Slik bidro 1500 designere til feiringen av Bauhaus’ 100-årsjubileum
Designere over hele verden har blitt oppfordret til å modifisere kjente logoer i Bauhaus’ ånd. Resultatet er overbevisende om at den tyske 100-årsbevegelsen lever i beste velgående, til tross for kraftig motstand opp gjennom.
All den motstanden. Kritikken. Mot designbevegelsen Bauhaus, altså, som blomstret opp i begynnelsen av 20-årene. Kunstpurister, og til og med nazistene – som i 1933 stengte Bauhaus-skolen i Tyskland for å bedrive kommunistisk propaganda – har satt kjepper i hjulene for en designrettet kunstform som ikke var redd for å tjene samfunnets etterspørsel etter funksjonalistisk design.
Nazistene kan ikke sies å ha hatt like gode argumenter, men kunstpuristene var imot Bauhaus-bevegelsen fordi at kunsten ikke måtte forveksles med design. Som kunsthåndverket, eller brukskunsten, og arts and crafts-bevegelsen i England på slutten av 1800-tallet, er ikke Bauhaus redd for å ta nye verktøy i bruk for å masseprodusere estetikk. Samtidig mente kunstnere at kunsten skulle være kunsten verdig, og ikke ha en funksjon eller nytteverdi utover de frie uttrykkene i seg selv.
Mange kunstnere fryktet en innskrenking av kunstnernes autonomi, og nye forventninger om at kunst var til for å tjene andre formål enn sitt egne, frie. Man sa det nok ikke så pent den gangen, da man brydde seg mer om å bygge nasjoner og sånt. Ga nært sagt blaffen i kunstneres autonomi. Det er ikke før for eksempel nettopp Hitlers inngripen i kunst og kultur, som statens forlengende arm, kan du si, at man begynte å snakke om armlengdes avstand for å skille ut kunsten fra både stat og marked og gi den en demokratisk funksjon. Siden 50-tallet har det vært grunnsteinen i kulturpolitikken i mange land.
Fra vidda og tilbake: Bauhaus lever i beste velgående, til tross for at argumentasjonen mot den har vært god. Den gang som nå, skal du snart se:
I anledningen Bauhaus-bevegelsens 100-årsjubileum, har den kanadiske designporteføljetjenesten 99Designs igangsatt en kampanje hvor brukerne av portalen har blitt bedt om å sende inn redesignede varianter av kjente varemerkelogoer i Bauhaus’ ånd. Over 1500 designere skal ha bidratt, ifølge Adweek.
Se noen av de beste bidragene nederst i artikkelen.
Form som følger funksjon
Det er tidlige 1910-år. Som følge av en industriell revolusjon og oppblomstringen av elektrisiteten, har de første i-landene fått strøm i fabrikker og mange private hjem. Hverdagen er endret, betydelig bedret, og masseproduksjon var raskt blitt den nye normen.
Ikke til alle kunstneres begeistring. De fryktet nemlig nå at den nye produksjonsmåten kunne bli slutten på kunsten slik vi kjente til den. Bortsett fra i Weimar i Tyskland, hvor en liten kunstnergruppe så på industrialiseringen som en ny mulighet.
I 1919 grunnla arkitekten Walter Gropius kunstskolen Bauhaus under prinsippet om at form og funksjon skulle fungere sammen, ikke separat. Bauhaus-skolen forsøkte å fusjonere kunstens estetikk med praktisk bruk av moderne industriprodukter; det skulle se like bra ut som det fungerte.
Høyskolen ble et tett samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere – blant annet Paul Klee og Vasilly Kandinsky – som førte med seg nettopp design med funksjonalitet, geometrisk fascinasjon og revolusjonerende estetikk.
Som i tidens ånd og trang til orientering, var skolen et slags eksperiment. Bauhaus’ mål var å utvikle en dypere kjennskap til de kunstneriske uttrykksmidlene.
Men det varte ikke så lenge. I 1933 møtte skolens rektor opp til en stengt skole, mot sin vilje. Det var Hitles offiserer som – etter funn av antinazistisk propaganda printet på skolen – bestemte å stenge Bauhaus. Det nazistiske regimet hadde også funnet flere koblinger mellom designbevegelsen og Det kommunistiske partiet (KPD), skriver The Guardian.
Bauhaus-rektoren i årene 1930-33, Ludwig Mies van der Rohe, ble senere frifunnet, men skolen har forblitt stengt siden.
Bauhaus lever videre
Du tier simpelthen ikke en kunstner, men heller ei designere. Selv om designbevegelsen møtte motstand for å være ukritisk, imotsetning til kunsten, var den plutselig diktaturets fiende. Og til tross for at skolen stengte i 1933, fortsatte designerne å spre det glade Bauhaus-budskap over hele verden. Emigrerende Bauhaus-medlemmer tok med seg budskapet til USA, Sveits, Russland, Israel og andre land hvor de tidligere Bauhaus-professorene fikk stillinger på senere anerkjente designinstitutter.
Josef Albers ble blant annet en lærer ved Black Mountain College i North Carolina. Til tider betraktet han seg som en etterfølger av Bauhaus. I 1937 grunnla László Moholy-Nagy New Bauhaus i Chicago, som tok opp det pedagogiske programmet som ble utviklet i Weimar og Dessau av Bauhaus-grunnleggeren Walter Gropius. New Bauhaus ble vedtatt og endret av mange andre amerikanske høyskoler, skriver Bauhas.de.
Dette spilte en rolle i å holde Beaux Arts-tradisjonen – en overdådig blandingsstil med inspirasjon fra antikke og romerske formelementer som hadde dominert i USA frem til den tiden – tilbake. I tillegg tok Bauhaus-grunnleggeren Walter Gropius til seg jobben som professor ved Harvard University, og Ludwig Mies van der Rohe ble direktør for arkitekturdepartementet ved Armor Institute i Chicago.
De fem Bauhaus-prinsippene
Høyskolen Bauhaus rakk på 14 år å etablere en 100 år lang designbevegelse. Men lite tyder på at Bauhaus ikke vil fortsette å inspirere de neste 100 årene likefullt.
Design beveger seg, og det finnes derfor ingen krav til Bauhaus-design. Å gi det kvalifiserende kriterier er ofte feilslått; man vil i så fall bli overrasket over at at Bauhaus-design kan oppstå i en palett som ingen har brukt i Bauhaus-tradisjonen tidligere. Et trent øye bare fatter når det er Bauhaus. Det snakker for seg selv.
Likevel er det gjerne fem fellestrekk for Bauhaus-estetikk slik vi kjenner den, ifølge 99Designs. Først at «form følger funksjon». Dernest en gjenkjennelig minimalisme, unik typografi og lidenskap for geometri. Til slutt også romanse med primærfargene.
Bauhaus anno 2019
I anledning av at Bauhaus-skolen i år ville fylt 100 år, har 99Designs oppfordret sine brukere av designplattformen til å gjøre om på kjente merkevarelogoer til nye varianter, i Bauhaus’ ånd. Om ikke man skal si at man har gitt logoene en fortjent Bauhaus-behandling.
Resultatet er nydelig, og ikke minst overbevisende om at Bauhaus inspirerer i beste velgående, selv den dag i dag, og til tross for sterk motstand opp gjennom.
Se noen av de beste modifiseringene:
