Alvorlig talt

Stengte trikkedører. Vi ringte den ansvarlige bak djevelskapen

Alle som reiser kollektivt i hovedstaden har stilt seg spørsmålet før: Hvorfor i all verden har de stengt de bakerste dørene på samtlige Oslotrikker? Vi ringte kommunikasjonssjefen i Oslo Sporveier, Cato Asperud.

Årets første mandag! Om vi stiller motiverte opp på jobb klokken ni denne morgenen. Og veien dit, den var nesten perfekt.

Det eneste unntaket, var øyeblikket da vi skulle gå av trikken: Atter en barnevogn er i ferd med å bli løftet ut gjennom den midtre utgangen. Ja, for trikken må jo ha trapper! Og folk mååå jo føde barn!!!!!

Vi velger å gå fremst i vogna, for å bruke utgangen der i stedet. Men sjåføren åpner ikke engang døra. Han sier heller ingen ting, men gir oss blikket. «Denne døra er kun for påstigende, og det vet du jææææææææævla godt»-blikket.

Nei, vel, ikke denne gangen heller. Touché! For det visste jeg jo faktisk jæææææævla godt. Hø, hø! Ha en fin dag, trikkesjåfør! Jeg bruker den bakre utgangen, jeg, da! Selv om ethvert steg mot den føles pent lite nødvendig. Det tenker nok du også, der du er fullstendig klar over at du bare er en knapp unna å være grei mot meg. Mellom deg og meg, trikkesjef, denne telepatiske dialogen vi nå fører!

Atter en arbeidsdag er gått, og ved neste trikketur velger vi bakdøra. Løpende etter den, for å rekke #Dax18. Men nei, i stedet får vi følgende beskjed fra rumpa på trikken, i det den forsvinner i horisonten:

Døren er stengt. The door is closed. Vennligst benytt neste dør. Please use the other door.

Hvem er ansvarlig for dette, og hvor bor vedkommende? Hva blir det neste? Tredje verdenskrig? Hvorfor snør det nå?!

Vi ser oss nødt til å ringe kommunikasjonssjefen i Oslo Sporveier.

– Ja, hallo?

– Hvorfor i huleste er den bakerste døra på samtlige Oslotrikker stengt?

– Jeg må korrigere litt på premisset her. Det gjelder ikke alle trikker, men noen.

– Det gjaldt den trikken jeg skulle rekke i dag!

– Det må jeg bare beklage. Vil du ha langversjonen?

– Ja, takk!

– Vi har to ulike trikketyper. Den ene, som på fagspråket heter SL79, som kom til Oslo i årene mellom 1981 og -89. Disse har vi 40 av. Så har vi 32 stykker SL95. Også kjent som Italiatrikken. For noen kjent som 13-trikken.

– Kortversjonen, takk!

– Ja. Det du snakker om, de stengte dørene, det gjelder den første trikken. SL79. Ikke engang alle, men noen av dem. Disse ble levert i to serier, der den første serien i senere tid har blitt funnet med en feil.

– Tell med about it!

– Dette er i sammenheng med at dørstyringen og klemsikringen ikke fungerte som de skulle. Dørene skal åpne seg når de møter motstand, men på den første leveransen av SL79-trikkene, har vi merket at det var en svakhet. Ikke en systemfeil, men noen dører som ikke gikk opp da de møtte motstand.

– Så folk mistet armene?

– Nei, det stemmer ikke.

– OK, men nå mister vi jo dørene!

– Belgområdet, som er trygt å klemmes i, er på totalt mellom 12 og 14 centimeter. Det ville ikke skjedd noe annet enn at dørene ikke ville gått opp igjen, dersom du ble satt i klem. Det ville kanskje gjort vondt. Så vi besluttet å stenge dørene.

– Og utredningen kommer når?

– Det satte vi i gang med med en gang. Disse trikkene er så gamle nå, at vi ikke bare kan gå på Clas Ohlson og kjøpe ny lufttrykksdørbelg.

– Hva i all verden er det?

– Se for deg hageslange. Vi har sikret dørene med to slike på hver side, slik at det ikke vil være så fryktelig farlig å komme i klem. Dørene består av to lufttrykksdørbelger, altså to myke kanter på hver side av døra som møter hverandre for mykere landing.

– Kan dere ikke bare lage nye?

– Vi ringte jo altså en ingeniør, og lette etter gode løsninger for erstatning. Siden utbedringen begynte i fjor høst, har vi nå kommet ganske langt, og det er bare noen få trikker igjen der dette gjelder.

– Når startet det?

– Nå spør du vanskelig. Jeg har ikke de datoene foran meg. Vi snakker om i fjor høst.

– Hvordan oppdaget dere feilen?

– Det er en rutinekontroll av alle trikkene før de starter å kjøre på morgenen, og før hver trikkesjåfør tar over. Den på morgenen inneholder flere tester. Bremser, strøsand …

– Strøsand?

– Når det er glatt på skinnene, er trikkene utstyrt med slik teknologi at den slipper ned sand foran hjulene, for å skape friksjon ved bråbrems.

– Stilig!

– Jepp. Dette kontrolleres daglig. Inkludert dette med dørene, og klemsikring. Slik oppdaget vi feilen, i en såkalt S-merket rutinekontroll. S for sikkerhet! Når vi finner ulike sikkerhetstrusler, som denne, så ettergår vi det. Her så vi det som nødvendig å gå inn for tiltak og å finne en løsning.

– Så det er ingen heksejakt etter de som stadig kommer for sent?

– Det har ingen ting med det å gjøre. Det har med sikkerhet å gjøre. Så ber vi om forståelse, da, for at disse trikkene har blitt en del år gamle.

– Hvordan går det med de nye trikkene?

– Der er status at vi nå er inne i en sånn … det som heter designfase!

– Ja-ha, sånn, ja!

– Da avtalen ble signert, så var veldig mye av trikken definert, hva gjelder teknikk, lengde, antall dører, og så videre. Og så er det da en del som vi kan påvirke hva gjelder design. Man kan gjøre ting med karosseriet, men ikke med det tekniske inni. Så der er vi nå. Så kan vi også se på dette med interiør og hvordan dette skal se ut.

– Det viktigste, spør du meg.

– Deriblant også eksempelvis tilgjengelighet for funksjonshemmede. Bevegelseshemmede, svaksynte og alle andre. Der er vi i en tett dialog for å legge til rette for at dette også blir tilgjengelig for alle.

– OK!

– Ja, der er vi nå, i alle fall frem til sommeren. Rundt sommeren 2020 skal det komme to ferdigproduserte trikker til Oslo. De skal gjennom en rekke tester på både sommeren og vinteren for å være sikre på at den takler norske forhold. Snø er ikke utfordringen for en trikk, mer et kuldeforhold. Så kommer de på løpende bånd etter det.

– Takk!

Ingen skal ha blitt skadet under hendelsen.

Nyheter