Se opp for Sticky Icky

Grusomhetens duo

Hør låtpremiere fra den hittil ukjente vokaltechnoduoen som går fra norsk tettskog til internett for å gi deg pervers klubbmusikk med slemme budskap.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Sticky Icky er duoen du må høre på nå.

– Jeg er rastløs, drittlei og kjeder meg sykt her jeg bor, sier musikkprodusent og videregåendeelev Fredrik Veiga (18) fra Åsgårdstrand.

– Lol, legger han til.

Sammen med kunststudenten og frilansjournalisten Ayca Lingaas (20) fra Hønefoss har de forent krefter og lansert bangeren «Superwoman», det tilhørende artistnavnet Sticky Icky og en Instagramprofil som ikke sier mer enn en spyende emoji.

– Det skjedde skumle ting på Halloween i fjor, sier Lingaas.

Annonse

Blant annet dukket Sticky Icky opp fra intet, eller rettere sagt fra forskjellige tettskoger på østlandet, hvor de to hodene bak vokaltechnoduoen bor, hjemme med sine foreldre.

– Det var vel faktisk samme tidsperiode som vi uttrykte vår gjensidige hengivelse overfor hverandres lyder på SoundCloud, så man kan si vi gikk fort frem herfra, sier Lingaas (20).

(Foto: Fabian Fjeldvik.)

Avslag fra Kunnskapsdepartementet

Siden har de lansert én eneste til låt. Der «Superwoman» er durende bassmelodier, aggressive skarptrommer, sjokkerende gitar og kjedsomme vokaler, har «Molotov Cocktail» et noe varmere, mer analogt og mer lekent lydbilde.

– Vi lager jo bare rar og catchy klubbmusikk, og så får det som skjer skje. Det er i alle fall gøy at folk begynner å legge merke til det, sier Lingaas.

Og det er ytterst sjeldent innsendte pressemeldinger får gjennomslag i Subjekt. Med sine under 2.000 avspillinger og 106 følgere på Instagram, er det heller ingen nyhetsverdi rundt Sticky Icky. Men ettersom techno som sjanger har blitt allemannseie og Sticky Icky-produksjonene gjennomgående er syrlig fete, velger vi å åpne søppelposten i det vi mottar tilbud om premiere på Sticky Ickys nyeste låt, «Mean Girl», her i Subjekt.

– Vi prøvde oss først på å få til en konsert hos Kunnskapsdepartementet, men vi var dessverre ikke helt det de var på jakt etter.

– Haha, hæ?

– Den historien hadde jeg ingen kjennskap til før nå, sier Veiga.

Lingaas til unnsetning:

– Et innlegg dukket opp i Facebook-feeden min hvor de etterlyste et musikalsk innslag, «noe med fart i», til en eller annen greie nå januar. Vi pitchet oss selv, men tydeligvis var det for mye fart i våre greier?

– OK, så dere går for hva som helst?

– Nei, men kunnskap er kult! Og vi ville spille der fordi vi ikke er redde for staten, og derfor burde ikke staten være redde for oss.

– OK.

– Det hadde vært en kjempegøy generalprøve før den kommende gigen i februar.

Hør låtpremiere: Sticky Icky – Mean Girl

Mobbing fra mobberens perspektiv

23. februar spiller de sin første konsert i Tønsberg. Nå premierer de sin andre tredje, «Mean Girl», her i Subjekt.

– Hva er dette for en låt?

– Det er den slemmeste låta vi har til nå. Forestill deg hun kjipt populære jenta på ungdomsskolen eller videregående, bare enda verre. «Mean Girl» er inspirert av hun blonde i «Mean Girls».

– Filmen fra 2004, altså. Var dere engang født da?

– Nei, vi begge spilte trommer i livmoren til mødrene våres, sier Lingaas.

Alt var så mye bedre før, ledder Veiga til.

– Hva var så inspirerende med den filmen?

– Dette er slemme jenter som ikke prøver å være snille engang. Men de later som om de har … Om ikke gode, så ærlige, intensjoner. Vi synes ikke slike folk er fete, og dette er ingen hyllest, men en fortelling om mobbere fra mobberens perspektiv.

– Slemt.

– Ja, alle sanger må ikke være snille. For oss er Sticky Icky kreativ utfoldelse. Og å lage bangers, da.

Dette i en tid hvor radioen «bare spiller musikk som skal få deg til å føle deg bra», mener hun.

– Samtidig håper vi selvfølgelig at de som lytter ikke tror vi er drittsekker. Selv om man vil digge til rytmene betyr det ikke at man vil være eller digger den som synges om. Jenta høres jo kjempefæl ut!

(Foto: Fabian Fjeldvik.)

Twerket siden barnehagen

– Hvordan begynte dere å produsere musikk?

– Uansett hvor mye vi flyttet i barndommen, satte stefaren min alltid opp et hjemmemekka musikkstudio hvor han fikk meg til å jamme. Enten med ham, eller alene, sier Lingaas, som videre forteller om sine første CD-er:

– Gorillaz, Amy Diamond, The Clash, Manu Chao, Madonna, ABBA, Scissor Sisters og U2. Jeg twerket på trappesatsen til Aretha Franklin i barnehagealder.

Da hun var blitt så gammel som ni, hadde hun følgende livsmandat:

– Jeg prøvde å overtale vennene mine om at Sex Pistols var ekte punk, i motsetning til Green Day, samtidig hørte jeg på Tokio Hotel. Bestevenninnen min og jeg skulle ha band, men det gikk ikke fordi begge ville være trommiser. På slutten av ungdomsskolen oppdaget jeg SoundCloud og hip hop, så jeg begynte å lage RnB og Amy Winehouse-covre. Det siste året har jeg bare prøvd å spille rolig gitar og synge svært lavt.

Fredrik Veiga, på sin side:

– Jeg kunne skrevet en bok om dette, men den største grunnen til at jeg begynte å produsere musikk var vel fordi jeg er ensom 🙁

F.

– Takk. Jeg er rastløs og bare kjeder meg sykt mye her jeg bor. Har også vokst opp med foreldre som hele tiden har delt kunst og musikk med meg så lenge jeg kan huske, så interessen og engasjementet ovenfra har for så vidt definert meg.

– Lol, legger han til.

– Jeg har heller aldri hatt noen å spille i band med, så jeg innså kjapt at jeg bare måtte gjøre alt selv. Det er utallige artister, produsenter, bølger og så videre som har hatt stor innflytelse på meg, men hvis jeg absolutt må nevne noen så må jeg ta med Talking Heads, Sonic Youth, The Knife, Psychic TV, Throbbing Gristle, Death Grips, MF DOOM, Kraftwerk, AFX, Playboi Carti, Young Thug, Nitzer Ebb, Britney Spears, Velvet Underground, Crystal Castles, Terry Riley, Massive Attack, Portishead, The Soft Moon, Grimes, Suicide, John Coltrane, Björk, underground techno og egentlig bare klubbmusikk generelt?

– Ikke flere?

– Hmm, jo, Musique Concrete og Spiritual Jazz B-)

Men det er ikke før de to siste årene at de begge begynte å produsere musikk.

– Er dere aktuelle med noe annet?

– Jeg har en dvalende sommerlåt med MRD og synger på en Pen Gutt-sang, sier Lingaas.

– Jeg har et par wacky Soundcloud-tunes og ga ut et selvtitulert album i fjor, men det er ikke så viktig, hehe, sier Veiga.

(Foto: Fabian Fjeldvik.)

Distanseforhold

– Hvordan møttes dere?

– Sosiale medier, sier Veiga.

Han presiserer:

– SoundCloud og Insta. Men vi må jo si at det har spilt en rolle at vi har felles venner.

– Hvordan foregår samarbeidene?

– Jeg mekker beats 24/7 og presenterer de aller feteste for Ayca. Deretter skriver hun catchy og gøyale tekster til dem som er beyond my brain capacity!

– Ja, så har vi har et langdistanseforhold siden Fredrik bor i Tønsberg og jeg i skogen med foreldrene mine, men vi holder ut, tror jeg? Hadde kanskje gjort det litt enklere å lage musikk hvis vi var nærmere, det blir mye frem og tilbake på Messenger og utallige Google Disk-fildelinger.

– Haha, har dere engang møttes IRL?

– Foreløpig bare gjennom hologram.

– Ha. Hvilke softwares og hardwares bruker dere, da?

– Jeg har brukt GarageBand og Audacity siden barneskolen, hehe. Vil ikke lenger skryte av å ta opp vokal rett inn på mobilen, for nå gjør alle det!

– Nei, bra du droppet det helt! Og du, Fredrik?

– Ableton Live 4 life. Og alt av hardware som jeg får tak i. Har en Mexico Telecaster, diverse fx-pedaler, en microKORG, en TE PO-32, en Roland R8 som jeg fortsatt ikke helt vet hvordan jeg bruker og en Korg Poly-800 fra ’83!

– Jeg kjøper nesten bare brukt og liker litt ukonvensjonelle ting som ikke nødvendigvis alle andre bruker kombinert med fantastisk moderne teknologi! 😀

(Foto: Fabian Fjeldvik.)

Ikke bare slemme

– Hva legger dere i «Sticky Icky», hehe?

– Ikke weed eller sperm i hvert fall!

– OK.

– Det er et fengende navn, har en morsom ordlyd og det hadde vært gøy å redefinere betydningen eller gi det en tredje betydning. Vi er i tillegg litt ekle og klissete. Navnet i caps lock, STICKY ICKY, er forlokkende på grunn av at det ser prangende POW ut og er nesten litt ubehagelig for øyet, sier Lingaas, som også har studert noen år på kreativ markedskommunikasjon.

Veiga:

– Det er bare catchy og betyr for så vidt ingenting.

Håpte han.

– Okei, ja, og det er også litt gøy å vite at folk som eventuelt googler oss snubler over noen sjuke Urban Dictionary-definisjoner. Litt som hvis du googler hva «Death Grips» egentlig er slang for 😛

Vi googler:

«A non-medical condition, where a male who excessively masturbates develops callouses on his penis. The penis callouses begin to numb the penis head and causes the penis to become less sensitive to touch via genitals, mouth or hand.»

– Er dere gjennomgående så perverse?

– Ja, det også, sier Veiga.

– Jeg tror at dette er grunnen til at Kunnskapsdepartementet ikke ville ha oss, sier Lingaas.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar