Mimedyr mestrer kunststykket å holde lytteren tilfredsstilt og interessert gjennom en allsidig og eksperimentell progreise.
★ ★ ★ ★ ★ ☆
Er de islandske? Svenske, kanskje?
Nei, norske. Det er fascinerende lite informasjon å finne om om Sørlandsprogbandet Mimedyr på internett. Vi fant ikke engang et bilde. Er dette bevisst for å heve mystikken til bandet?
Ikke vet vi, men etter litt fram og tilbake får vi tak i mer info: Medlemmene har tidligere spilt i band som Magazine Chin, Digression og Echo of Silence. Som Mimedyr har de holdt det gående i fire år og med base i Kristiansand.
Gjennom debutalbumet «Mínym» (Acid Valley Records) tar Mimedyr oss med på en fire (!) spor «kort», men enda lang, musikalsk reise som byr på eksperimentelle krumspring, elegante passasjer, men også øyeblikk med støy og nesten-metal.
Sammen med produsent Eirik Sten Syrdalen har bandet laget et luftig og organisk lydbilde som kler musikken svært godt. Spesielt trommelyden er tørr, tight og punchy og danner sammen med bassen et helstøpt og levende komp.
Lytt til «Mínym» her:
Utvider og utfordrer
Norsk prog er en kuriositet, må man vel nesten si. Og spesielt nå til dags. Jeg skal innrømme at jeg ikke er alt for godt kjent i sjangeren. Saft og Junipher Green er de jeg kan huske å ha hørt, sånn på stående fot.
Mimedyr er likevel så allsidige at de utvider begrepet «progressiv rock». Her hører man elementer av Mike Pattons eksperimentale helter Mr. Bungle, hint av Iron Maiden og stemninger som kan minne om The Beatles’ fantastiske finale: «Abbey Road».
De klarer også å sy sammen låtene slik at progresjonen føles naturlig. Det går en rød tråd gjennom hele skiva, samtidig som det kommer overraskende og eksplosive vendinger i form av bråe taktskifter, nærmest kakofoniske hardtslående vendinger og delikate små drypp av gitar og piano.
Holder fokus
I det litt over 26 minutters lange avslutningsnummeret, tittelkuttet «Mínym» viser de også at Mimedyr har en dugelig dose hardrock i seg, noe jeg skulle ønske enda litt mer av. Samtidig skal det sies at effekten fungerer så bra som den gjør, nettopp fordi de glimter til med dette når man kanskje minst venter det.
Med ett dukker det opp et riff som sender tankene i retning Motorpsychos «Feedtime» fra deres «Demon Box», uten at det føles ut som tyveri. Herlig!
Espen Christiansen, Gunnar Myhre, Kjetil Lund og Brynjar Nilsen Lid viser med «Mínym» spilleglede, lekenhet og en passe porsjon humor med en solid førsteutgivelse. Tidvis groovy, tidvis jazzete og alltid fokusert. Et band det blir spennende å følge videre med på.
