Kvinner i musikken

Kvinnelig representasjon i musikken skyter fart: – Det har regelrett eksplodert

DJ og Koso-grunnlegger Marit Soldal har med seg 40 utelukkende kvinner på laget for å fremme og forene kvinnelig representasjon i musikkbransjen. (Foto: Helge Brekke.)
DJ og Koso-grunnlegger Marit Soldal har med seg 40 utelukkende kvinner på laget for å fremme og forene kvinnelig representasjon i musikkbransjen. (Foto: Helge Brekke.)
Mye har bedret seg siden Koso ble grunnlagt for å fremme kvinnelig representasjon i musikkbransjen. Men enda mer gjenstår, ifølge grunnleggerne.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Subjekt møtte skaperne bak Koso, et «kreativt kollektiv» som fremmer og forener kvinnelige krefter i musikken.

Miles Davis spilles høyt fra noen litt vel skarpskrudde høyttalere. Det er forsmak på en varm sommer, og fra trærne snør noen små frø. Mange lander i håret på en gruppe damer som tar opp en hel sittegruppe på utestedet Blå i Oslo.

Sammen utgjør de en liten del av Koso, et «kreativt kollektiv» bestående av artister, produsenter, djs og mer. De snakker om jobb: Om mastring av låter, teknisk raider for artister, og så videre.

– Dette er bare en liten del av oss, forteller Marit Soldal.

Sammen med Juno Jensen, er hun grunnleggeren bak kollektivet som ifølge dem utgjør over 40 medlemmer.

Annonse

– Koso-paraplyen er ganske stor, ler hun.

Navnet er en forkortelse av det japanske onomatopoetikonet «kosokososuru». Det betyr å snike, liste seg.

– Tanken var at vi skulle snike oss inn i musikkbransjen. Vi skulle gradvis få til større femme-representasjon i utelivet og «formere» oss inn i det. Men det var ingen som klarte å uttale det, så da ble det forkortet til Koso, flirer Juno.

Nå fungerer Koso som plateselskap, klubb og produksjonsselskap drevet av utelukkende kvinnelige kreative som vil fremme og forene kvinnelige krefter på og bak scenen.

Syv av 40: Koso-paraplyen omfatter artister, produsenter, djs og mer – utelukkende kvinner – med mål om balansere representasjonen på norske scener, og å bedre forholdene for norske artister. (Foto: Helge Brekke.)

Fremmer femme

– Vi innså i 2013 at det var manko på representasjon av kvinner i musikkbransjen, sier Soldal.

Og mannstunge festivalscener har vært en pulserende overskrift det siste tiåret. Senest i mai skrev Dagens Næringsliv om dette, til tross for at noen festivaler, som Bylarm og Øyafestivalen med økt representasjonsfokus har bedret balansen.

Programsjef i Bylarm, Joakim Haugland, gikk så langt som å si at han skulle revurdere sin stilling dersom Bylarm ikke hadde en jevn kjønnsfordeling i 2020. «Mannefestivaler er ekstremt usexy», uttalte han til samme avis.

Koso er blant de som har villet gjøre noe med dette. Men har de merket bedring siden de begynte, og er de lenger nødvendig?

– Ja! I 2013 var ikke kvinnelige djs og produsenter særlig synlige i Oslo. Man kunne telle dem på én hånd. Siden den gang har det regelrett eksplodert med kvinnelige talenter på klubbscenen, sier hun.

– Hva er grunnen til det?

– Økt bevissthet rundt mannsdominans på festivalscenene har ført til at det bookes mer balanserte festivalprogram, sier Jensen, og fortsetter:

– Rollemodeller er også veldig viktig. Det er lettere å sette i gang med beatproduksjon hvis venninnen din gjør det. Vi håper Koso kan slik ha en positiv innvirkning og rekruttere flere kvinnelige talenter.

Koso-grunnlegger Juno Jensen spår om eget kreative kollektiv at Koso bare vil bli bedre og viktigere med tiden. (Foto: Helge Brekke.)

Norske talenter

Koso har først og fremst blitt lagt merke til gjennom artistene og talentene de består av.

Juno Jensen er artist, komponist og produsent kjent fra eget bandprosjekt, Pieces of Juno, med musikk i en sjanger som hun selv har døpt til northern noir. Det er introspektivt, vokalpreget og abstrakt. Hun er aktuell med låten «Strawberry» og straks ute med albumet «Metanoia». Det hele låter ganske så fjernt fra en svett klubbkjeller på Revolver, som Koso Club ofte inntar.

Koso Club er forresten Kosos egne klubbfilial, som hovedstadens befolkning bare har sett vokse. I 2017 vant de Natt&Dags pris for beste klubbkonsept, og siden har det gått i ett for Soldal og Svani, som er to Koso-medlemmer som reiser land og strand – fra Øyafestivalen til Razzmatazz i Barcelona – med platebaggen (les: minnebrikken) full av bass.

– Det skal være mer enn bare festing. Koso Club har identitet og tanke ved seg. I tillegg til at vi har med oss Kosos grunnverdier med på spillejobbene, så vil vi at klubben skal være et magisk, energifylt og inkluderende sted å være, sier Soldal.

Koso-grunnlegger Juno Jensen er kjent fra eget bandprosjekt, Pieces of Juno, som er aktuell med låten «Strawberry». (Foto: Helge Brekke.)

Musikkbransjens mange utfordringer

Men det går ikke bare bra. Musikkbransjen har store utfordringer, ifølge Jensen og Soldal.

– Det å få nok inntekter som en ideell musikkaktør gjør det ekstra utfordrende, ettersom vi ikke jobber veldig kommersielt.

Likevel kjemper de for artisthonorarene først:

– Vi ser en negativ utvikling i live-markedet. Det er svært presset, høy konkurranse mellom venuene og redusering i antall mindre konsertscener, som gjør det vanskelig å holde ut. Enkelte steder forventes det til og med at nye talenter skal leie seg inn når de spiller konserter, på egen risiko.

Det betyr at artistene må leie konsertarenaer og sørge for å selge billetter. Også med risiko for å gå mange tusener i minus. For aktivistene i Koso stopper det ikke engang der:

– Selv Tono-vederlagene blir bortforhandlet, så uavhengige artister har mindre å hente der. Det er kjipt, sier Jensen.

– Skjer det noe som helst positivt i musikkbransjen?

– Jo, da. Kulturrådet og andre aktører har for eksempel ganske raskt kommet med konkrete miljøtiltak i disse klimakrise-tider, og flere fikk også øynene opp for problemene tilknyttet seksuell trakassering under #metoo. Flere har også begynt å snakke om artisters psykiske helse, og det er på høy tid og bra, sier Jensen.

Det må jo være ganske selgbart, men Koso står enda uten lokaler.

– Det hadde vært drømmen. Enn så lenge har vi hodene våre, det er en god base. Men vi møtes ofte hos meg, også går det jo sjeldent en uke uten at noen av oss synger, spiller eller danser sammen, smiler Juno.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)