Kaller justisministeren naiv

Er det greit å la flyktninger drukne hvis det redder liv? Vi ringte en etiker

Flere enn 10.000 flyktninger har mistet livet i Middelhavet siden 2014, ifølge FN-rapport. Justisministeren frykter at private redningsaksjoner vil føre til flere.
Flere enn 10.000 flyktninger har mistet livet i Middelhavet siden 2014, ifølge FN-rapport. Justisministeren frykter at private redningsaksjoner vil føre til flere.
Justisministerens indirekte oppfordring til ikke å redde flyktninger fra å drukne vekker sterke reaksjoner. Moralfilosof Aksel Braanen Sterri kaller utspillet for naivt.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Justisminister Jøran Kallmyr (FrP) frykter at private redningsaksjoner i Middelhavet vil føre til økt flyktningstrøm. Det får sosiale medier til å rase. I denne artikkelen oppklarer moralfilosof Aksel Braanen Sterri etikken bak livredning.

Atter er utspill fra Fremskrittspartiet vekker sterke reaksjoner i sosiale medier. Enda over 10.000 flyktninger har druknet i Middelhavet siden 2014, er justisminister Jøran Kallmyr (FrP) bekymret over private redningsaksjoner, fordi han mener det kan lede til økt flyktningstrøm.

SV-politiker Lars Haltebrekken mener den indirekte oppfordringen til ikke å redde båtflyktninger på privat initiativ er hårreisende. Mens andre, rent konsekvensetisk, mener utspillet har substans: Er det greit å ikke redde folk fra å drukne, dersom det på sikt vil føre til at færre drukner?

– Utelukker bedre alternativer

Vi ringte en etiker.

Aksel Braanen Sterri, hvis har en master i statsvitenskap, erfaring fra Dagbladets Leder-redaksjon og redaktørrolle i Store norske leksikon, mener regnestykket er langt mer komplisert enn hva Kallmyr tegner opp.

Annonse

– Strukturen i spørsmålet ligner på en del andre spørsmål, som: Skal vi gi ut nalokson mot overdoser hvis det leder til at rusavhengige tar større risiko og dermed fører til flere overdoser? En «naiv» konsekvensetisk analyse vil si at en bør la noen dø i Middelhavet hvis det reduserer antallet som dør. En mer sofistikert analyse vil spørre om det er grunner for å bevare en norm som sier at vi forsøker å redde menneskeliv så langt det lar seg gjøre, sier han.

Braanen Sterri er dessuten doktorgradstipendiat i moralfilosofi ved Universitetet i Oslo.

– Andre og mer regelorienterte moralske teorier vil være mer skeptisk til å la noen dø som et avskrekkende middel for å oppnå et større gode. Spesielt når årsaksforholdet mellom de to er såpass uklart og indirekte.

– Men hvorfor kaller du konsekvensetikken for naiv?

– Det er ikke slik at konskvensetikken er naiv, men at vi kan være både naive og sofistikerte konsekvensetikere. Kallmyrs påstand er en naiv form for konsekvensialisme fordi den a) utelukkende fokuserer på denne konkrete situasjonen og glemmer at våre handlinger på ett område har smitteeffekter til andre områder, og b) fordi den forutsetter en empirisk påstand som kanskje gjelder i noen tilfeller, men ikke i andre.

– Hvorfor er den mer sofistikerte teorien mer sofistikert, dersom den på sikt vil ta flere liv?

– Hvis du utelukkende tenker på konsekvensene, samt forutsetter at det å la noen dø for å skremme andre fra å begi seg ut på samme ferden ikke vil få negative konsekvenser for hvordan vi behandler andre mennesker som holder på å dø i vannet eller andre steder, og forutsetter at det å la noen dø faktisk virker tilstrekkelig preventivt, samt at dette er det beste tiltaket vi har å tilby, så har Kallmyr rett.

– Sannsynligvis!

– Nettopp. Her er det mye som kan gå galt.

Aksel Braanen Sterri (f. 1987) er statsviter, skribent og kommentator, tidligere en av redaktørene i Store norske leksikon og lederskribent i Dagbladet. Braanen Sterri er utdannet ved Universitetet i Oslo, der han skrev masteroppgave om velferdsstatens betydning for lykken vår, og også doktorgradsstipendiat i moralfilosofi ved samme universitet. (Foto: Matthias Kleeb Solheim.)

Frykter konsekvensbytte

Braanen Sterri frykter dessuten konsekvensene av å hule ut det han kaller for en relativt «skjør» norm: Å gå til verks og redde mennesker hvis du ser at de holder på å dø. Han mener det kan få større konsekvenser å ta til samfunnet å ikke redde liv, av frykt for at dette kan føre til verre konsekvenser (som at flere dør), enn de positive konsekvensene Kallmyr forsøker å fremme.

– Det er heller ikke alltid lett å vite om det å la noen dø virker tilstrekkelig preventivt. Det å etablere årsaksforhold i den virkelige verden er svært vanskelig. Kanskje fungerer det ikke. Kanskje den eneste konsekvensen av å la folk dø, er at du lar folk dø, uten at færre begir seg ut på en farlig ferd.

Han viser til USA, som politisk har forsøkt å gjøre det vanskeligere å komme over grensen fra Mexico.

– Det har ført til at mange legger ut på en svært farlig ferd. Mange dør eller blir misbrukt på veien. Fører det til at færre begir seg ut på ferden? Det vet vi ikke.

Premisset for spørsmålet er altså uklart. Klart man skal redde flest mulig liv, men:

– Dessuten vil en rikere konsekvensialistisk analyse ikke bare gi seg med å spørre om det å la noen dø kan forhindre andre fra å dø, og at det dermed vil være rettferdiggjort. Hvis vi skal tenke på konsekvensene så må vi spørre oss om det finnes andre alternativer som er enda bedre enn å la folk dø. Og det kan godt tenkes at det er.

– Hvilke da?

– Kanskje er det bedre å ta imot alle og sende dem tilbake. Kanskje er det flere andre tiltak som fungerer bedre enn å la folk dø. Trolig er det det.

– Men konkluder, da. Er det greit å ikke redde flyktninger fra å drukne, hvis du er overbevist om at det vil redde flere fra å drukne?

– Gitt alle disse problemene, så vil selv en mer sofistikert konsekvensorientert analyse trolig tale mot Kallmyrs konklusjon.

Han sier «trolig» fordi den vil være avhengig av hva som faktisk skjer når vi innfører ulike tiltak.

– Men om jeg ville støttet en slik politikk? Nei.

Aktiv livshjelp

– Mange vil mene at det i seg selv er galt å la noen dø om du kan redde dem. Andre vil mene at det å la noen dø gjør oss til dårligere mennesker, noe vi bør unngå. Det jeg forsøker å gjøre her er å si at selv om vi ikke legger vekt på de to hensynene, og aksepterer at konsekvenser er det eneste som teller, så har vi grunn til å tvile på at Kallmyrs forslag er et godt forslag.

Braanen Sterri kan etter hvert en del om liv og død. I mai slapp han, med sin filosofiske makker, Ola Martin Moen, boken «Aktiv dødshjelp: Etikk ved livets slutt».

Til tross for at et flertall i befolkningen ønsker å oppheve forbudet, er alle former for aktiv dødshjelp i Norge forbudt. I boken tar moralfilosofene for seg argumentene for og mot å tillate aktiv dødshjelp. De konkluderer også med at aktiv dødshjelp bør bli tillatt, og skisserer en modell for hvordan det kan reguleres.

Til Subjekt skisserer Braanen Sterri en test for å vurdere etikken bak livredning.

– Det er ofte en god test om vi forestiller oss at det er våre egne landsmenn som ligger og plasker i vannet. Forestill deg at vi fant ut at det å redde folk fra drukningsdød gjorde at foreldre ikke passet tilstrekkelig godt på barna deres, eller at det gjorde så flere tok mer risiko i vannet, slik at flere endte med å dø. Hvis konsekvensene er det som teller, og vi følger Kallmyrs logikk, så bør vi unnlate å redde barna i bassenget og folka på stranda, selv om vi kan redde dem, for å unngå at de tar risiko. Hvis ikke Kallmyr er villig til å følge sin egen logikk her, så tilsier det at han har andre standarder, for å si det forsiktig, når det kommer til flyktninger og migranters liv enn til egne landsmenn.

Når du bryter loven for å redde liv

Forrige uke ble den kapteinen Carola Rackete arrestert av italiensk politi etter at hun mot deres ordre la til land på den italienske øyen Lampedusa med et skip fullt av reddede flyktninger på privat initiativ. Italia har truet med å sende alle flyktningene hun har plukket opp til den tyske ambassaden.

– I boken forsvarer du aktiv dødshjelp. Her forsvarer du aktiv livredning, særlig dersom konsekvensene på lang sikt er så uklare som i dette tilfellet. Hva tenker du om å bryte lovverk for å redde flyktninger på privat initiativ?

– Jeg kjenner ikke til detaljene i den saken, men det slår meg ikke som urimelig å prise et menneske som går utover tjenesten og som aktivt forsøker å redde flere som holder på å drukne. Er det likevel grunn for å ha en politikk som sier at vi ikke bør aktivt screene havene for folk som drukner?

– Det kan godt hende, svarer han seg selv.

– Italiensk atferd her vitner jo også om et system som er ødelagt. Det å finne et annet system enn det nåværende for å fordele byrden med å ta være på flyktninger er prekært. Og det å komme med forslag til et mer rettferdig, bærekraftig og spiselig flyktninginstitutt, er det Kallmyr og regjeringen burde bruke mer av tiden sin på.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker