(Foto: Anna Lerheim Ask/Øyafestivalen.)
Subjekts guide til Øyafestivalen

Konsertene å bli klissvåt for

I dag braker det løs for Øyafestivalen. Dette er konsertene du må få med deg, og forkunnskapene å flexe på sidemannen når du står der i regnet.
Saken er Subjekts musikkredaksjon gir deg det viktigste fra Øyaprogrammet.

Hvorfor sier Øyafestivalen ingenting om 20-årsjubileet sitt?

Mens vi sender gravejournalistene våre på saken, gir vi i musikkredaksjonen deg det beste fra den elleville lineupen som årets Øyafestivalen-program utgjør.

En av verdens beste festivaler

Siden oppstarten i 1999 har Øyafestivalen bare blitt bedre og bedre. Blant all æren festivalen har fått – for alt fra booking til gastronomi, om ikke grafisk design – er utmerkelsen «Oslos grønneste virksomhet» (Grønn Hverdag) kanskje den aller gjeveste, fra det lokale storsamfunnet.

For det er festivaler som Øyafestivalen vi peker på, når vi oppfordrer flere til å interessere seg for musikken, kunsten eller kulturen fremfor materialistiske forbruksvarer. Fordi vi bruker spenna på opplevelser, service og kvalitet, i stedet for på materialitet, forbruk og kvantitet.

Det handler om god versus dårlig kultur. Øyafestivalen er god kultur. I stedet for at 85.000 festivalgjengere skal fly ut i verden for å oppleve et mangfold av musikk, flyr man 200 artister til Oslo, for å gjøre hovedstaden om til en verdensby, om bare for en uke. I hvert fall til en kulturby på internasjonalt toppnivå, for vi kan gjerne skrive under på at Øyafestivalen er en av verdens beste festivaler. Ikke bare fordi at festivalen er grønn, men fordi den er skuddsikker på det som er ryggraden til enhver musikkfestival: Bookingen.

Og når du skal på en av verdens beste festivaler. Hvordan angriper du det så komplekse programmet?

Vel, du leser Subjekt, og er allerede i gang. Vi har plukket de 18 viktigste konsertene fra programmets over 200 happenings, og presentert dem i kronologisk rekkefølge for deg, med introduserende tekster om dem alle, så du kan stille forberedt til både konsert og konsertprat.

(Foto: Pierre Björk.)

Silvana Imam

Onsdag 7. aug klokken 14.15 på Vindfruen.

Prisbelønnet og kontroversiell. Men også nærmest som et ikon å regne i hjemlandet, Sverige. Silvana Imam er kjent for å fronte rettigheter for skeive og for kvinnekamp, og med sitt siste album «Helig Moder» viser hun både sårbarhet i kjærlighetssanger som «Ta hånd om dig» og råhet og fighterspirit i «Nenene».

Norgesvennen Silvana Imam diskuteres som både progressiv og provoserende i enkelte miljøer. Med den fabelaktige tittelen «Årets homo», har den litauisk-syrisk-svenske rapperen blitt en svært viktig stemme i nordisk rap. Alt dette til side: Hun rapper som en gudinne. Kostymebytter, maskekledde dansere og en Imam som gir alt, vitner om en spennende liveartist som vi får håpe en konsert i dagslys på Vindfruen på Øyas første dag klarer å rettferdiggjøre.

(Foto: Isak Jenssen.)

Brenn

Onsdag 7. aug klokken 15.05 på Fortum.

Brenn, som skriver artistnavnet slik: «brenn.», har virkelig gjort seg bemerka i år. Lovprist som et friskt pust for deres melodiske, energiske 2019-punk har de levert strålende konserter på Bylarm, Roskilde og på en rekke mindre festivaler i sommer. Deres både naive og smarte tekster, grønsjete vokal og Nirvana-riffing fungerer utmerket kombinert. Som en slags blanding av Kaja Gunnufsen og The Hives og med en smittende spilleglede, er vi sikre på at Øya-publikummet kommer til kose seg glugg på Fortum-scena onsdag ettermiddag. Det hadde vært kult å sett de litt senere på kvelden, men pytt sann. God rock funker til alle tider.

(Foto: Trine Hisdal.)

Thea Hjelmeland

Onsdag 7. aug klokken 15.05 på Amfiet

Mulitinstrumentalist, spellemannsvinner og teaterkomponist. Hun har samarbeida med cubanske musikere og komponert filmmusikk. Hjelmeland er en av landets mest spennende og mest aktive artister.  Hun slapp tidligere i år albumet Kulla som fikk gode tilbakemeldinger. Forrige skive, «Solar Plexus» (2014), kom i kjølvannet av at hun mistet sin samboer og fødte sitt første barn og hadde sorg og savn som tema. Det nye albumet er mer livsbejaende og dansbart. Hjelmeland har reist seg på ny.

(Foto: Presse.)

Pond

Onsdag 8. aug klokken 16:50 på Fortum

Pond kan regnes som en søster av australske alt-pop giganter Tame Impala. Tame Impala er kanskje størst blant dem, men Pond har siden deres debut, «Psychedelic Mango», flettet inn et noe mer proggete og space-rockete preg i deres sound. Begge band har sin opprinnelse fra Perth i Australia, og har siden deres opphav delt tre medlemmer med Kevin Parkers hovedprosjekt. Deres siste album Tasmania er i likhet med de fem tidligere utgivelsene deres produsert av Kevin Parker, frontmann i Tame Impala. Tasmania håvet inn sterke anmeldelser i de største musikkskriftene, og befestet deres status som en av de ledende medvirkende i psykedelika-sjangeren anno 2019.

(Foto: Presse/Petroleum Records.)

Sigrid

Torsdag 8. aug klokken 18.45  på Amfiet

Jada. Sigrid, Sigrid, Sigrid. Hun er sikkert det siste årets mest omtalte artist. Men fader heller, Sigrid lager smekker, catchy, smart og vakker popmusikk. Og får det samtidig til å se lekende lett ut. Fantastiske konserter på norske festivaler, britiske TV-opptredener, Roskilde-triumf i fjor og Wembly Stadium i våres. Sigrid er en av landets største stjerner og med albumet Sucker Punch tidligere i år beviste hun at hun også takler det formatet. Selv i disse single- og streamingtider.

(Foto: Presse.)

Erykah Badu

Torsdag 8. aug klokken 19.50 på Vindfruen     

Siden debutalbumet i 97 har Erykah Badu vært en viktig stemme i amerikansk R&B, som bl.a. er annerkjent med to grammies og topplasseringer på amerikanske salgslister. Texaneren er kjent for solide konserter, for å gå egne veier, ikke minst i klesstil, og blir ofte kalt The Queen of Neo-R&B. Artisten med hits som Bag Lady og On & On har ikke sluppet et fullt album siden 2010, men singelen Tempted fra juni i år, tyder på at ny musikk er på vei. Og godt er det. Øyapublikummet kan vente seg dansbar og digg R&B fra en levende legende i sensommerkvelden.

(Foto: Presse.)

Hot Snakes

Torsdag 8. aug klokken 19.50 på Sirkus

Ah, Hot Snakes. Sånn fra gammelt av kan jeg nesten ikke tenke meg ett mer «øya» band. De spilte også nede i Middelalderpaken i 2005, en konsert undertegnede akkurat ikke rakk, av grunner som er nært knyttet til ung alder og inntak av trøndersk ildvann. Uansett er Hot Snakes et feiende flott post-hardcore/alternativ rock-band fra San Diego med medlemmer fra bl.a. Rocket From The Crypt og OFF! De ga ut tre album i perioden 2000-2006 (hvorav det siste er et livealbum) og alt sammen er rent gull. Kvalitetspunk burde egentlig sjangeren bare vært kalt. Og i fjor klinka de jommen til med den absolutt godkjente Jericho Sirens, så nå er det bare å glede seg!

(Foto: Presse.)

Golden Core

Torsdag 8. aug klokken  20.15 på Biblioteket

Golden Core er noe så freskt som en «stoner metal-duo fra Ammerud». Sin unge alder til tross; bandet har rukket å gjøre seg bemerka med en rekke konserter i inn- og utland. Supportjobber for Napalm Death og Bongzilla. I våres vant de EuroNoize-konkurransen i London, som er en showcase for alternativ musikk i Europa. Til høsten kommer deres første fullengder, Fimbultýr, som skal mikses av Kurt Bollau fra Converge. Vi gleder oss både til det og til Øya-opptreden.

(Foto: NME/Presse.)

Tame Impala

Torsdag 8. aug klokken 21:30 på Amfiet

Sist Tame Impala spilte på Øyafestivalen huset Middelalderparken festivalen. På tampen av to kritikerroste utgivelser, Patience og Borderline, tar nå psykedelika-kjempene turen tilbake festivalen, denne gangen i Tøyenparken, for å avslutte Amfiets torsdagsprogram. Deres to siste singler har fungert som ventesnacks for den utålmodige fansen siden Currents, deres internasjonalt anerkjente tredje album, slapp i 2015. All musikken til Tame Impala er skrevet, komponert og produsert av Kevin Parker i hans studio, men bandet har også en sementert status som et imponerende live band. I kjølvannet av Currents- suksessen solgte gruppen ut utallige konserter verden over, og de som var heldige nok til å få oppleve deres forrige festivalturné vet at dette er en storslagen opplevelse, både musikalsk og visuelt.

Dette er en sjelden sjanse til å oppfylle din våte drøm om å dusje i konfetti under «Let It Happen».

(Foto: Presse.)

Misty Coast

Fre 9. aug klikken 15.05 på Fortum

Drømmepop fra Bergen. Linn Frøkedal og Rikard Myklebust, kjent fra henholdsvis Low Frequency in Stereo og The Megphonic Thrift, utgjør duoen som nå er klare for Tøyenparken. Det selvtitulerte debutalbumet fra 2017 ble spellemannsnominert og Misty Coast blir ofte nevnt som et band med mye potensiale. Årets album Melodaze bringer ytterligere finstemt, men også smårufsete, indie til torgs og lover bra for duoens opptreden på Fortum-scena fredag ettermiddag.

(Foto: Presse.)

Safario

Fredag 9. aug klokken 15.55 på Sirkus

Holmestrands helt egne Safario er et hett navn innen norsk hiphop om dagen. Kacper Tratkowski, som han egentlig heter, er en ekte DIY-artist som kan vise til en EP med svært gode streamingtall tatt i betraktning av at han ikke er backet av en major label. Foreløpig. Utsolgte konserter på Østlandet, suksessgig på fjorårets Slottsfjell og support for Arif og Unge Ferrari i Oslo Spektrum er meritter som trekkes frem. Også det at musikken oppfattes som energisk og glad i en tid med ganske mye tung og “slow” hiphop er en styrke for den unge artisten.

(Foto: Presse.)

Sâver

Fredag 9. aug klokken 17.50 på Sirkus

Den relativt ferske Oslo-trioen Sâver har rukket å gjort seg bemerka med sitt tunge og mørke uttrykk. Superbe band som Melvins og Electric Wizard har blitt nevnt i samme åndedrag og det er sammenligninger man skal ta med seg videre! Albumet They Came With Sunlight vitner om et velspillende, tungt maskineri som kommer til å fylle Sirkus-scena med et massivt lydbilde fredag kveld. Vi glær oss.

(Foto: Presse.)

Deathcrush

Fredag 9. aug klokken 20.50 på Fortum

Deathcrush har holdt det gående i mange år nå, men med skiva Megazone (deres første fullengder etter en rekke singler) viser de at de har evne til å fornye seg. Den tidvis aggresive støyrocken har nå blitt ispedd dansbare beats og  dynamikken har fått et større rom i bandets uttrykk. Mens tidligere singelutgivelser med kryptiske titler som Lesson#13  for Nanker Phelge/ Fire bar preg av inspirasjon fra Sonic Youth og andre alternative band er dette nye musikalske landskapet altså bredere og vil muligens skaffe Deathcrush enda flere fans. Nanker Phelge var forøvrig et nick brukt av The Rolling Stones på 60-tallet for å vise at hele bandet stod bak komposisjoen. Uten sammenligning forøvrig. Deathcrush på Øya ti på ni på en fredag blir nok en perfekt match uansett.

(Foto: Presse.)

Spurv

Lørdag 10. aug klokken 15.05 på Sirkus

Ambisøst, stort og sterkt er adjektiver brukt om Spurv. Postrockerne  fra Oslo-området henter inspirasjon fra både eksistensialist Martin Heidegger og postrocklegendene Godspeed You! Black Emperor, kjent for sin orkestrale stil og lange crescendo-tunge komposisjoner i moll.
To album og en EP har det blitt og spesielt fjorårets Myra har fått flott omtale. Nettstedet A closer listen skriver:  “This is not a headphone album, or even a car album; it deserves the full speaker treatment. Even a house is hardly enough to contain its energy; an outdoor stadium would be perfect.”  Vi får håpe Sirkus-scena gjør nytten.

(Foto: Presse.)

Kadhja Bonet

Lørdag 10. aug klokken 15:55 på Fortum

Kadhja Bonet kan sies å være et av festivalens mest unike tilskudd. Hun beveger seg innen det psykedeliske-soul landskapet, men dette er et uttrykk som sitter løst. Hun har gjennom sine to utgivelsene, The Visitor (2015) og fjorårets Childqueen flørtet lekent med både jazz og folk, og minner til tider om Billie Holiday, selv om stemmen som kjennetegner Kadhja Bonet er minst like særegen. Hun har selv fått opplæring i klassisk musikk fra tidlig alder, og det er derfor ikke så tilfeldig at mye av av musikken hennes bærer et sterkt orkestralt preg. Nylig var artisten, som har sin base i Los Angeles, å finne på Anderson Paaks nest siste album, Dr.Dre produserte Oxnard, et album hun også er kreditert som produsent på.

La Kadhja Bonet være soundtracket til din lørdag. Ikke sov.

(Foto: Presse.)

MAE

Lør 10. aug klokken 17.30 Fortum

Noen sier at du er schtygg, men jeg veit at det ikke er sant/
Dem må få på seg brilla, eller så ser’ em deg ikke fra riktig kant

Åpningsstrofene fra MAEs låt Oslo beskriver egentlig artisten bra. Musikken hans er laidback, smart og kul. Tidligere opererte han under navnet Opaque, og slapp første skiva si på Tee Productions i 2001. Den sikret han en spellemannsnominajson. Oppfølgeren Proletar Adel kom så i 2018 og da altså under navnet MAE. Skiva høsta god kritikk og MAE spilte sin første gig som soloartist på 17 år (!). Men han har på ingen måte ligget på latsida i årene mellom, han er faktisk en av kongerikets mest respekterte rappere skal vi tro de som har peiling på det. Og det skal vi jo. Vidoene til Oslo og spesielt Loff viser dessuten MAEs sans for humor, som også er noe for seg selv.
Det blir spennende å se hvordan dette fungerer for festivalpublikummet på Øya.

(Foto: Presse.)

Ezra Collective

Lørdag 10. Aug klokken 18:20 på Vindfruen

Kvintetten fra London er de siste årene raskt blitt anerkjent som en av de ledende aktørene i den nye bølgen britisk jazz, som har opphav fra byens undergrunns-musikkliv. Gruppen har høstet strålende anmeldelser i bl.a Jazzwise Magazine, og debuten deres Juan Pablo: The Philosopher vant den gjeve prisen for beste jazzutgivelse under Giles Petersons Worldwide Awards i 2018. Gruppen fletter hiphop, afro beat og neo-soul inn i jazz-uttrykket deres, som uneglisjerbart tilføyer krydderet som gjør dette til et av programmets kuleste tilskudd.

Boiler Room har tidligere uttalt at Ezra Collective er pionerer i sitt felt, og det forventes intet mindre enn halsbrekkende grooves av kollektivet på Vindfruen lørdag kveld.

(Foto: Presse.)

Motorpsycho med venner

Lør 10. aug klokken 21.45 på Sirkus

Motorpsycho har levert en rekke fantastiske konserter det siste året. Det er tydelig at trommisbyttet i forfjor, fra  stikkemagiker Kenneth Kapstad til svenske, og til da relativt ukjente, Thomas Järmyr, har fungert som en vitamininnsprøytning for bandet. På albumet The Tower (2017), for øvrig t Järmyrs første skive, er omslaget laget av kunstner Håkon Gullvåg. På årets oppfølger Crucible videreføres det visuelle samarbeidet med Gullvåg og musikken som nå skal fremføres på Øya er inspirert av kunstnerens visuelle uttrykk.
Med seg har de Lars Horntvedt og flere uannonserte venner. Tidligere har de samarbeida med svenske Dungen og ikke minst støymester Deathprod aka Helge Steen. Sistnevnte jobbet med Motorpsycho i en årrekke. Det er jo lov å håpe at noen av disse er blant «venner», men det gjenstår jo å se. Å la Motorpsycho avslutte øyaopplevelsen vil vi tro er et godt alternativ til Karpe og sikrer deg en opplevelse med et av landets ypperste liveband.