Jan Kuhr
Kvinnedagen

La oss prate om kropp og sex. Igjen

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Og hvis du er mann, eller privilegert som i å kunne utføre aborter på tross av nemndas konklusjoner, betyr det ikke at du skal gi faen i abortloven som er med på å beskytte de svakeste av oss, skriver Ida Madsen Hestman.

«Forsvar selvbestemt abort. Fjern nemndene.» Slik lyder årets hovedparole i kvinnetoget, som ble vedtatt 31. januar i år. Den kunne like gjerne vært parolen for 1977, men enda et år må man altså kjempe for kvinners rett til frihet over egen kropp.

Menn og andre med makt virker å synes det er veldig vanskelig å gi kvinnen nettopp selvbestemmelsesrett. Det gjelder også P2-dokumentarist Espen Thoresen, som denne uka forsøkte å bagatellisere hva årets hovedparole faktisk handler om, ved å slå fast at «årets hovedparole i 8. mars-toget nok en gang er av liten eller ingen betydning for kvinner flest.» 

P-piller for menn

For Espen Thoresen kan det nok stemme at hovedparolen er av liten betydning, men det samme gjelder for eksempel sosialhjelp. Reiseforsikring. Vi betaler skatt og avgifter for å kunne leve liv hvor vi føler oss trygge. Det skaper tillit til helsevesenet, og følelsen av at legen vil deg vel. Ditt beste for din helse og sosiale situasjon.

Ja, tenk det, du. At det er det legen skal bry seg om: Din helse og situasjon.

Men dét er faktisk ikke så selvsagt, noe vi har sett flere eksempler på. For bare fem år siden ville regjeringen Solberg at fastleger skulle ha reservasjonsrett til å henvise kvinner til abort. 

Vi vet at kvinnekropp og kvinnehelse er marginalisert. I en rapport utarbeidet av Norske Kvinners Sanitetsforening og Kilden Kjønnsforskning, konstateres det at vi har mangelfull kunnskap om kvinnehelse.

Vi vet at kvinner lever lenger enn menn, men også at kvinner opplever mer sykdom. Kvinner har mer angst, depresjoner og kroniske lidelser enn menn, og er overrepresenterte i statistikken over langtidssykmeldinger og uføretrygd.

Her er det også naturlig å snakke om kvinnens seksuelle helse, og alt som har med vårt reproduksjonsorgan å gjøre. Se bare på hvor lite forskning og informasjon det finnes om bivirkningene som prevensjon gir, og det faktum at det kun er laget prevensjon for kvinner.

For nei, nordmenn flest bruker ikke kondom. Hvorfor har vi enda ikke fått p-piller for menn? Forskerne vil jo ikke engang forske på kvinner. Igjen heller på menn. Men fakta er: P-piller for menn kommer ikke på markedet fordi de gir dem redusert sexlyst, kviser og depresjon – altså de samme som for kvinner. Forskjellen er bare at når menn tar pillene, regnes bivirkningene som så alvorlige at ingen vil satse penger på dem. Tygg litt på den.

Når vi vet at kvinnehelse er marginalisert. Hva med abort som viktig del av ivaretakelse av kvinners psykiske og fysiske helse og sosiale situasjon?

Som i 1964

Da abort for første gang ble lovlig i 1964, var det nemndene som bestemte. Også den gang, hvorvidt en kvinne skulle tillates å bestemme over egen kropp. Det skulle være på medisinske, biologiske og humanitære kriterier: Hvis morens liv og helse var truet, ved fare for arvemessige skader hos fosteret, eller om graviditeten skyldtes voldtekt eller incest. Men å ta hensyn til sosiale kriterier, ble avvist. Den gang måtte en kvinne få en lege til å søke for seg, og dersom hun var gift, måtte mannen gi henne samtykke.

I et intervju med Forskning.no, forteller professor Kari Tove Elvbakken at abortsøknader ble vurdert av en nemnd som kunne innvilge abort. Nemndene ble raskt kritisert, blant annet fordi de ofte besto av menn, og det viste seg at synet på abort var svært ulikt i forskjellige deler av landet. Det var blant annet vanskeligere å få tillatelse i distriktene enn i Oslo. Det var også lettere for kvinner i høyere sosiale lag å få innvilget en abortsøknad, kan Elvbakken opplyse om. Hørtes dette ut som noe du har hørt om i nyere tid, sier du?

Året er 2019. Igjen står det om nemnden i hovedparolen for 8. mars-toget. Vi diskuterer igjen hvorvidt «sakkyndige» folk skal synse om og bestemme over din vagina. Altså nemnd over menneske, noe som bidrar til en fremmedgjøring av vår egen art.

Fortsatt en kamp

Så sent som i fjor brukte nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, muligheten til å endre abortloven som et argument for å gå inn i et samarbeid med dagens regjering. Ta den med i regnestykket over her, med at ingen gidder forske så mye på kvinnehelse.

Videre, er friheten til abort, når vi snakker om nemndene, et klassespørsmål. Vi må tilbake Einar Gerhardsens kjente linje om at «ingen skal lenger måtte stå med lua i hånda». Velferdsstaten bygger på at vi alle har rett til en hjelpende hånd.

Og bare fordi du er privilegert, og har mulighet til å gjennomføre en abort på tross av at en nemnd eller noe annet skulle komme i veien, så betyr det ikke at du skal gi faen i abortloven som er med på å beskytte de svakere stilte hos oss. Det gjelder også deg, hvis du er mann.

Den dagen prevensjon kommer uten bivirkninger, kan vi snakke mer utfyllende om abortlov, utover den at kvinner skal ha rett til å bestemme over sitt eget underliv.

Men først må vi snakke om at kvinners underliv og hva som er deres beste, det bør være alles interesse.

Det krever to

Hørt om låta av  The Hollies’ «He ain’t heavy, he’s my brother»? Tittelen er inspirert av boka «The Parables of Jesus» fra 1880-tallet, der det er en sekvens om ei lita jente som bærer på en stor unge. Noen som ser henne og ser at hun strever, spør om hun ikke er veldig sliten. Med overraskelse i blikket, svarer hun «No, he’s not heavy; he’s my brother».

Budskapet til låta eller dens tittel, handler om nestekjærlighet og at medmenneskelighet vil overvinne alt. For videre kommer følgende linjer som jeg mener man kan ta litt til ettertanke:

«If I’m laden at all /
I’m laden with sadness /
That everyone’s heart /
Isn’t filled with the gladness/
Of love for one another». 

Og med disse linjene håper jeg også jeg ser menn gå og viser støtte til sine medmennesker, fordi underlivet vårt – sexlivet vårt – det angår for faen både menn og kvinner. Man må tross alt være to for å lage barn. I mange tilfeller er man også to når man bestemmer seg for å ikke få et. Men man er altså ikke tre. Ingen ekstra nemd-person til å synse i mitt underliv, takk.