EP-aktuelle Slincraze:

– Vi blir forbanna når samer utsettes for rasisme, men flere av oss er rasister selv

Mads Suhr Pettersen
Mads Suhr Pettersen
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Rapperen SlinCraze tar et oppgjør med tabuer innad i det samiske miljøet. Slik skal han motkjempe samisk machokultur, homohets, rasisme og annet grums «fra steinalderen».

Han har drevet med rap siden han var 14, og den gang var han tidenes yngste artist som hadde opptrådt på Bylarm noensinne. I år har han selskap med Machomayne, også 14, men SlinCraze fra Mazé utafor Kautokeino har i tillegg rukket å sørge for at samisk rap har blitt stuereint.

På den måten har 28-åringen også blitt en viktig stemme i det samiske miljøet på tvers av de geografiske grensene, men ikke uten motstand. Nå er han ute med ny EP, hvor han gjerne omfavner sin rolle som det samiske raptrollet.

I alle fall ingen hykler

Nå er rapperen, hvis virkelige navn er Nils-Rune Utsi (28), aktuell med sin femte EP. «Jesus Kristus» inneholder flere spor på norsk, i tillegg til samisk, selvsagt:

– Først og fremst fordi jeg har lyst til å nå bredere ut til flere folk. Invitere flere inn i mitt univers og mine tekster, og fortelle litt om hvordan det er i nord.

Annonse

– Det andre er at det er utfordrende for meg å skrive på et språk jeg normalt ikke skriver på. Og jeg liker å utfordre meg selv. Men det å blande to offisielt godkjente norske språk, det er en fin ting å kunne gjøre, sier han.

Av låtene som er på norsk, er «Showboating» god gammaldags rapskryting, mens «Krigstrommer» er mer politisk igjen:

– Den er dedikert til Jovsset Ante Sara, sier han.

Saken er at reindriftssamen Jovsset Ante Sara i flere år har hatt en pågående sak mot staten. Landbruks- og matdepartementet mente at Sara, som livnærer seg på reindrift, skulle slakte nesten 40 prosent av sine 115 reinsdyr. 25-åringen svarte med å saksøke staten.

– Han vant flere runder, men tapte i Høyesterett. Nå er saken anket til FNs menneskerettighetskomité, men som Norge bare vil ignorere, forteller SlinCraze.

– Følte du at du måtte bidra?

– Ja. Jeg kan få saken ut til flere folk, og rappe om hvor hyklerske man er i dette landet.

– Hvordan da, mener du?

– Gjør noen narr av en muslimsk innvandrer, da blir det ramaskrik over hele linja. Mens det å gjøre narr av en same i kofte har blitt ok. Det er essensen i låta; at vi i Norge har en skikkelig hyklersk mentalitet.

Les også: Dette er saken mot Jovsset Ante Sara

(Foto: Mads Suhr Pettersen)

Det samiske raptrollet

– Du spiller på det å være en såkalt «stallu», som betyr troll, eller bad guy, på samisk. Hvorfor det?

– Det er mange måter man kan beskrive enn stallu på. Noen bruker det til å skremme barn, med historier om troll, og at det er en ondskapsfull skapning, ler han.

– Du sees på som ond?

– Ja. Innenfor samisk kultur sees jeg på som ond. Fordi jeg er en av få samiske rappere med kontroversielle utspill. Det har jeg bare akseptert, sier han, og fortsetter:

– Jeg vil lage musikk som er tankevekkende. Ta opp tabuer og ting som folk ikke vil eller tør å debattere. Det har ført til at folk innafor det samiske miljøet har sett på meg som en slem kar.

Det er vanskelig å kjenne igjen i de norske tekstene, men Slincrazes forklaring på dette, er at det er de låtene hvor han rapper på samisk at han er mest provoserende for det samiske miljøet:

– Mine låter på samisk er gjerne enda mer samfunnskritiske, og rettet mot det samiske folket. Vi er jo hyklerske som faen, vi óg. Vi blir kjempeforbanna når vi blir utsatt for rasisme, men så har jeg venner og bekjente som er rasister mot mørkhudete. At jeg påpeker det, det vil ikke folk godta. Vi skal være «perfekte» utad, sier Utsi.

Elefantene i rommet

Med sammfunnskritisk rap på samisk, evner SlinCraze å ta et konsentrert oppgjør internt i de samiske miljøene, og å peke ut de samiske elefantene i rommet. Deriblant temaer som mannssjåvinisme og overgrep mot kvinner:

– Dette er ting som alltid har vært tabu i det samiske miljøet, og som mange mener skal holdes innad i en familie. Det skal liksom ikke ut til verden. Og slik har samer holdt på i flere hundre år.

Men siden #metoo-bølgen begynte, har man snakket mer om temaet, forteller Utsi.

– Det er fint. Men det er mange som fortsatt lever litt i steinalderen her borte. Konservativt som fy, og med ei kirke som ikke vil ha kvinnelige prester, eller vie homofile par. Samtidig har du samisk machokultur som lenge vært sterk i vårt miljø, sier han.

– Hva tenker du selv om dette?

– Det er et paradoks at samene skal framstilles hele tiden, men bare som fine folk. Visse ting kan vi liksom bare ikke snakke om. Det er også derfor jeg tar på meg denne rollen som troll.

– Hver gang jeg gjør noe kontroversielt, blir det hata på og debattert og diskutert, mens når andre samiske kunstnere fronter de fine og stereotypiske tingene om samer, blir de enten hyllet eller ignorert. Selv om man i prinsippet gjør helt samme ting. Uttrykker seg.

– Kan det ha noe med formen du har valgt å gjøre? Rap er jo ofte ganske rett frem?

– Jeg tror det absolutt kan ha noe med saken å gjøre, ja. Jeg skriver ikke en fin roman, akkurat, og rap er ganske nytt som kulturelt uttrykk. Samisk rap har sikkert eksistert siden 2003, eller noe sånt.

– Hva tenker du om machokulturen selv?

– Den tar lang tid å bekjempe. Men det må gjøres ved å vise at det er greit for menn å ha følelser, og at det er greit å ha et åpent sinn om ting. Men det gjelder jo ikke bare her, i det samiske miljøet. Også det norske rap-miljøet er fortsatt ganske macho-prega og gammeldags.

– Big Daddy Karsten er den eneste norske rapperen som har kommet ut av skapet, noe som heller ikke er spesielt lenge siden. Ingen av de største rapperne som kunne tatt et større ansvar for det, går ikke ut og sier at de tar aktivt avstand fra å bruke negative ord om homofili, eller forsvarer kvinner, sier han.

– Og det er derfor du ikke ser meg i videoer med objektiverte damer i. Det er så latterlig, avslutter han med et flir.

«Jesu Kristus» er produsert av Tor Caspersen,  med unntak av«Krigstrommer» som er produsert av SNRK.

Hør EP-en her:

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar