«Kanskje var det Fritt ords Knut Olav Åmås som åpnet Pandoras eske. Opp kom det polemiske troll», skriver Høyskolen Kristiania-professor Runar Døving i Dagbladet fredag, i et forsøk på karakterdrap av Kjetil Rolness.
En professor i sosialantropologi etterlyser altså et bedre debattklima, men klarer selv å skrive en hel kronikk hvor han lirer av seg lite annet enn skjellsord og drøye personangrep, uten å fremme et eneste argument.
Hvordan er dette ment å skulle bidra til de «dannende debattene» som Døving etterlyser?
La oss imidlertid se vekk fra hans angrep på Kjetil Rolness, for sistnevnte klarer å forsvare seg selv. Men legg merke til dette avsnittet:
«Jeg husker da debattsidene var dannede og debattantene forsøkte å komme fram til bedre forståelse av et fenomen eller en politisk sak. Kanskje var mediene feige og servile. Så kom Knut Olav Åmås som kultur- og debattredaktør i Aftenposten og fikk opp temperaturen i norsk debatt».
Selv husker jeg dette litt annerledes. Jeg vokste opp i en tid der stort sett bare akademikere og eliten slapp til i avisene. Knut Olav Åmås åpnet samfunnsdebatten på en måte ingen redaktører hadde gjort før ham. Nye stemmer, flere stemmer – med og uten minoritetsbakgrunn, unge og gamle – og ikke minst stemmer fra alle samfunnslag.
Er ikke dette noe positivt?
Åmås var ansvarlig for denne utviklingen hos debattsidene, som Døving omtaler så nedsettende. Skulle heller alt forblitt som før? Savner Døving virkelig debatter hvor de eneste som deltar er folk med «rett» bakgrunn og «rett» tittel?
Er ikke det en smule elitistisk?
«Åmås ville ha mer fart i debattene, og fikk det. Han hentet spissformulerte skribenter. Debattene ble morsommere, men ble de mer innsiktsfulle?», spør Døving.
Kanskje? De ble i alle fall rikere, fordi de serverte et større mangfold, det som preger Norge, og det har gitt kjennskap til stadig flere synsvinkler og problemstillinger.
Videre skriver Døving følgende:
«Forskere på politiserte felt som Rolness har ferdige meninger om, som kjønn, rasisme, religion, Sverige, innvandring eller demografi, er naturligvis redde for å stille opp på intervjuer».
Så de som forsker på de mest betente temaene i Norge og Europa for tiden skal altså ikke måtte svare for sin forskning? De skal ikke redegjøre for hvordan de har kommet frem til resultatene sine? De skal ikke tåle å bli bedt om å besvare noen spørsmål? Skal for eksempel ikke forskere holdes ansvarlig for sine forskningsresultater? Ikke noe maktkritikk der altså.
La oss ta et konkret eksempel. I vår kom FAFO-rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge». Rapporten fikk kritikk av blant andre Rolness og mange andre for måten noen av spørsmålene var formulert på. Rolness og andre skrev kronikker på debattsidene. Det endte med at FAFO tok selvkritikk og korrigerte rapporten. Tror virkelig noen at FAFO ville gjort det uten kritikk utenfra?
Spør du meg, er det som faktisk ødelegger den offentlige debatten nemlig at voksne mennesker med akademiske titler skriver elitistiske kronikker for å hindre maktkritikk og frata vanlige folk muligheten til å bli hørt av et bredt publikum.
