Utstillingen «Handelshorisont: Mørke er en midlertidig tilstand» av den amerikanske kunstnerduoen Fallen Fruit er en av tre utstillinger som vises på Kunsthall 3.14 denne sommeren. De glade fargene får en til å trekke på smilebåndet, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Utstillingsguide for Bergen.)
Fruktens kraft

En sanselig eksplosjon

Trippelutstillingen på Kunsthall 3.14 åpner for viktige refleksjoner. Med gode kuratoriske grep, skapes en herlig helhetsfølelse, skriver Subjekts anmelder.
Saken er På Kunsthall 3.14 i Bergen vises tre ulike utstillinger gjennom sommeren. Subjekt har sett utstillingen.

En stille melodi setter stemningen idet vi trer inn i Kunsthall 3.14 sitt inngangsparti i Bergen sentrum. Lyden kommer ut av de parabolske høyttalerne i taket, og er en del av Elida Brenna Linge og Mari Kvien Brunvoll sitt verk «Plommehagepartitur».

Lydverket, som leder oss inn i de to andre utstillingene som huses i kunsthallens lokaler i sommer, er i utgangspunktet halvparten av en egen utstilling for seg selv. Men lydverkets notehefte er plassert i et av de andre rommene, og utfordrer forståelsen av tre separate utstillinger på den måten. Kunstnerduoen Fallen Fruit sin eksplosive frukthageinstallasjon i rommet ved siden av, kuratert som en separat utstilling, har plassert et minne om «Plommehagepartituret» midt i rommet. Kanskje er dette definisjonen på at det vi kommer for å se på Kunsthall 3.14 egentlig ikke er snakk om tre utstillinger, men én.

Videoverket «Touch Tours» av Ellen Henriette Suhrke, som også presenteres for seg selv, har tydelig tematisk sammenheng med både plommehagepartituret og frukthagen og bekrefter på en eller annen måte at vi har rett. Det som dog taler kuratorens sak, er at de «tre utstillingene» utforsker naturen på hvert sitt vis. De kan også oppleves hver for seg, men du rekker og bør se alle tre.

Lydverket «Plommehagepartitur» av Elida Brenna Linge og Mari Kvien Brunvoll er inspirert av en partiturbok med skjematiske tegninger som baserer seg på en spesifikk plommehage på Linge. (Foto: Kunsthall 3.14.)

En runddans

Kuratoren, Malin Barth, kaller tematikken for «det grønne skiftet». Verkene som stilles ut gir oss uttrykk for det vakre, det mystiske og ikke minst det verdifulle ved naturen. De handler om hvordan mennesker må gi naturen tid til å la plantene vokse, biene pollineres og frukten gro og modnes. Ved å «gi», gir vi også tilbake til oss selv.

Lydverket som leder oss i inn utstillingene er inspirert av en partiturbok (et notehefte) med skjematiske tegninger. Boken er innbundet av det som er ryggen til et plommetre, og partituret baseres på de bestanddelene som finnes i en spesifikk plommehage på Linge – som et slags referat eller en oppskrift.

Partiturboken finner vi i hovedsalen, som er omringet av kunstnerduoen Fallen Fruit sine fargerike veggmalerier. Kunstnerne har dekket salens vegger med detaljerte fremstillinger av ulike frukter, bær og planter. Veggene har et stort og sterkt fargespekter, og de levende fremstillingene av detaljene skaper et fascinerende univers.

Det hele gir en sterk visuell opplevelse. Selv om tematikken har en viss grad av alvor, er fargene så glade at det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet i det oppslukende rommet.

I kunsthallens hovedrom ligger det kart som viser hvor i Bergen man kan plante frukttrær, i tillegg til informasjon om Fallen Fruit sitt sosiale prosjekt «Endless Orchard»  (Foto: Fallen Fruit.)

Sosialt engasjement

Fallen Fruit kommer fra Los Angeles og interesserer seg for fruktdyrking i Norge, spesielt på vestlandet. I verket har kunstnerne tatt utgangspunkt i årets sykluser, og i hvordan frukt kan bidra til å samle mennesker.

I midten av salen står en stabel med kart som de besøkende kan ta med seg hjem. Disse viser ulike steder i Bergen hvor det har blitt plantet frukttrær, i tillegg til markerte områder hvor det oppmuntres til å plante nye.

Kunstnerduoens mål er å lage verdens største frukthage, og å skape forbindelser oss mennesker imellom. Utstillingen er en den del av prosjektet «Endless Orchard», som oppfordrer til en delingskultur hvor publikum kan plante frukter i byen sin, og dermed være del av et større nettverk og fellesskap.

Videon «Touch Tours» av Ellen Henriette Suhrke er en del av et større prosjekt hvor kunstneren inviterte deltakere fra Norges Blindeforbund til omvisninger i Botanisk hage i Oslo. (Foto: Kunsthall 3.14.)

Aktiverer sansene

Fallen Fruits fargeeksplosjon av en utstilling leder inn i et nytt og mørkt rom. Rommet lyses opp av en projisert video av kunstneren Ellen Henriette Suhrke. Dette er den tredje utstillingen og har navnet «Touch Tours».

På skjermen ser vi en blind dame som blir guidet rundt i Botanisk hage i Oslo, mens vi hører et rolig lydspor komponert av Jørn Tore Egseth. Vi hører lyden av rennende vann, i tillegg til en repeterende, minimalistisk og mørk melodi. Lydopptakene tar utgangspunkt i lyder fra veksthus og har blitt sammensatt til et musikalsk stykke. Vi kan ikke identifisere hva menneskene i videoen sier til hverandre, men vi betrakter kvinnens sanselige erfaringer gjennom hennes reaksjoner i møte med plantene.

Videoinstallasjonen er tilpasset blinde og hørselshemmede, med høretelefoner hvor publikum kan lytte til en audiotolkning av videoen, samt en bildebok med blindeskrift.

Samtidig viser den hvordan naturen kan oppleves gjennom alle kroppens sanser. Audiotolkningen gir en detaljert beskrivelse av alle sanseopplevelsene som kvinnen i videoen får i møte med plantene i hagen, og lytteren får en opplevelse av å selv sanse naturens vekster.

På mange måter oppfordrer videoen oss til å «vende blikket innover», og til å lete fram evner vi ofte glemmer at vi har. Vi lar oss lett styre av visuelle distraksjoner og høye lyder, og overser opplevelsen som ligger i å føle, lytte og lukte.

Refleksjonene fra Suhrkes kunstverk blir dermed også et slags verktøy man tar med seg ut i resten av utstillingen, og bidrar til at man sitter igjen med en helhetlig og særs sanselig helhetsopplevelse.