Sommermånedene tilbyr sjeldent de beste kinofilmene, men lenge kunne vi i hvert fall glede oss til den årlige Woody Allen-filmen, som pleide å premiere i løpet av juli. Den uformelle og nokså ujevne høytiden sluttet imidlertid brått da New York-regissøren ikke lenger fikk distribuert filmene sine i kjølvannet av #metoo.
I en ellers kvalitetsfattig sommer merkes dette fraværet, men det betyr enda ikke at det ikke finnes noe å velge mellom på solfattige dager, eller på dager du vil holde deg i skyggen. Subjekt trekker frem fem filmer, som:
Cinematisk godteri
Det er knapt andre regissører som har oppnådd samme stjernestatus som amerikanske Quentin Tarantino. Forhåpningene til hans niende film, «Once Upon A Time In Hollywood» (2019) var skyhøye, og de ble ikke mindre da filmen ble elsket av internasjonale kritikere, så vel som norske, da den først ble vist på Cannes-festivalen. Med seg har han et imponerende skuespiller-ensemble, inkludert Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie og Al Pacino, for å nevne noen.
Filmen tar sted i brytningstiden mellom det frie 60-tallet og de schizofrene 70-årene, i et miljø som er i stadig endring. Tarantino har fremstilt filmen som et kjærlighetsbrev til bransjen som han selv har vært med på å utvikle. Fra hans første spillefilm, «Reservoir Dogs» (1992) har han forsket seg frem til oppskriften på det perfekte godteriet for filmentusiaster.
Oppskriften har blitt forbedret for nesten hver film, og vi tviler på at dette blir noe unntak.
Solfylt skrekk i svensk natur
Ari Aster viste til store kunstneriske kvaliteter i fjorårets «Hededatary» (2018). Helheten satt kanskje ikke helt, men Aster ble en regissør som er spennende å følge med på. «Midsommar» (2019), som kommer senere denne måneden, skal bygge på den svenske tradisjonen. Etter promoteringen å regne ser den ut til å ha hentet mye inspirasjon fra «Wicker Man» (1973) og Roman Polanski på sitt mest kafkaiaaske.
Det er ikke fremmed for Aster å eksperimentere utenfor sjangerens rammer. Historisk sett er skrekk en langt mer sofistikert sjanger enn det man kan få inntrykk av i dag. En regissør som søker sjangerens ytterste grenser trengs, og vi håper «Midsommar» gjør akkurat det.
Dyptgående om argentinsk legende
Fotballinteressert eller ikke, Maradona er et av det 20. århundres store ikoner. Det er Asif Kapadia som står for regien, mannen bak den Oscar-vinnende dokumentaren «Amy» (2015). Filmen er en gjennomgang av den legendariske karrieren til den nesten gudelignende skikkelsen. Et liv med flere svingninger enn man kan telle.
Asif Kapadia er en utleverende og dypt menneskelig dokumentarfilmskaper, så enda «Diego Maradona» (2019) er gjennomgang av en allerede kjent historie evner han fortsatt å gi et personlig innblikk med nerve og forståelse.
Soul Lady
«Amazing Grace» (2018) er sommerens etterlengtede musikkfilm. Prosjektet har sine røtter tilbake til Sidney Pollack som dekket live-innspillingen av det tungtveiende gospel-albumet «Amazing Grace» (1972). Alan Elliot har produsert og ferdigstilt prosjektet, som Pollock aldri fullførte.
Da soul-dronningen døde i fjor, i en alder av 76, ble vi mint på hvilken enorm betydning hun har hatt, både musikalsk og politisk. Aretha Franklin forblir et amerikansk symbol, og det er til stor glede at Arthouse har valgt å distribuere konsertfilmen, som vil være med på å hedre minnet av en USAs viktigste sangere.
Kritikerrost drama
De som ønsker et godt drama denne sommeren har fortsatt muligheten til å få sett «Goliat». Den svenske filmen har imponert kritikerne og blitt beskrevet som sommerens beste film. Regissør Peter Grönlund beskriver verket som en skildring av Sverige i dag, men dette er også et inderlig familiedrama.
«Goliat» tematiserer vanskeligheter som kriminalitet, det sviktende sosialdemokratiet og fremmedgjøring. For mange vil dette stå igjen som sommerens viktigste film.
Sommeren 2019 har kanskje ikke enormt å by på, men man trenger fortsatt ikke å trekke mot Netflix på kjedelige regnværsdager. Det er dessuten en lovende filmhøst i vente, med både norsk og internasjonal film.
