Y-blokka har ikke bare et kunstnerisk, kulturelt og historisk grunnlag for å bestå, men også et opplagt klima- og miljøpolitisk aspekt.
Ingen skam å snu

Feilslått miljøpolitikk å rive Y

Det finnes bare ett opplagt klimavalg om Y-blokka. Regjeringen må snu, skriver Markus August Sannes Opedal.
Saken er Statsbygg starter rivingen av Y-blokka i oktober. Det er feilslått miljø- og klimapolitikk, skriver Markus Sannes Opedal.

I lys av Regjeringens siste vedtak om å starte rivingen av Y-blokka i oktober – tross massiv mobilisering fra både lokalmiljøet og ulike fagmiljøer – presenteres nå ytterligere argumentasjon for å bevare.

Utenom de aldeles viktige aspektene ved Y-blokkas historiske, kunstneriske, og kulturelle betydning, som i seg selv burde være godt nok for å stanse rivingen av Y, burde de blå snart lytte til argumentasjonen fundert i bærekraft og miljø.

Lytt til de unge

Mangelen på regjeringens umiddelbare utslippsreduserende tiltak gjør meg som klimaengasjert kunsthistoriestudent oppgitt og skuffet på flere nivåer.

Mens den yngre generasjonen streiker mot politikernes tiltaksløshet, ville det å faktisk snu i saken om Y-blokka på bakgrunn av bærekraftig byutvikling vist viljestyrke og seriøsitet rundt de enorme klimautfordringene vårt samfunn står overfor. 

Hvis ikke vil rivingen av Y ikke bare ses på som en katastrofal behandling av kulturarv, men også som enda en skamplett for den foregående stillstand i regjeringens klimapolitikk.

Norge har tross alt vedtatt FNs bærekraftsmåls 13. punkt: Å «handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem». Da burde Regjeringen, som den eneste instansen som kan stoppe sitt eget rivingsvedtak, agere og innse at rivingen er mye større enn bygningen i seg selv og tomten den står på.

Fortidsminneforeningens notat til kommunal- og forvaltningskomiteen datert 7. mai, 2019 lyder slik: «Gjenbruk av en teknisk frisk betongkonstruksjon på 22.000 kvadratmeter er en klimavinner og et opplagt valg i ‘det grønne skiftet’». Det er utslippsreduksjon nå som gjelder.

(Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet.)

Ingen skam å snu

Høyre-statsråd Monica Mæland har tidligere, med sin side i denne saken, tatt til miljø- og sikkerhetsmessige argumenter som taler for rivingen av Y-blokka. Siden har de sluttet å bruke dem – mest sannsynlig fordi de ikke holdt mål. Da må de også snu i saken sin, og endre vedtaket om rivingen.

Regjeringens miljøaspekt er å bygge nytt, slik at det nye når klimavennlige standarder, men de overser mulighetene som finnes i å bevare og å oppgradere, for ikke å glemme utslippsreduksjonen i det å slippe å rive og bygge nytt, i det hele tatt.

Motvekten, representert av riksantikvaren, byantikvaren, støtteaksjonen, Nasjonalmuseet, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen, ICOMOS, den tidligere byplansjefen, kulturvernorganisasjonen Europa Nostra, SV, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, arkitekter, professorer, kunstnere, studenter og ulike spaltister i store aviser fra innlandet og utlandet har helt rett: Det er ingen skam å snu.

Nå har selv de private utbyggerne i Selvaag Bolig engasjert seg i debatten, og med gode meninger: Y-blokka kan fullt mulig integreres i Oslos bymiljø i et bærekraftig perspektiv. Samtidig trekker utbyggerne opp bygningens arkitektoniske og kunstneriske betydning, kunstinteresserte som de er.

For å nå togradersmålet må vi innføre klimapolitikk på alle fronter, skriver Markus Opedal. (Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet.)

Vi trenger klimapolitikk på alle fronter

For meg er det likevel Y-sakens miljø- og klimamessigheter som er viktigst, og som ofte har blitt oversett i debatten om å rive den kunstkvalitativt verneverdige bygningen.

I følge FNs bærekraftsmål, som FNs medlemsland vedtok høsten 2015 som mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030, står det på dets 11. punkt at medlemslandene skal «gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.»

Altså å gjøre og behandle våre bygde miljøer bærekraftige, noe som i stor grad handler om å bevare og omstrukturere våre eksisterende bygninger til å nå klimavennlige standarder. Å rive og bygge nytt, er ikke klimavennlig, spesielt ikke når bygningen en ønsker å rive har vist seg betydelig holdbar.

Grønn tilpasning av bygninger er fremtiden for den bærekraftige byen. Slike seriøse tiltak må til for at vi skal nå togradersmålet. Imidlertid anbefales det innstendig fra klimapanelet at vi tyr til sterkere tiltak: Halvparten av vårt utslipp må kuttes før 2030, og enda mer før 2050, for å kunne nå 1.5-gradersmålet.

Situasjonen er ille og må tas seriøst på alle fronter. Det holder ikke å spise mindre kjøtt, fly mindre og kjøre mindre bil alene. Vi må innføre klimapolitikk på alle fronter, og byutviklingen er en viktig del av dette.