Fritert kylling smakte ikke godt

Smakløs produktplassering på hovedscenen

Kyllingkjeden KFC stilte med en produktplassert DJ på hovedscenen til en av verdens største festivaler for elektronisk musikk. Vi har en dystopisk fremtid i vente om dette blir den nye malen, skriver DJ-ene og reklamehodene Christian André Berg og Terje Dybdahl.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Artikkelen ble først publisert i Kampanje.

29. mars 2019 skjedde det noe merkelig. For oss som jobber med kommunikasjon var det tidenes rareste produktplassering. For mange DJ-er var det en evig ripe i musikkhistorien. Billboard.com kaller det som skjedde for et dystopisk mareritt, og et elektronisk festivalpublikum kan begynne å referere til tiden før og etter KFC-giggen på Ultra.

Saken er at KFC har betalt for å spille en fullstendig produktplassert gig på hovedscenen til en av verdens største festivaler for elektronisk klubbmusikk, Ultra. På scenen stod en utkledning av forretningsmannen Colonel Sanders, mannen bak KFC, som i seg selv har blitt et ikon for fritert kylling-kjeden.

«Hello Kentucky! Sorry, where? Miami? Really?», roper DJ-avataren på festivalen som tiltrekker seg rundt 70.000 publikummere hvert år. Det har allerede langt på vei generert en imponerende strøm av uheldig digital oppmerksomhet.

Annonse

Han fortsetter: «I am Colonel Sanders, I am everywhere». «Say there, are y’all hungry for some beats?!»

Rytmene eskalerer til et vilt tordenvær med overveldende profilering av kyllingvinger og KFC-mottoet «FINGER LICKIN’ GOOD», som eksploderer over de enorme LCD-skjermene. Han gjentar ordene «time» og «pressure», kanskje som en referanse til perfekt stekt kylling. Noen i publikum er forvirret, andre forlater.

Sponset innhold på sitt verste

Ultra-publikumet ble altså påtvunget en KFC-annonse ved at merkevaren bokstavelig talt kjøpte scenetid for å fremme seg selv. Det finnes dessverre ingen ad-block i det virkelige liv, selv når du betaler 3.500 kroner for inngangsbilletten. KFC prøvde å kapre festivalopplevelsen, men gikk ut som tapere.

Vi har en dystopisk fremtid i vente dersom dette skal være malen for fremtidige merkevareintegrasjoner og kulturelle sponsoraktiviteter. Ikke fordi at merkevarer konsekvent skal holde seg unna kunstnerisk innhold. Tvert om. Men skal merkevarer opptre som parasittiske element ved å tvinge seg inn imellom publikum og deres lidenskaper, eller skal de lytte til målgruppen og tilpasse sitt eget budskap til det utvalgte sponsorobjektet?

Dessverre er mange av dagens sponsormetoder basert på kommersiell gevinst og antall eksponeringer, fremfor integritet og langsiktig posisjonering. Det bunner i at man ikke har nok innsikt og mangel på kunnskap om hvilke verdier som definerer miljøene målgruppen er en del av. Merkevarer som fokuserer for mye på synlighet, glemmer hvor viktig det er å faktisk støtte plattformen eller fellesskapet de ønsker å være en del av.

Les også: Youtube er i ferd med å trekke seg fra drittsamfunnet de selv har bygget opp

En fiktiv KFC-dj spilte på hovedscenen under den elektroniske musikkfestivalen Ultra Miami 29. mars.

Tap-tap

Det er liten tvil om at ambassadørmarkedsføring og sponsortiltak er et voksende marked. Med svekket dekningstilbud på både tv og i andre tradisjonelle flater, flytter merkevarene penger ut i den virkelige verden for å nå det yngre publikum.

Merkevarer kan heve helhetsopplevelsen for både sponsorobjekt og konsument, og fasilitere ting som ikke ville vært mulig uten deres støtte. Men for at merkevaren på sikt skal få uttelling, må de snakke målgruppens språk og forstå deres verdier. Først da blir det en vinn-vinn for alle parter. I tilfellet med KFC er muligens Ultra en kortsiktig økonomisk vinner, men i det lange løp har alle involverte parter tapt.

«Culture is lived, not imagined in boardrooms», står det på våre nettsider. Fine ord er selvsagt ikke garanti for suksess, men sjelden har det føltes så relevant. Ved å lytte til samarbeidspartnere og opinionsledere fra målgruppen, som faktisk sitter på den reelle innsikten, vil man kunne levere bedre og mer gjennomtenkte kampanjer. Det sier seg selv at det er vanskelig å engasjere forbrukere på et dypt nivå når det kommer til fritert kylling, men allikevel skal man som merkevare være bevisst på hvor man passer inn og hva man kan tilføre av verdi.

Må fortjene sin plass

En avgjørende faktor er å vurdere tanken om kulturell verdi og riktig sinnstilstand. Hvordan skal merkevareopplevelsen tilføre kulturell kapital fremfor å bare kreve synlighet mot betaling? Konteksten av sponsoraktiviteter veies selvfølgelig nøye av byråer og kunder, men selv om passformen er riktig, må merkevaren fortsatt fortjene retten til å være til stede på en måte som gagner både oppdragsgiver, samarbeidspartner og deltakere.

Vi tviler på at byrået og kunden denne gangen vurderte dette godt i forkant. Derimot tror vi at samarbeid og integrasjoner mellom fellesskap og merkevarer er fremtiden. Hvis du vil at din merkevare skal nå ut på en kredibel måte, krever det at du lytter før du snakker.

For ordens skyld: Artikkelforfatterne Christian André Berg og Terje Dybdahl driver reklamebyrået Very. De er også DJ-er med det ukentlige «residencyet» Det Gode Selskab på Jaeger i Oslo.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar