The Japanese House forlater pseudonymet og slår ut i full blomst. Nå er Amber Bain (23) ute med et ganske nært magisk debutalbum.
★ ★ ★ ★ ★ ☆
I internasjonale musikkmedier har The Japanese House lenge vært huset under det lunefulle paraplybegrepet «en å følge med på». Med sitt nye debutalbum tok hun skrittet ut i regnet for å brette ut sin egen paraply av ektefølt pop-poesi.
Under pseudonymets mystikk, har Amber Bain gitt ut intet mindre enn tre EP-er, og ryktene svirret en god stund om hvem The Japanese House faktisk var. Nå, på debutalbumet «Good At Falling», er det derimot ikke lenger tvil om hvem som står bak. Bain har forlatt det trygge pseudonymet og åpnet alle dørene. Vakkert nok, speiles selvsikkerheten i utgivelsen: Det som lenge kunne beskrives som introvert pop har slått ut i full blomst.
Med Dirty Hits’ umiskjennelige hypemaskin i ryggen, og tidligere produksjonssamarbeid med The 1975, kunne The Japanese House lett bli avskrevet som et lettbeint bi-produkt av et plateselskaps suksesshistorie.
Men den gang ei.
Romanse, brudd og håp
«Good At Falling» følger kurvene gjennom romanse og brudd. Fra den euforiske, altoppslukende forelskelsen, og til avstanden, kulden, sorgen og apatien som følger i kjølvannet av slutten på et forhold. Bain snakker direkte til lytteren og åpner for intime detaljer.
Men jo mer ærlighet hun slipper ut i en genuint formulert tekst-triller, jo mer universell blir også lytteropplevelsen. Vi blir sluppet inn i en personlig sfære hvor følelser kan prosjekteres fritt over et underlag av genuin synth-pop.
Utgivelsen er ikke bare en saga om kjærlighet og tap, det er også en glitrende håpefull utgivelse hvor selvsikkerhet og sårbarhet går hånd i hånd. Med et lyrisk univers som rommer alt fra hjelpeløs angst, til en befriende gi faen-mentalitet fanger Bain alle livets krumspring på en ekte og intrikat måte. Hun snur introvert melankoli til noe konfronterende, sårt og åpent. Dualiteten av innovervendt fokus og dristige åpenbarelser farger også av i et lydbilde som rommer mer enn det ord alene kan si.
Kompromissløs og konfronterende
Den simple produksjonen som Bain etter hvert har gjort til sitt varemerke står også sterkt når det kommer til å bygge oppunder de emosjonelle bevegelsene i låtene. Hun spiller kanskje gitar med venstre-hånd og opp ned, men hun har et realt grep om sin egen melodiske retning, og vet nøyaktig hvor hun ønsker å treffe publikum.
Med lekne synth-hooks tilsetter hun håp i selv de tyngste øyeblikk. Det kan kjennes håpløst, sentimentalt og selvmedlidende ut, men Bain maler ikke et hel-blått bilde. Hun dveler ikke ved tristesse, men bruker kombinasjon av lyrikk og melodi for å treffe hele det emosjonelle spekteret, også lykkerus og rødmende sjarme.
«Good At Falling» er en debut som bærer preg av tålmodighet og ærlighet. Amber Bain trer endelig fullt frem i lyset, kompromissløs og konfronterende i møte med egne følelser og egen musikk. The Japanese House har tatt sårhet og synth og skapt noe som er ganske nært magisk.
Lytt til «Good At Falling» her:
