God kuratering

En viktig påminnelse i en tid preget av politisk splittelse mellom øst og vest

Munchmuseet/Ove Kvavik
Munchmuseet/Ove Kvavik
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Selv for et trent øye kan det være vanskelig å skille mellom nordisk og russisk kunst fra det forrige århundreskiftet. Slik kan god kuratering minne oss på vår sterke kulturhistoriske relasjon til Russland, skriver Subjekts kunstredaktør.

Nå har du mulighet til å se virkelig stor russisk kunst på Munchmuseet. For med Edvard Munchs navn i seg, har Oslo kommunes nærmest forvitrende museumsbygg fått låne store verk fra det statlige Tretjakovgalleriet i Russland, noe som nå vises opp mot Edvard Munchs arbeider i den nye utstillingen på Munchmuseet: «Svaneprinsessen».

Stort møter stort, og det oppleves nærmest overveldende å bevege seg rundt i Munchmuseets nye utstilling. «Svaneprinsessen» er den første av en serie på tre med fokus på russisk kunst, der denne – og første – har fokusert på tidsperioden 1880 til 1910, det forrige århundreskiftet, som Munchmuseet-kurator Kari J. Brandtzæg kanskje ikke så tilfeldig skrev doktoravhandling om.

Godt over hundre arbeider av både nordiske og russiske kunstnere er presentert, og tett i tett henger det malerier i varierende størrelser og innramminger. En smule kaotisk, kanskje, men som reddes inn av et lekkert utstillingsdesign, som gjør det hele til en fryd å utforske.

De ulike rommene preges av elegante farger, som for anledningen er tematisk oppdelt. I vår søken etter å beskrive stemningen i lokalet, kan vi nok lande på herskapelig.

Annonse
Utstillingen «Svaneprinsessen» er et samarbeid mellom Munchmuseet og Det statlige Tretjakovgalleriet i Moskva. (Foto: Munchmuseet/Ove Kvavik.)

Bygger broer

Utstillingens hensikt er å sette russisk kunst i et nordisk perspektiv. I en tid hvor nyhetsbildet gjerne fremhever ulikhetene mellom oss og vår kolossale nabo i øst, ønsker Munchmuseet og Det statlige Tretjakovgalleriet i Moskva å ta oss tilbake i historien for å vise en relasjon på det mer mellommenneskelige og kulturelle nivå.

Det blir fort mye å ta innover seg. Allerede når vi vandrer rundt i utstillingens første rom. med tematikken «Bonden er den nye helten», og det andre, med temaet «Kunstnerne vender hjem». Fremstillinger av bønder, grønne landskaper, vikingskip og eldre byer sklir inn i hverandre.

For et utrent øye er det ikke åpenbart hva som er nordisk og hva som er russisk – og det er nettopp her den felles historien fremtrer, og bringer oss nærmere et naboland som vi ofte føler stor avstand til.

Kunsten vitner om en felles bakgrunn. Russiske kunstnere reiste også til land som Frankrike for å la seg inspirere. Men etter et opphold i utlandet lå det et ønske hos både nordiske og russiske kunstnere å finne tilbake til deres opphav, gjennom utforskning av fenomener som folkekunst, myter, legender og gammel byggeskikk.

Jelena Polenova var en del av Abramtsevo-kolonien, sammen med andre sentrale russiske kunstnere fra denne perioden. Kunstnerkolonien har mange likhetstrekk med Lysakerkretsen i Norge, med kunstnere som Gerhard Munthe og Erik Werenkiold. (Foto: Munchmuseet/Ove Kvavik.)

Eventyrlig kunst

Det er med nysgjerrighet og fascinasjon at vi beveger oss videre inn i lokalet. Den russiske kunstneren Jelena Polenova leder oss inn i det som har fått navnet «Eventyrrommet», med sine yndige blomstermaleri hengende langs veggen.

Rommet vi trer inn i oppleves som en fortelling om hvordan nordiske og russiske kunstnere simultant utviklet et mer dekorativt uttrykk, med interesse for myter og folkeeventyr.

Polenova er sterkt representert i utstillingsrommet, og man skjønner at hun har hatt en eminent rolle i den russiske kunsthistorien. At hun også er satt i dialog med store, norske kunstnere som Gerhard Munthe, Teodor Kittelsen og Erik Werenskiold, forsterker dette inntrykket. I likhet med dem, satte også hun form og farge på kjente eventyrfortellinger.

I sin tid brøt hun med realismen, og ble en pioner innen utviklingen av en russisk variant av art nouveau, eller jugendstil – denne dekorative stilen preget av svungende linjer særlig inspirerte av blomster og planter.

Vi ser utviklingen hennes fra en direkte og fortellende form i små eventyrillustrasjoner, til et enklere og ornamentalt uttrykk hvor eventyrfortellingen ligger mer latent. Særlig fremtrer dette i det vakre bilde «Ildfuglen» fra 1898, basert på en legende om en fugl hvis fjær gir lykke og fremgang. Fuglen smelter inn i bakgrunnens dekorative detaljer og kalde blå- og gråtoner, og bærer preg av en mystikk som korresponderer med resten av rommet.

I 1894 la kunstneren Konstantin Korovin ut på en reise som gikk først fra Moskva til Akrhhangelsk og Murmansk, og deretter til Nordkapp og videre til Trondheim. (Foto: Munchmuseet/Ove Kvavik.)

Hyllest til nord

«Eventyrrommet»s mylder av dekorative fremstillinger av myter og legender, brytes av monumentale skildringer av jordas nordligste områder. Bølgene i Konstantin Korovin sitt verk «Fiske på Murmanhavet» fra 1896 slår mot oss når vi entrer neste rom.

Menn i båter kjemper mot havets ekstreme krefter. I bakgrunnen skimter man isbreer, og havets aggressive og kalde fremstilling frembringer på mange måter de samme følelsene det virkelige havet kan – følelsen av å være liten og skjør.

Korovins naturskildringer er storslagne, og gjør seg godt i rommet som har fått den passende tittelen «Lengselen mot nord». Veggenes kjølige farge bygger opp under arbeidenes nordlige lys og vakre fremstillinger av vinterlandskap, som er skildringer fra kunstnerens egen reise i nordområdene.

Det er altså ikke mangel på imponerende kunstverk å oppleve når kunstinstitusjoner som Munchmuseet og Tretjakovgalleriet slår seg sammen. Sammensetningen av nordiske og russiske kunstnere vitner om et møysommelig arbeid, og åpner for en spennende dialog i en tid hvor det føles høyst nødvendig.

«Svaneprinsessen» er absolutt en utstilling som verdt å få med seg. Men sett av litt ekstra tid, og ta deg en kaffe i kaféen etterpå, for museumsryggen trykker på i det man litt svimlende trer ut av kunstlabyrinten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar