Minneord

Aase Texmon Rygh har gått bort, men «evighetsskulpturene» ble skapt for å leve videre

(Foto: Nasjonalmuseet.)
(Foto: Nasjonalmuseet.)
En bauta innen norsk modernisme etterlater seg stor kunstnerisk arv, skriver Danby Choi.
Sjanger Dette er en nekrolog. Nekrologen er en biografisk tekst om en nylig avdød person, og skal bidra til å bevare minnet om personen etter artikkelforfatterens subjektive avveininger.
Saken er Aase Texmon Rygh er død.

Da Aase Texmon Rygh ble født, ble den modernistiske skulpturen også det. Men i tidlige 1900-år var det enda få kunstnere å regne innen denne stilretningen. Picassos skulpturer og russisk konstruktivisme telles gjerne som den modernistiske skulpturens tidligste fase, men de færreste av dem viet den modernistiske skulpturen så mye tid og omsorg som vår egne Aase Texmon Rygh. I dag gikk hun bort, etter et insisterende kunstnerisk virke.

Aase Texmon Rygh fant ro gjennom skulptur. Gjennom fascinerende tolkninger av «evighetssymbolet», også kjent som møbius, utforsket hun ikke bare materiale, men matematikk, skriver Danby Choi.

Fant roen

«Jeg er veldig opptatt av ro. Jeg ønsker at folk skal lete etter en ro de mangler i seg selv og i tiden», uttalte Texmon Rygh. Det er nesten så hun ikke behøvde å si det, slik skulpturene nokså presist uttrykker noe fullkomment.

Det var jo modernismens essens, å blotte kunsten for opplysningstidens og modernitetens slitsomme trang etter fornuft, for å formidle at kunst kan være kunsten verdig og gi ren, estetisk glede. Optimaliserte former, farger, valører og komposisjoner som gjerne uttrykte ro og orden.

Samtidig uttrykker Texmon Ryghs arbeider noe anstrengt. Det er kanskje disiplinen, og det insisterende kunstnervirket, som de så perfeksjonerte skulpturene også uttrykker. Bak det enkle og subtile formspråket, ligger så mange års intense anstrengelse.

Annonse

Denne dualiteten er gjennomgående. I det hele tatt gjorde Aase Texmon Rygh det umulige: Å gi fysisk form på noe nonfigurativt, og likefullt å gi den abstrakte kunsten en matematisk formel.

Kunstneren lette etter ro et helt liv, og fant den først gjennom modernistisk kunst. I dag gikk hun bort, men «evighetsskulpturene» ble skapt for å leve videre.

Aase Texmon Rygh etterlater seg en stor kunstnerisk arv, skriver Danby Choi.

Evighetens mange former

Texmon Ryghs dedikasjon til mediekonsentrerte uttrykket posisjonerte ikke bare kunstneren på verdenskartet, men også den norske modernismen. Siden har stilretningen vokst frem med også noen norske kunstnere, arkitekter og designere i spissen. Det er, blant annet på grunn av modernistisk tenknings så ellers subtile framtoning, ganske imponerende.

Uttrykket preges av et sterkt og tydelig formspråk. Et godt eksempel på dette er Aase Texmon Ryghs ulike arbeider inspirert av «evighetssymbolet». Gjennom karrieren skapte kunstneren ulike skulpturvarianter av møbius’ bånd (et matematisk prinsipp om å forme en flate, som kun har én side.) Formen oppstår ved at en fester ytterkantene av et bånd sammen, etter å ha vridd båndet en halv runde, og har opp gjennom tiden blitt sett på som et symbol på evigheten.

Texmon Ryghs skulpturelle tolkning av møbius  – i ulike variasjoner, teksturer og materialer – har gitt et skulpturelt uttrykk på et geometrisk fenomen, og ikke minst gitt beskueren en oppdagelsesferd i fysisk matematikk. Anstrengt i form, men fredfull i framtoning. Texmon Rygh var mester i å formidle evigheten, og vil med sin store etterlatte kunstneriske arv forbli nettopp dét.

Aase Texmon Rygh (1925-2019) ble 94 år gammel. Hun ble født i Troms og var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1944-46) og Kunstakademiet i København under kunstner og professor Einar Utzon-Frank i årene 1948-49. Siden har Texmon Rygh hatt en rekke utstillinger i Norge, og blant annet en retrospektiv utstilling på Henie Onstad kunstsenter i 1992.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar