Statsviter Aksel Braanen Sterri flyr med dårlig samvittighet og mener alle, både individuelt og kollektivt, bør gjøre sitt for å gjøre planeten bedre for både nålevende og fremtidige mennesker og dyr. (Foto: Matthias Kleeb Solheim.)
Kollektivt ansvar starter individuelt

Vi er alle medskyldige i å gjøre planeten verre for andre mennesker og dyr



Staten må ofte ta ansvar for å løse kollektive handlingsproblemer. Så også for klimautslipp. Men vi bør ikke alltid vente på at politikerne tar grep, skriver Aksel Braanen Sterri.
Saken er Flyskam har inntatt det norske folk. Statsviter og moralfilosof Aksel Braanen Sterri kommenterer.

Jeg leser at Aftenposten, som så mange andre, støtter Erna Solbergs påstand om at det er tullete at nordmenn kjenner på flyskam. Jeg er enig i at skam er en unødvendig følelse, men hvorvidt «skam» er premisset for saken er diskutabelt og forvirrende. Bytt ut skam med dårlig samvittighet, så gir det god mening.

Faktum er at hver og en av oss har et forbruk som ikke er bærekraftig. Vi er alle medskyldige i å gjøre planeten verre for nålevende og fremtidige mennesker og dyr. Det er en dårlig ting. Vi bør unngå slik atferd, og også kjenne på dårlig samvittighet når vi påfører andre skade. Det er dette flyskam er ment å fange opp.

Merkelig fra de borgerlige

Dét tror jeg både Aftenposten og de fleste andre forstår. Men de ser ut til å være mest bekymret for at ansvaret skal individualiseres. Det er politikerne, ikke enkeltmenneskene, som skal ta ansvar for klimautslippene, sier de. Men dette er en merkelig kritikk, spesielt fra en borgerlig avis og en borgerlig statsminister.

Staten må ofte ta ansvar for å løse kollektive handlingsproblemer, så også for klimautslipp, men det er vel ikke slik at kollektivene har moralsk ansvar som går utover det ansvaret vi alle har som enkeltmennesker?

Og det er vel heller ikke prinsipielt å foretrekke at staten eller andre kollektiver tvinger oss til å handle på bedre måter enn at vi gjør det ved egen fri vilje?

Både individuelt og kollektivt ansvar

I de fleste andre tilfeller tenker vi at det er et gode at vi ikke påfører andre skade, fordi vi mener at det vil være galt, ikke fordi staten truer oss med bøter og fengsel om vi ikke gjør det. 

Grunnen til at vi ser til staten eller andre kollektiver er derfor fordi de er et nødvendig onde for å forhindre at folk ikke gjør det de burde gjøre, ikke fordi det er staten som ideelt sett bør løse problemet.
 I lys av dette blir det meningsløst å si at vi ikke skal kjenne på dårlig samvittighet når vi påfører andre skade, eller at vi skal forsøke å organisere livet vårt på en måte som unngår skade fordi det er politikernes jobb å fikse problemet, ved å få oss til å gjøre det samvittigheten er ment å få oss til å gjøre.

Vi bør ikke vente på at politikerne tar grep, ikke minst fordi våre individuelle handlinger er med på å forme hva politikerne, entrepenører og andre gjør. Politikerne og kapitalistene sitter i alle fall til en viss grad på enkeltmenneskers nåde. Når vi slutter å spise torturert gris fordi vi får dårlig samvittighet når vi gjør det, så endrer markedet og det politiske handlingsrommet seg. 

Vi bør derfor kjenne på den dårlige samvittigheten og forsøke å ta både individuelle og kollektive grep for å unngå mer skade på planeten enn nødvendig.