Linni mener at musikkvideoregissør Eivind Landsvik har fått ham til å forstå noe med sin egen musikk som han selv ikke så.
– Denne gangen prøvde jeg å lure meg halvveis unna.
Regissør Eivind Landsvik ser på Jonas Grieg, alias Linni, som svarer med et fårete glis.
– Det gikk ikke. Jeg fikk en mail tilbake der han latet som han ikke skjønte noe. Så snakka vi litt og jeg tenkte at okei, nå skal jeg bare gå i helt motsatt retning av den forrige.
Helt i motsatt retning gikk de også: Én location. Ett rom. 14 timer, rundt 20 mennesker. Vi møter regissør Eivind Landsvik og Linni for en prat om deres andre musikkvideoamarbeid, «Silkesvarten» som ble sluppet i dag.
Se videoen til «Silkesvarten» her:
Fra film til kabaret
– Jeg tenkte det hadde vært gøy å starte med å først få det til å se ut som det er en slags film, og så få det til å se ut som en klassisk performance-video. Så ville jeg avbryte den performancen med en kabaret. Aldri vende tilbake til den. På en måte er det en veldig tydelig idé. Veldig stram, all bildene var planlagt. Likevel, ikke en veldig catchy idé for folk flest, sier Landsvik. Uten å trekke på smilebåndet. Det er også en fysisk kabaret i videoen.
– Også var det viktig å ikke forholde seg til nerder som snakker om at på youtube så må du fange oppmerksomheten til folk på fem sekunder, og du derfor fylle på med så mange ulike bilder som mulig. For hvis alle musikkvideoer skal være sånn, så må jo en musikkvideo av at en person som går ned en gate på et tidspunkt fange oppmerksomheten din mer, enn alle de andre videoene med masse raske bilder. Det hadde vi mye av forrige gang.
Denne gang er mye inspirert av Jim Jarmusch.
– Han får kjedelige ting og dagligdagse ting til å se spennende ut.
– Ga meg større interesse for musikkvideo
– Det var så rart, og den atmosfæren du finner i videoen, den var i det rommet, forteller Linni.
– Jeg skulle ut og ta en sigg før dansescenen og var litt nervøs. Og da jeg gikk ut, så var det akkurat som å komme ut av en drøm. Det var en back to reality-ting som bare var helt spaced, med det der blasse lyset og fargene og de menneskene. Den dempede, lune atmosfæren liksom snek seg innpå. Da jeg stod ute og kulden slo meg trynet, tenke jeg at herregud, Eivind lurte oss inn dit, forteller Linni.
– Jeg synes denne videoen er mer interessant, denne er modigere. Her er det på en måte noe som er vanskeligere å gripe, men det for meg gjør at jeg har desto mer lyst til å gjenoppsøke det.
Men samarbeidet med Linni og Eivind Landsvik starta som du allerede med videoen til «Eiar» fra 2017.
– Jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde sjekket ut noen videoer han hadde ute på vimeo som jeg likte. Og håper han ville fortsette i den retningen, forteller Linni.
– Vi brukte tre effektive dager der vi føyk rundt. Jeg ante ikke hva vi gjorde, bare fulgt de. Så fikk jeg resultatet senere. Det bidro veldig til å definere meg visuelt. Jeg visste hvor jeg ville ta lyden, men jeg visste ikke hvor jeg ville visuelt. Den var ikke så landet. Eivind har blitt til en stor inspirasjon for meg til hvor jeg ville være.
Se musikkvideoen til deres forrige video, «Eiar» her:
– Forelsket meg i ham
For Linni følte at Landvik ble mer som en visuell veiviser.
– Han lærte meg mye om hvor bra bilder kan være og hvordan det kan komplementere musikk. Eivind har gitt meg større interesse for musikkvideo. Han bare fikk meg til å forstå noe med min egen musikk, da jeg så de bildene han skapte til musikken min. Han fikk meg til å se noe jeg ikke selv så. Så da bare forelsket jeg meg i ham og det han gjorde.
– Jeg hadde litt samme opplevelse, sier Eivind Landsvik selv.
– Jeg var drittlei video, og har ikke vært så opptatt av musikkvideo, heller. Jeg så masse på MTV da jeg var kid, og elsket det, men det er alltid film jeg har brydd meg mest om.
Men det var frem til Linni sendte ham den første mailen, med link til et album. Han tror han kanskje beit litt på, fordi det kom litt uventet. Han satte det på, og hørte gjennom. Gikk en tur og hørte gjennom på nytt.
– Tom og ferdig
– Det var egentlig en skit der han bare prata som gjorde at jeg fikk masse bilder i hodet. Og så prøvde jeg vri meg unna ved å lage en idé til den skiten. De likte det, men så måtte vi ha en låt, da tok vi den låta jeg likte best. Så lagde vi en musikkvideo utifra det universet som var skapt til den skiten. Det viste seg jo å funke bra.
Men det visste ikke Landsvik på det tidspunktet.
– Før jeg fikk den mailen, var jeg tom og ferdig. Så fikk jeg mye inspirasjon av det albumet. Jeg oppdaga at tidligere hadde jeg latt begrensninger ødelegge alt for meg. Jeg tror på en eller annen måte at jeg klarte å utnytte det at vi hadde så mye begrensinger.
Landsvik er mest interessert i å lage en vibe, enn konkrete konsepter.
– Det er jo visuelle konsepter jeg lager, men sjelden ideer som er lette å pitche med få ord. Det er sjelden at jeg har en smart idé, avslutter han med et lite flir.
