Nykommerbandet Tacobitch imponerte både jury og publikum på bransje- og nykommerfestivalen Bylarm. Subjekt møtte dem til sitt første intervju noensinne, i anledning kveldens konsert på Salt, som er bandets første gig siden livedebuten. (Foto: Eskil O. Vestre.)
Startet som en «joke»

Brainstormet strategisk for å bli booket. Snart spiller Tacobitch overalt

Ryktet sier at Tacobitch ble skapt som en eneste stor vits. Da vi fikk lov til møte gjengen mot å love anonymitet, fant vi imidlertid intet annet enn dønn seriøse gjøglere bak maskene.
Saken er Tacobitch har med sin ene konsert på Bylarm imponert en hel musikkbransje. Subjekt dro dem frem som et nytt norsk band vært med å følge med på. Nå møter de oss til sitt første intervju.

Hva gjør du når du sender inn demo til nykommerfestivalen Bylarm, år etter år, uten hell? Når den blaserte juryen rett og slett ikke lenger hever noen øyenbryn over de hardtarbeidende bandene dine?

Spørsmålene begynner å surre i hodet ditt. Hva er det de vil ha? Hva skal til for at musikkpressen og Bylarm-juryen skal trykke dere til sine bryst og skru på hype-maskineriet?

Rett før demofristen til Bylarm 2019 sitter fem kompiser, som har spilt sammen i ulike band siden tenårene, i tenkeboksen. Plutselig ramler de inn i suksessoppskriften: Det jury og publikum vil ha, er noe drøyt. Spetakkel og mystikk, for både øyne og ører.

Aluminiumsfolie og ansiktsmaling

De tar et pikant pressebilde bestående av ingen fjes, men litt hud og undertøy, samt mye aluminiumsfolie. De finner på det provokativt surrealistiske navnet Tacobitch. Og de mekker en helt bananas, elektronisk låt med drønnende bass, skrikende synther og sprø samples. I siste liten sender de den inn til nykommerfestivalen sammen med nevnte bilde og et drøyt presseskriv. Så ender de opp der, på flere scener, og får flere oppslag. Subjekt dro dem blant annet frem som en act verdt å følge med på.

Startet Tacobitch som en eneste stor practical joke på Bylarm? Rundt et fullstappet bord med kollektivets medlemmer, for anledningen uten tildekkete fjes, og til Tacobitch sitt første intervju noensinne, venter vi i spenning på svaret. 

Og har det blitt mer alvor av prosjektet etter hvert?

– Vel, til en viss grad, svarer «Frode»,  som ønsker å forbli anonym. 

– For oss handlet dette prosjektet om frihet. Vi ville prøve noe friskt og nytt sammen som en gjeng, og var rett og slett ute etter å ha det moro, følger «Trond» opp. Tre måneder etter at de sto på scenen ikledd masker og ansiktsmaling og tok publikum med storm.

Ennå vet knapt deres nærmeste venner hvem Tacobitch, som har utviklet seg til et kollektiv bestående av fire musikere og tre dansere, egentlig består av.

Nykommerbandet Tacobitch spiller på Salt i Oslo i kveld. (Foto: Eskil O. Vestre.)

Visste visst bedre enn Tacobitch selv

– Vi hadde bare lyst til å spille Bylarm. Og som vi skrev til dem, ønsket vi å gjøre det litt hemmelighetsfullt. Uten personfokus. Da vi leverte demoen var hele prosjektet ennå rimelig løst, vi visste bare at det skulle være drøyt, innrømmer «Frode».

Dersom vennegjengen sendte inn demoen som en spøk, stilnet latteren trolig da svaret kom. «Tacobitch er en av juryens utvalgte», proklamerte festivalen. En innholdsmarkedsføring-sak fra festivalen selv begynner å spre seg som sponset innlegg på Facebook, og i den intervjues diverse bransjefolk om hvilke konserter de gleder seg mest til. Tacobitch er en av de få navnene på trekkes frem, fra en lineup på over 150. «Ekspertene har uttalt seg», er følgeteksten.

«Ekspertene har uttalt seg». Tacobitch-medlem «Trond» screenshoter setningen, og limer den inn igjen og igjen på sin private Twitter. «De vet tydeligvis bedre enn Tacobitch selv», spøker han til sine følgere.

– Vi syntes det var morsomt, ja. Men først og fremst syntes vi jo det var fint. Det kunne jo gått begge veier, sier han når han blir konfrontert med reaksjonen nå.

– «Ikke se dette: Bylarms største hatobjekter», kunne det like så godt ha stått. Det vi fant ut litt underveis, var nemlig at det i denne juryen var noen få som brant veldig for å få oss med. Og mange andre som jobbet for å stoppe det. Vi lager litt polariserende musikk, så det er for så vidt sånn det skal være, utdyper «Frode».

Fra band til kunstkollektiv

En ting ble i hvert fall tydelig da hele musikk-Norge begynte å hype opp de to Bylarm-konsertene. Nå måtte gjengen levere noe som innfridde de skyhøye forventningene til galskap som demoen og pressebildet satte.

De fire musikerne med frontfiguren/danseren «Jonas» i spissen hadde aldri spilt en eneste konsert sammen, og nå gjaldt det bare å utvikle noe. Så de mekker flere låter, og får med seg to ytterligere dansere. Disse tar i stor grad tar del i den kreative prosessen når Bylarm 2019s mest omtalte sceneshow skal ta form.

– Poenget var at dette ikke bare skulle være en konsert, men heller en slags mashup med konsert, scenekunstopplevelse og performance, forklarer danser «Grete».

I dag byr de på dette og mer på Salts nye utendørsscene.

Dans koordinert til musikk, og omvendt

– Med Tacobitch live får man noe for både øyet og øret som er likeverdig, slik at begge deler blir sterkere sammen. Samtidig er anonymiteten vår er en effekt som bidrar til at publikum ikke vet helt hva det er de er vitne til. Slikt er nok ikke så vanlig på den type scener vi skal stå på i sommer, mener hun.

Turen går videre til Trænafestivalen etter Salt, og i august vender Tacobitch tilbake til Bylarm-åstedet når de spiller Øya-klubbkonsert på Blå.

– Vi som startet i bandet er veldig takknemlige for å ha kunnet få jobbe så tett med danserne. De har injisert så utrolig mye faktisk kunst inn i vår sfære, som tidligere har vært litt lukket. Når de tredde inn og foreslo ting som «Hva om de på scenen er gress?» ble vi helt satt ut. Men de overbeviste oss om at slikt selvsagt er mulig. Samtidig kom de også med mye viktig input til hvordan musikken skulle være, forteller «Trond».

– Jeg synes det er morsomt å være anonyme, men fortsatt ha et show der det rent visuelle er minst 50 prosent av pakka.

Alle er like viktige, også publikum

Mye takket være «Grete» og hennes makker «Tina», samt frontfigur «Jonas», ble Tacobitchs første konsert sammen noensinne også Bylarms kanskje mest engasjerende liveopplevelse. Galskapen som foregikk på scenen på Blå virket løssluppen og spontan, men samtidig imponerende koordinert og gjennomtenkt. Og energien spredde seg til publikum.

– Istedenfor å stå og følge med for å skeptisk dømme denne nye greia, bare klubbet Bylarm-publikummet med. Det er også slik vi vil ha det: det er ikke vi som er viktige, alle i klubben er like viktige. I etterkant fikk vi også hyggelige tilbakemeldinger om at det vi gjorde virket inkluderende for publikum, forteller «Frode».

– Før konserten visste ingen hvor mange vi var, eller at vi skulle ha med oss dansere. Er Tacobitch én DJ, eller er det 100 mennesker? Ingen hadde anelse. Forventingene til det visuelle startet nok med dette veldig obskure pressebildet, bestående av veldig få pixler, tipper «Trond».

Putetrekk, sirkus og motorsykler

Nå vil også undertegnede ha bilde av gjengen. Men de mangler maskene sine, og det blir straks tydelig at dette kommer til å bli problematisk for dem.

Hvordan skal de få skjult ansiktene sine? Dette var en problemstilling de ikke var helt forberedt på. Men på samme måte som da Bylarm-juryens uventet positive respons tikket inn, reagerer gjengen slik de vet best: Med skrudd spontanitet og kreativitet.

De fjerner alle putetrekkene de klarer å oppdrive i nærheten av baren på Kulturhuset, og poserer som putetryner foran kamera. Vi kommer i skade for å skremme deltakerne på frokostseminaret i naborommet litt med denne maskerte brigaden, men det får gå. Noen i den kaffesippende forsamlingen virker heldigvis også bare nysgjerrige. Møt opp på Salt 27. juni, folkens, så får dere se mer av galskapen.

– Tacobitch er et flyktig univers, ingenting er konstant, lover «Grete» om første konserten siden live-debuten, med unntak av en minikonsert og høyst instagrammede opptredenen på PechaKucha i mars.

– Det blir enda mer visuelt, nesten som et sirkus. Kanskje kommer til og med en av oss kjørende ut på scenen på en motorsykkel, som i det showet til Øyvind Blunck, sier «Frode».

Det blir stille rundt bordet.

– Det er en gammel referanse. Som jeg egentlig ikke tar selv heller.