Bauhaus 1919-2019

Slik bidro 1500 designere til feiringen av Bauhaus’ 100-årsjubileum

(Foto: Courtesy of 99Designs.)
(Foto: Courtesy of 99Designs.)
Designere over hele verden har blitt oppfordret til å modifisere kjente logoer i Bauhaus' ånd. Resultatet er overbevisende om at den tyske 100-årsbevegelsen lever i beste velgående, til tross for kraftig motstand opp gjennom.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Bauhaus-bevegelsen er i sitt jubileumsår. For 100 år siden oppstod designbevegelsen i Tyskland.

All den motstanden. Kritikken. Mot designbevegelsen Bauhaus, altså, som blomstret opp i begynnelsen av 20-årene. Kunstpurister, og til og med nazistene – som i 1933 stengte Bauhaus-skolen i Tyskland for å bedrive kommunistisk propaganda – har satt kjepper i hjulene for en designrettet kunstform som ikke var redd for å tjene samfunnets etterspørsel etter funksjonalistisk design.

Nazistene kan ikke sies å ha hatt like gode argumenter, men kunstpuristene var imot Bauhaus-bevegelsen fordi at kunsten ikke måtte forveksles med design. Som kunsthåndverket, eller brukskunsten, og arts and crafts-bevegelsen i England på slutten av 1800-tallet, er ikke Bauhaus redd for å ta nye verktøy i bruk for å masseprodusere estetikk. Samtidig mente kunstnere at kunsten skulle være kunsten verdig, og ikke ha en funksjon eller nytteverdi utover de frie uttrykkene i seg selv.

Mange kunstnere fryktet en innskrenking av kunstnernes autonomi, og nye forventninger om at kunst var til for å tjene andre formål enn sitt egne, frie. Man sa det nok ikke så pent den gangen, da man brydde seg mer om å bygge nasjoner og sånt. Ga nært sagt blaffen i kunstneres autonomi. Det er ikke før for eksempel nettopp Hitlers inngripen i kunst og kultur, som statens forlengende arm, kan du si, at man begynte å snakke om armlengdes avstand for å skille ut kunsten fra både stat og marked og gi den en demokratisk funksjon. Siden 50-tallet har det vært grunnsteinen i kulturpolitikken i mange land.

Fra vidda og tilbake: Bauhaus lever i beste velgående, til tross for at argumentasjonen mot den har vært god. Den gang som nå, skal du snart se:

Annonse

I anledningen Bauhaus-bevegelsens 100-årsjubileum, har den kanadiske designporteføljetjenesten 99Designs igangsatt en kampanje hvor brukerne av portalen har blitt bedt om å sende inn redesignede varianter av kjente varemerkelogoer i Bauhaus’ ånd. Over 1500 designere skal ha bidratt, ifølge Adweek.

Se noen av de beste bidragene nederst i artikkelen.

Bauhaus-skolens logo (designet av Oscar Schlemmer i 1922) reflekterte flere av designbevegelsens prinsipper: Minimalisme, geometri, enkel fargebruk, unngåelse av pyntete detaljer og tilfredsstillende estetikk.

Form som følger funksjon

Det er tidlige 1910-år. Som følge av en industriell revolusjon og oppblomstringen av elektrisiteten, har de første i-landene fått strøm i fabrikker og mange private hjem. Hverdagen er endret, betydelig bedret, og masseproduksjon var raskt blitt den nye normen.

Ikke til alle kunstneres begeistring. De fryktet nemlig nå at den nye produksjonsmåten kunne bli slutten på kunsten slik vi kjente til den. Bortsett fra i Weimar i Tyskland, hvor en liten kunstnergruppe så på industrialiseringen som en ny mulighet.

I 1919 grunnla arkitekten Walter Gropius kunstskolen Bauhaus under prinsippet om at form og funksjon skulle fungere sammen, ikke separat. Bauhaus-skolen forsøkte å fusjonere kunstens estetikk med praktisk bruk av moderne industriprodukter; det skulle se like bra ut som det fungerte.

Høyskolen ble et tett samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere – blant annet Paul Klee og Vasilly Kandinsky – som førte med seg nettopp design med funksjonalitet, geometrisk fascinasjon og revolusjonerende estetikk.

Som i tidens ånd og trang til orientering, var skolen et slags eksperiment. Bauhaus’ mål var å utvikle en dypere kjennskap til de kunstneriske uttrykksmidlene.

Men det varte ikke så lenge. I 1933 møtte skolens rektor opp til en stengt skole, mot sin vilje. Det var Hitles offiserer som – etter funn av antinazistisk propaganda printet på skolen – bestemte å stenge Bauhaus. Det nazistiske regimet hadde også funnet flere koblinger mellom designbevegelsen og Det kommunistiske partiet (KPD), skriver The Guardian.

Bauhaus-rektoren i årene 1930-33, Ludwig Mies van der Rohe, ble senere frifunnet, men skolen har forblitt stengt siden.

Bauhaus ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 ved å slå sammen Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar (Weimar storhertuglige saksiske kunsthåndverkskole) stiftet av Henry van de Velde i 1907 med Kunstschule in Weimar (norsk: Weimar kunstskole). Bauhaus flyttet i 1925 til Dessau og i 1932 til Berlin. (Foto: Wikimedia Commons.)

Bauhaus lever videre

Du tier simpelthen ikke en kunstner, men heller ei designere. Selv om designbevegelsen møtte motstand for å være ukritisk, imotsetning til kunsten, var den plutselig diktaturets fiende. Og til tross for at skolen stengte i 1933, fortsatte designerne å spre det glade Bauhaus-budskap over hele verden. Emigrerende Bauhaus-medlemmer tok med seg budskapet til USA, Sveits, Russland, Israel og andre land hvor de tidligere Bauhaus-professorene fikk stillinger på senere anerkjente designinstitutter.

Josef Albers ble blant annet en lærer ved Black Mountain College i North Carolina. Til tider betraktet han seg som en etterfølger av Bauhaus. I 1937 grunnla László Moholy-Nagy New Bauhaus i Chicago, som tok opp det pedagogiske programmet som ble utviklet i Weimar og Dessau av Bauhaus-grunnleggeren Walter Gropius. New Bauhaus ble vedtatt og endret av mange andre amerikanske høyskoler, skriver Bauhas.de.

Dette spilte en rolle i å holde Beaux Arts-tradisjonen – en overdådig blandingsstil med inspirasjon fra antikke og romerske formelementer som hadde dominert i USA frem til den tiden – tilbake. I tillegg tok Bauhaus-grunnleggeren Walter Gropius til seg jobben som professor ved Harvard University, og Ludwig Mies van der Rohe ble direktør for arkitekturdepartementet ved Armor Institute i Chicago.

Da Wassily Kandinsky ble utnevnt som professor og viserektør ved Bauhaus, var han allerede et av de største navnene innen moderne kunst. Hans stilling var en stor motivasjon for mange kunstnere og arkitekter som søkte seg inn til Bauhaus, ifølge Bauhaus100.com. (Foto: Hugo Erfurth, 1925–1928.)

De fem Bauhaus-prinsippene

Høyskolen Bauhaus rakk på 14 år å etablere en 100 år lang designbevegelse. Men lite tyder på at Bauhaus ikke vil fortsette å inspirere de neste 100 årene likefullt.

Design beveger seg, og det finnes derfor ingen krav til Bauhaus-design. Å gi det kvalifiserende kriterier er ofte feilslått; man vil i så fall bli overrasket over at at Bauhaus-design kan oppstå i en palett som ingen har brukt i Bauhaus-tradisjonen tidligere. Et trent øye bare fatter når det er Bauhaus. Det snakker for seg selv.

Likevel er det gjerne fem fellestrekk for Bauhaus-estetikk slik vi kjenner den, ifølge 99Designs. Først at «form følger funksjon». Dernest en gjenkjennelig minimalisme, unik typografi og lidenskap for geometri. Til slutt også romanse med primærfargene.

Bauhaus anno 2019

I anledning av at Bauhaus-skolen i år ville fylt 100 år, har 99Designs oppfordret sine brukere av designplattformen til å gjøre om på kjente merkevarelogoer til nye varianter, i Bauhaus’ ånd. Om ikke man skal si at man har gitt logoene en fortjent Bauhaus-behandling.

Resultatet er nydelig, og ikke minst overbevisende om at Bauhaus inspirerer i beste velgående, selv den dag i dag, og til tross for sterk motstand opp gjennom.

Se noen av de beste modifiseringene:

BMW-logo redesignet av Arredondo som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Ferrari-logo redesignet av Asaad™ som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
WWF-logo redesignet av Rossie Moss som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Instagram-logo redesignet av DNK_ som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Burger King-logo redesignet av Ponomarev Dmitry som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Adidas-logo redesignet av Jaseng99 som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Vaio-logo redesignet av Ruiz Emanuel som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus’ 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Whats App-logo redesignet av Hawnit Studio som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Domino’s-logo redesignet av Ars Designs som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Apple-logo redesignet av Vladimir Nikolic som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Haribo-logo redesignet av Sense Design som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
National Geographics-logo redesignet av Or_Range som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Netflix-logo redesignet av Ars Designs som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
Google-logo redesignet av Artopelago som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)
ACDC-logo redesignet av ruizemanuel87 som bidrag til 99Designs’ feiring av Bauhaus 100-årsjubileum. (Courtesy of 99Designs.)

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker