Trygve Luktvasslimos nye novellefilm, «Den veganske tannbørsten» (2019), har premiere 31. august under Lofoten International Art Festival. (Foto: Trygve Luktvasslimo.)
Klimadebattens debattklima

Ny film utforsker ordskiftet rundt klimapolitikk: – Full av logiske brister

Kunstner og filmskaper Trygve Luktvasslimo (41) har fulgt klimadebatten nøye og mener den baserer seg på langt mer enn bare fakta. Nå er han aktuell med «Den veganske tannbørsten».
Saken er Trygve Luktvasslimo er aktuell med novellefilmen «Den veganske tannbørsten» som har premiere lørdag 31. august under Lofoten International Art Festival. Vi har tatt en prat med ham.

Til helgen braker det løs med det som blir den niende utgaven av Lofoten International Art Festival. Siden 1999 har festivalen presentert kunstnere, både lokale og internasjonale, i en stedsspesifikk kontekst.

Kunstner og filmskaper Trygve Luktvasslimo er en av årets utstillere, og tross sin internasjonale profil, kan han nok sies å være en av de mer lokale representantene denne høsten, som selv er fra Nordland, og har bodd i Lofoten siden 2016.

Et av festivalens motto er å legge til rette for «en diskursiv, engasjert og sosial plattform, hvor ulike posisjoner, erfaringer og blikk får utfolde seg i møte mellom det lokale og globale.» Med sin lokale forankring, og sitt globale fokus i kunstprosjektet, kan Luktvasslimo sies å være en naturlig bidragsyter.

Her ser vi stillbilde fra novellefilmen «Den veganske tannbørsten», hvor Trygve Luktvasslimo spiller en av karakterene. (Foto: Trygve Luktvasslimo.)

Den veganske tannbørsten

Lørdag, under festivalen, er det premiere på Luktvasslimo sin novellefilm «Den veganske tannbørsten», som tar opp kanskje den mest globale tematikken vi har: Klima. Den handler om de to barna Amelia og Steven som begår et mytteri ombord på luksusleilighetskipet «The World».

– Barna er provosert av det de anser som klimadebattens logisk brister, og allierer seg med The Worlds kaptein Schettione som første steg i en plan om å tradere alle voksne, forteller Luktvasslimo.

Filmen er en oppdiktet historie sentrert rundt to sinte, profetiske barn og en håndfull voksne. Vi møter en gruppe cruisepassasjerer, en dyster kaptein, den kyniske popstjerna Débris, noen søppelplukkende kajakkturister og et par gjestearbeidere på et lakseoppdrettsanlegg. Av disse oppstår det et representativt utvalg av klimafornektere, bioliberale, klimadystopikere, miljøforkjempere og økoturister – hver med sitt personlig kuraterte utvalg av klimafakta.

«Den veganske tannbørsten» er en co-produksjon med portugisiske Stenar Projects og har premiere under Lofoten International Art Festival som åpner 30. august. (Foto: Doris Fiodorowicz.)

Om klima og fakta

Logiske brister har vært kunstnerens motivasjon, og som utgangspunkt for prosjektet stilte han opp noen påstander og observasjoner for seg selv.

– For eksempel det at nye produkter presenteres som løsning på overforbruk, sier han.

Filmens tittel, «Den veganske tannbørsten», spiller direkte på dette. Den er hentet fra «The Humble Brush», som er en svensk tannbørste fra virkeligheten som markedsføres i Norge og andre land som «økovennlig, sosialt ansvar og vegansk».

– Skaftet er av bærekraftig bambus, men selve busten er av nylon for kjemigiganten DuPont.

Produktplassering har også interessert kunstneren, både i film og media, men også i livene våre generelt.

– Denne tilsynelatende ydmyke og veganske tannbørsten figurerer i filmen som et eksempel på såkalt innovasjon som profiterer på ideen om konsumentmakt og som tilbyr et bidrag til personlig omdømmebygging, forteller Luktvasslimo

Filmenmanuset er basert på Trygve Luktvasslimo sin novelle, «Mudstone», som ble lansert på Oslo kunstforening 20. august. (Foto: Trygve Luktvasslimo.)

Karakterer fra eget liv

Luktvasslimo har jobbet som kunstner siden endt utdannelse ved Kunstakademiet i Malmö i 2006, men det var først 2013 at han begynte å lage film.

En gjenganger i filmene virker å være en utforskning av eksistensielle begrep, og menneskers søken etter mening, fint balansert mellom parodi og alvor.

Kunstneren spiller gjerne selv i filmene sine, og er også å se som en av karakterene i «Den veganske tannbørsten».

Spesielt for denne novellefilmen er at flere av karakterene egentlig spiller seg selv. Filmen er nemlig bygget på Luktvasslimos egen novelle «Modstone», som igjen er basert på virkelige personer.

– For eksempel driver Kristian Louis Jensen et initiativ i Lofoten som heter Clean up Paddle, hvor turister plukker opp plast mens de padler kajakk. Han spiller kajakkguiden Christian Louis i «Den veganske tannbørsten», sier kunstneren.

Det samme gjelder for den polske gjestearbeideren Doris Fiodorowicz i Svolvær, som i filmen spiller Amanda som jobber på fiskeoppdrettsanlegg.

Trygve Luktvasslimo sammen med hovedrolleinnehavere Zoe Winther-Hansen og Runar Arn James Paulsen. (Foto: Doris Fiodorowicz.)

Farlig fornektelse

For Luktvasslimo begynte prosjektet med at han hørte at klimadebatten, både i Norge og utenfor, inkluderer standpunkter og argumenter som er helt og holdent motsatte.

– Det er for eksempel ikke slik at alle er enige om at klimaendringene er menneskeskapte, eller dramatiske for den del.

Derfor antok kunstneren at en viss del av all debatt handler om noe annet en fakta, og ville undersøke hva det kunne være.

– Jeg har såklart ikke noe utfyllende svar på dette, men jeg prøver å få karakterene i filmen til å snakke og oppføre seg på en måte som gjør det tydelig at forfengelighet, posisjon, humor og sammenblanda motiver gjør at formålet med det de sier ikke alltid er å snakke sant.

I filmen belyser altså Luktvasslimo hvordan menneskers meninger ikke nødvendigvis har forankring i hva som er sant og ikke.

– Formålet med en mening kan heller være å imponere en beiler, å forsvare en posisjon de inntok for lenge siden, eller rett og slett at de ikke liker de andre menneskene som mener det som faktisk er sant, og derfor velge å stå for det motsatte.

Filmens engelske tittel, «Shallow Water Blackout», er et direkte stikk til dette fenomenet.

– «Shallow Water Blackout» er en term lånt fra fridykking hvor man besvimer rett under overflaten som en følge av at man har tatt en rekke hyppige innpust før man dykker. Det er nemlig en myte at man kan holde pusten lenger ved å puste ekstra mye før man dykker. I stedet overstyrer man kroppens eget varslingssystem til å tro at man har nok luft i lungene, og risikerer å drukne seg selv på grunt vann.

Med den engelske tittelen antyder han at menneskeheten risikerer å «drukne på grunt vann» fordi vi ikke evner å ta inn over oss grunnleggende sannheter.

– I dette tilfellet at verden overopphetes og på et geologisk blunk vil tømmes for ressurser, avslutter han.