Samefolkets dag

God utsikt for samisk samtidskunst

Merja Helander
Merja Helander
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Kunst under bakken: På samefolkets dag ønsker Kristoffer Dolmen (45) seg et permanent museum for det som er verdens største samiske kunstsamling. Det er ikke så fjernt lenger, hevder direktøren for Samisk senter for samtidskunst.

Det har lenge vært arbeidet for å etablere et eget kunstmuseum for samisk kunst i Norge. I så fall i Karasjok, en kommune med verdens største samling av samisk kunst i eget kunstmagasin. Og det vokser.

– Sametinget har avsatt årlige midler til innkjøp, og i tillegg kan det ha tilkommet gaver og deponeringer. Dette er en ekstremt viktig samling og har et internasjonalt perspektiv med kunstnere for hele Sápmi, sier Kristoffer Dolmen (45).

Han er den nye direktøren for Sámi Dáiddaguovddás, eller Samisk senter for samtidskunst (SDG), i Karasjok, og tror at all denne kunsten snart vil få et permanent hjem:

– Fra politisk hold kommer det gode signaler. Jeg vet det pågår en prosess som både Statsbygg og Sametinget er involvert i, så det er bare å håpe på fortgang.

Annonse

– Hvorfor tar det så lang tid?

– Noen ganger tar ting tid. Det tok til sammenligning flere tiår å få reist Hamsunsenteret på Hamarøy, noe som ble en enorm suksess. Det vet jeg at også et samisk kunstmuseum vil bli.

I fjor ble Kristoffer Dolmen ble ansatt som SDGs nye direktør, i en åremålsstilling på fire år. (Foto: Dan Mariner.)

Stor feiring av nasjonaldagen i dag

I dag er det Samenes nasjonaldag, også kjent som Samefolkets dag. I anledningen er det duket opp for et heldagsprogram på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok, som ble grunnlagt i 1986 av Samisk kunstnerforbund. Direktøren håper folk tar turen til kunstsenteret, hvor de har planlagt et spesielt opplegg for å markere nasjonaldagen:

– Akkurat nå viser vi en utstilling i samarbeid med museet her i Karasjok, RiddoDuottarMuseat. Den har fokus på skulptur, installasjon og objekter med blant annet kunstnere som Iver Jåks, Randi Marainen, Maj-Lis Skaltje og Aage Gaup, som alle er innlånt fra kunstmagasinets samling.

Noen av de mest anerkjente samiske kunstnerne, altså.

– I tillegg til utstillingen som allerede står, kommer vi til å vise den prisbelønte filmen «Birds in the Earth» av kunstneren Marja Helander, som går sin seiersgang til mange internasjonale filmfestivaler i disse dager.

SDG til Oslo

– Våre to store utstillingssaler er stramme og rene og gir kunsten gode visningsvilkår, sier han.

Kunstsenteret huser et av de største utstillingslokalene i Nord-Norge viet til samtidskunst. Det gjør dem til et ressurssenter for samisk kunst og kultur, som også driver med omfattende utstillings- og programvirksomhet med fokus på samtidskunst av samiske kunstnere fra Norge, Sverige og Finland.

– Det samiske språket står også sentralt hos oss. Vi har samisk talende ansatte og møter vårt publikum med samisk eller norsk, alt etter hva de snakker.

Men nå har de enda flere planer:

– Vi ønsker å komme mer ut av Karasjok. Allerede nå har vi planlagt utstillinger som skal vises i Kirkenes, Hamarøy, Mosjøen, Sandnessjøen, Bodø, Tromsø, Oslo og Bergen i 2019 og 2020, sier Dolmen, som ble ansatt som ny direktør for SDG i fjor sommer.

– Så flere kommer til å se utstillingen produsert av oss de neste to årene.

De kommende årene vil kunstsenteret jobbe med større egenproduserte utstillinger. Blant disse vil vi kunne oppleve arbeider av poet og billedkunstner Synnøve Persen, som i fjor mottok Kulturrådets ærespris for hennes lange kunstneriske virke, og hennes innsats for å løfte samisk kunst, språk og identitet.

Sámi Dáiddaguovddás rommer et av Nord-Norges største lokaler for samtidskunst. (Foto: Anita Bjørnback.)

Gis bort

Men akkurat i dag har du muligheten til å gå hjem fra SDG med et kupp:

– Vi har ryddet på bakrommet og funnet mange tidligere utgitte kataloger, trykksaker og postkort som vi i dag gir bort til de som ønsker å fordype seg i samisk kunst, sier han.

– Alt dette kan nytes med deilige kaker og kaffe.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar