Inngår glamorøst milliardærsamarbeid

Reagerer på Nasjonalmuseets nye milliardærsamarbeid

Nasjonalmuseet inngår samarbeid med milliardærarvingene Kathrine og Cecilie Fredriksen. (Foto: Morten Qvale/Nasjonalmuseet)
Nasjonalmuseet inngår samarbeid med milliardærarvingene Kathrine og Cecilie Fredriksen. (Foto: Morten Qvale/Nasjonalmuseet)
Nasjonalmuseet inngår omfattende samarbeid med Kathrine og Cecilie Fredriksen. Styrelederen i Norske Billedkunstnere (NBK) mener museet skyter seg selv i foten.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nasjonalmuseet inngår tredelt samarbeid med Fredriksen-arvingene. Kunstfeltet reagerer.

Onsdag kveld ble det kjent at Nasjonalmuseet inngår samarbeid med milliardarvingene Kathrine og Cecilie Fredriksen, døtrene til skipsreder John Fredriksen. Samarbeidet skal ifølge Nasjonalmuseet ha vært planlagt over lengre tid og ha en varighet på ti år fra 2020.

– Fredriksen-samarbeidet skal gi oss tilgang til en samling av nyere kunst i verdensklasse, en serie uforglemmelige utstillinger og satsing på forskning. Vi er utrolig glade for det store engasjementet familien viser. Gjennom et langsiktig samarbeid skal vi i fellesskap skape noe som er unikt for museet og som kan medvirke til internasjonal oppmerksomhet, sier Hindsbo i pressemeldingen.

Ruben Steinum (34) er nyvalgt styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) og reagerer kraftig på det nye Nasjonalmuseet-samarbeidet. (Foto: Niklas Lello.)

– Skyter seg selv i foten

Oppmerksomhet får de, men kanskje først og fremst nasjonalt. Styrelederen for Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum, er ikke like begeistret.

– Det er problematisk dersom det offentlige stiller med enorme investeringer i et bygg og drift av museer, mens innhold og samling defineres og eies av private samlere, sier den nyvalgte NBK-styrelederen til Subjekt.

Annonse

Steinum mener Nasjonalmuseet må vise evne til selv å være en ambisiøs samler med definisjonsmakt, uten hjelp fra de superrike.

– Det er vår felles eide nasjonale kunstsamling, en offentlig institusjon som finansieres med offentlige midler, forsetter han.

Han trekker fram rapporten «Å samla kunst», og peker på forskning om at museer med trange budsjetter og som tar imot gaver, «paradoksalt nok», kan bli en dyr affære:

– Selv om donasjoner og samarbeid kan springe ut fra ekte sjenerøsitet, må en være bevisst motytelser som kommer med å vise frem kunsten. Når Nasjonalmuseet nå disponerer ressurser mot forvaltningen og utvikling av en privat samling, tydeliggjør samarbeidet først og fremst hvor minimalt Nasjonalmuseet og de offentlige museene samler selv.

Steinum mener fokuset bør ligge på innkjøp av levende norske og Norgesbaserte kunstnere.

– I 2017 kjøpte museet inn 86 verk i kategorien samtidskunst, verk fra 26 kunstnere. Det er tragisk lite, sier han.

Glamorøst: Nasjonalmuseet inngår i omfattende samarbeid med milliardærarvingene Cecilie og Kathrine Fredriksen. (Foto: Morten Qvale/Nasjonalmuseet.)

Hyllest til mor

Kunsten eies av Fredriksen-familien, men gjøres tilgjengelig for Nasjonalmuseet gjennom et langtidslån. Her skal verkene stilles ut i et eget rom som får navet til Fredriksen-søstrenes mor, Inger Katharina Astrup Fredriksen (1950-2006), fra den kunstsamleriske Astrup-slekten.

– Mor var en lidenskapelig og dyktig kunstsamler. Gjennom samarbeidet med Nasjonalmuseet ønsker vi å ivareta og videreføre hennes lidenskap og generøsitet, slik at enda flere der ute får oppleve og ta del i kunstens verden, sier Kathrine Fredriksen.

I tillegg til samlingen skal Fredriksen-døtrene, i samarbeid med Nasjonalmuseet, utvikle en serie utstillinger under tittelen «The Fredriksen Commission», hvor ideen er å hente inn internasjonale kunstnere til å lage stedsspesifikke utstillinger i den mye omtalte Lyshallen i det nye Nasjonalmuseet. Avtalen innbærer også et forskningsprogram som skal utvikle et doktorgradsprogram i samarbeid med en eller flere utdanningsinstitusjoner. Det hele er finansiert av Fredriksen-familien.

– De økonomiske ressursene er utvilsomt viktige, men det har også vært avgjørende av Fredriksen og museet skal utvikle disse prosjektene sammen. Det gir oss helt nye muligheter, som supplement til museets eksisterende samling og tilbud, sier Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist.

Den omstridte «lyshallen» i det nye Nasjonalmuseet, som åpner i 2020. (Foto: Nasjonalmuseet.)

– Uheldig utvikling

Avdelingsleder for kultur i Aftenposten, Cecilie Asker, skriver i sin kommentar om temaet at det ikke vil være fullt så problematisk. At man gjerne må reagere på hvorvidt private givere skal få prege offentlige rom og institusjoner, men at det ikke handler om hvem som har pengene, heller den kuratoriske makten.

Ruben Steinum mener dog at det ikke vil være enkelt å skille fra hverandre.

– Frem til nå har Nasjonalmuseet kunnet si at det er de som definerer hva som skal stilles ut. Men museets samlingsdirektør, Stina Högkvist, uttaler samtidig at det har vært avgjørende at Fredriksen og museet skal utvikle disse prosjektene sammen, når det snakkes om planlagte prosjekter i lyshallen i Nasjonalmuseet.

– Men samarbeidet gir tilgang på en samling av kunst i verdensklasse. Burde ikke Nasjonalmuseet benytte seg av denne muligheten?

– Nei. Private aktører er fri fra de hensyn offentlige institusjoner må ta, og bør ikke gis definisjonsmakt over museets utstillinger. Det er heller ikke uproblematisk at private samlere kan utvikle verdien av sin egen private samling gjennom Nasjonalmuseet, sier han.

Styrelederen for Norske Billedkunstnere mener det nå legges enda større forventninger til Nasjonalmuseet:

– Det er et signal vi bør være oppmerksomme på, for en slik forskyvning over til det private er en uheldig utvikling. Nå må Nasjonalmuseet vise at de evner å opparbeide seg en solid samling fundert i faglige begrunnelser, og ikke at de ikke gjør seg avhengige av private samlere, sier han.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar