måte i dag. Men også Juleevangeliet, hva det faktisk handler om: det er på mange måter en politisk tekst som skildrer et nyhetsbilde. Man har bare lest og hørt det så mange ganger, at det ikke betyr noe lenger.

Videoen som akkompagnerer den slående teksten er i likhet med store deler av prosjektet resultatet av samarbeid.

– Jeg har ei venninne som har bodd i Betlehem denne høsten, Kristin Sunde. Jeg tok kontakt med henne angående å lage en video om Betlehem. Vi ville vise frem byen og menneskene i den. Hun begynte å sende meg små snutter hun skjøt med en iPhone. Rett og slett rett fra det dagliglivet hun levde. Jeg har selv klippet det sammen underveis, før vi møttes i Norge nå før jul og hadde en session. Og jeg må si at det ble skikkelig fint, avslutter Fredrik.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar