Talent fortsatt viktigst

Skjønnhetskapital er ikke så urettferdig som man skal ha det til

(Foto: Privat.)
(Foto: Privat.)
Noen ganger lønner det seg faktisk å være stygg. Men som oftest er det talent og intelligens som spiller størst rolle, og da er ingen tjent med å urettferdiggjøre skjønnhet, skriver Subjekts psykologispesialist* Maha Kamran.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

I en artikkel om de urettferdig vakre, skriver Aftenposten om de mange fordelene som vakre mennesker kan få økonomisk og sosialt.

Etter å ha lest artikkelen, er jeg likevel usikker på om det kanskje er artikkelen som er urettferdig.

Ser man funnene i artikkelen i lys av at de fleste ikke er amerikanske presidentkandidater, eller har ambisjoner om å bli influensere eller modeller, er ikke skjønnhetskapital – muligheten til å få penger basert på et tiltalende utseende – så uoppnåelig eller urettferdig som det skildres.

Skjønnhet kan beveges

Skjønnhet er ikke statisk, men en sanseopplevelse. Studiene på skjønnhet er derimot mer statiske, da det å kartlegge skjønnhet basert på noe så dynamisk som personlige variasjoner, vil være for komplisert. De konvensjonelle symmetriske ansiktene som media fremstiller som skjønnhet, eller den genetiske overlegne mannen (de som incelsene spøker om at tar alle kvinnene fra dem), er derfor ikke medlemmer av en hemmelig klubb. Skjønnhetsopplevelsen kan nemlig beveges.

Annonse

Neuropsykologiske studier har blant annet vist at et smil kan påvirke skjønnhetsopplevelsen. Det skriver blant annet forskeren John P. O’Doherty og flere i boken «Beauty in a Smile […]» (2003).

Alle kan altså få litt ekstra skjønnhetskapital gjennom for eksempel dét, et smil. Det finnes også studier som viser at man kan få bedre betalt av å se kompetent ut. Faktisk enda bedre, enn å være konvensjonelt attraktiv. Det skriver blant annet forskerne Graham, Harvey og Puri i boken «A Corporate Beauty Contest» (2016).

Modellagenten som siteres i artikkelen til Aftenposten, Amar Faiz, nevner at han kan avvise personer for jobbmuligheter på bakgrunn av beskrivelser som gnom og dverg. Sånn er det nå sikkert i den kritikkverdige modellbransjen. Men i den samme artikkelen er to attraktive politikere oppsøkt for en kommentar, der de begge uttrykker et ønske om å bli hørt for sin politikk. Da ville kanskje et utseende som en gnom eller dverg faktisk vært med på å realisere dette, og gitt mer kapital i deres sak. I den sammenhengen ville et slikt utseende også kunne regnes som skjønnhetskapital, fordi de ville tjent penger og fått sosial status basert på sitt utseende. Alle kan dermed spille på sin individuelle skjønnhet, og vekslet det inn mot kapital i en passende kontekst.

Talent og intelligens spiller større rolle

I Aftenposten-artikkelen problematiseres det at lubne, kvisete og usymmetriske personer kan trøste seg over sin disposisjon, fordi pene folk oppfattes som mer arrogante på jobbintervju. Dette blir som å sette alle som ikke havner i en konvensjonelt sett vakker kategori i en offerrolle som de strengt talt ikke behøver å være i.

Når studier kommer frem til at talent og intelligens spiller en større rolle for suksess enn skjønnhet, som blant annet forskerne Gargau og Ginsburgh kom frem til i 2010, trenger vel ikke den suksessfulle, men ikke like vakre personen trøst for å ikke være modellagentens favorittklient.

Vekten av din verdi er ikke kun utseendet ditt, formidler skuespiller og aktivist for kroppspositivisme Jameela Jamil. I Norge vektes likhet høyt som verdi, og da bør ikke urettferdige og umulige skjønnhetsfordeler få rom til å innlemmes som en vekt i samfunnets verdiopplevelse.

Dersom mediene fremmer et feilaktig bilde av at skjønnhet og estetikk er avgrenset og urettferdig, kan det virke som om skjønnhetskapital ikke er tilgjengelig for alle, noe det faktisk er.

*Med psykologispesialist menes det en som har mastergrad i psykologifaget, og ikke en klinisk psykolog med profesjonsutdanning.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg