Øyafestivalen er rigget og nærmest venter på å slippe inn nærmere 20.000 publikummere om snaue to timer. Subjekt fikk komme inn noen timer tidligere for å møte årets Øya-kunstner, Bjørn-Kowalski Hansen (40), i fred og ro i en av de midlertidige bodene i Tøyenparken.

– Værmeldingen varsler ikke regn før på lørdag, sier han og banker i bordet.

Han er årets festivalkunstner og har skapt et verksted hvor festivaldeltakerne kan trykke sine egne og unike t-skjorter med klimapolitisk budskap. Formålet er å sette fokus på overforbruket samfunnet har villet seg inn i: Forrige uke markerte vi Earth overshoot day, som markerer den dagen i året vi har brukt opp ressursene jordkloden klarer å produsere på et år, og aldri før har denne dagen kommet så tidlig.

– Klesindustrien står for omtrentlig ti prosent av hele CO₂-utslippet i verden, opplyser kunstneren.

Prosjektet har fått tittelen «Koke kloden-samfunn, ikke ta meg!», og er et samarbeid mellom Munchmuseet og Øyafestivalen, med Trine Otte Bak Nielsen og Natalie Hope O’Donnell som kuratorer.

Inspirasjon og tittel er tatt fra Wilibald Storns verk «Coca Donald-samfunn* ikke ta meg» fra 1969, som var en kritikk av overflodssamfunnet.

– Vi fant ut at egentlig svært lite har forandret seg i løpet av de siste femti årene, sier Hansen.

– Alt bra kommer fra Bergen

Så både prosjektet, protestplakaten og budskapet kunne gjenbrukes.

Likevel er hovedmotivasjonen å skape et prosjekt som folk kan bli glade av.

– Det er jo egentlig ingen som liker å bli fortalt at alt bare er fælt hele tiden, forteller han.

Hansen kommer opprinnelig fra Bergen, men er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Han har praktisert aktivt i omtrent femten år, noe han kan takke samboeren for.

– Jeg jobbet i en platebutikk i Bergen frem til samboeren sa at jeg måtte finne på noe annet enn å jobbe i platesjappe resten av livet. Hun sa jeg burde begynne på kunstskole, så da gjorde jeg det. Resten er historie.

Da han var liten skulle Bjørn-Kowalski enten bli arkeolog, fotballspiller for Manchester United eller rockestjerne. Rockeeventyret havarerte med en fire-spors singel da han var 18, og han kom ikke lenger enn til tredje divisjon i fotballen. Så da ble han like godt kunstner.

Selv om han ga opp rockekarrieren for et par tiår siden, er musikkinteressen likevel intakt.

–  Hva gleder du deg til å se på Øya i år?

– Jeg er jo litt gammel. I alle fall så gammel at jeg skal se Stereolab, sier han.

I tillegg til nittitallsheltene, ønsker å han også å krysse av The Cure fra lista. Og som ekte Bergenspatriot må han jo selvfølgelig se Razika.

– Jeg har faktisk laget t-skjorter til dem.

For som Hansen selv påpeker: Alle gode ting kommer fra Bergen.

Vår tids kamp

Med seg på laget har de en egen skredder, Simen Brekke (også fra Bergen), som kan skreddersy t-skjortene for de som skulle ønske det.

I boden til Hansen og Brekke inviteres publikum til å benytte seg av trykkeriet gjennom hele festivalen, fra det åpner på formiddagen frem til klokken åtte-ni på kvelden.

T-skjortene er både fra Fretex og Grønt skift, og ble passende nok levert med postens elsykkel-service. Men man kan også ta med sin egen. Og det beste er: Hele moroa er gratis.

Selv om klimapolitikken er hovedtemaet i dette prosjektet, er det ikke hovedtema i Hansen eget kunstnerskap. Men som han selv sier er det en tematikk som angår oss alle.

– Alle generasjoner har sitt, og vi har global oppvarming. Det er ganske rart å tenke på at i løpet av kun hundre år så har vi klart å hærpe hele jordkloden, sier han bekymret.

Kunstneren ønsker likevel ikke å komme med en belærende pekefinger. Han påpeker at det er en hårfin balanse mellom det å belære, og det å lage «klima-merch».

Han vil helst unngå begge kategorier.