Det nye Obos-bygget i Groruddalen skal produsere mer strøm enn det forbruker. (Illustrasjon: Code.)
Ammerud trenger mer enn et klimaløft

Arkitekturen kan ikke løse alle verdens problemer, men det skal den heller ikke

Obos' energiproduserende «O» skal lyse opp sin egen gate, men i mørket utenfor har Ammerud mer enn bare klimakrise. Herlige er visjonene, men vi må ikke bli naive.
Saken er Obos skal bygge sirkelformet lavblokk på Ammerud som produserer mer energi enn den forbruker.

«Bygget skal stå fram som et eksempel på ny bærekraftig byggeri, der sosial bærekraft står sammen med bærekraftige miljøtiltak», heter det i Obos’ beskrivelse av sine nye boliger i Martin Strandlis vei på Ammerud.

Obos’ prosjektsjef for Ammerud, Eddie Thorsrud, mener at det nye arkitektoniske prosjektet, som vel kan kalles øko-modernistisk, kan svare på behovene for et etterlengtet områdeløft på Ammerud. Blant annet gjennom miljø- og klimavennlighet, men også gode nabolag, nærhet til naturen og smarte fellesløsninger. What’s not to like?

Spørsmålet er om arkitektur er tilstrekkelig nok til å skape sosial bærekraft. For i verste fall kan den også fremkalle enda flere sosiale utfordringer på Ammerud, og da reises enda en kritisk høyborg: Er Ammerud stedet for eksperimentering?

Det er sivilingeniør innen byggeteknikk og arkitektur, Jon-Erik S. Niedzwiedzki, som spør. I Aftenposten frykter han at eksperimentering av monumentale bygninger kan føre til en gjentakelse av historieløs boligeksperimentering som ikke bidrar til noe godt.

(Illustrasjon: Code.)

Visjoner virker ikke alltid

Det er i det minste betimelige spørsmål.

I Norge ble arkitektene i etterkrigstiden nærmest sett på som vitenskapsmenn, som forsvarte sin radikale byutvikling gjennom naturlige og vitenskapelige prinsipper. Sosiale problemer skulle løses gjennom arkitektur. Modernismen og boligutbyggingen etter krigen utartet seg fra ideen om å arbeide i Groruddalen, og å leve som sunne og friske mennesker i nærhet til marka. Man hadde stor tiltro til arkitekten, der boligutbyggingen forhåpentligvis skulle løse boligmangelen, men områdeløftene (bokstavelig talt) feilet derimot på flere områder.

Nei, vi snakker enda ikke om klima. Modernismen skapte flere boligprosjekter med negative konsekvenser for det sosiale miljøet. Sosiale eksperimenter i boligblokkene manglet innsyn i «gatene over bakken» og førte til opphopning av uro på mange nye plan. Nå ikke bare i bredden, men også i høyden.

Ammerud har en lang rekke eksempler på monumental og visjonær modernistisk boligutvikling, og den betimelige kritikken baserer seg nå på en frykt for at uoppnåelige framtidsvisjoner skal gjenta seg bygget. Historieløs boligutvikling, kaller Niedzwiedzki det.

Ammerud trenger et løft

Stoltheten over å bo på Ammerud har økt. Rapporten for områdeløftet på Ammerud gjennomført høsten 2016 viser at trivsel og stedsidentitet har bedret seg blant befolkningen. Men «imidlertid er det enkelte bomiljøer som oppleves som utrygge, og som i all hovedsak handler om forhold utenfor områdeløftets mandat», heter det i den samme rapporten.

Et arkitektonisk prosjekt kan ikke løse de sosiale problemene alene. Dette er naturligvis en kompleks prosess. Å skulle løfte det sosiale miljøet for et område krever gjennomføring av tiltak i alle ledd, og der politiske spørsmål om økonomi, innvandring, rusmisbruk og ressursfordeling er desto viktigere faktorer. Arkitektonisk kan man planlegge og legge til rette for aktivitet som øker trivsel og stedstilhørighet blant ungdom, eksempelvis gjennom sosiale aktiviteter som vender seg mot hverandre, og å bygge hjem verdt å leve i og som gir overskudd, for å nevne noe.

Miljø er mer enn bare klima. Miljø er det du omgås med og som kan bidra til både trygghet, men også det motsatte. Det sosiale miljøet på Ammerud, som er forbundet med en opphopning av mange kommunale leiligheter med psykiatriske pasienter og rusmisbrukere, kan være en påkjenning for et område.

Vil det løse seg ved å lukke dem utenfor en sirkel?

Oppfølgingsspørsmålet er om Ammerud, med sine utfordringer, er rett område for arkitektonisk utprøving. Selv om trygghet generelt i nærmiljøet har økt, er det fortsatt en utrygghet hovedsakelig knyttet til blokkområdene på Ammerud, og som vi bør slutte å tro at løser seg med Obos’ nye O.

Det nye Obos-bygget i Groruddalen skal produsere mer strøm enn det forbruker. (Illustrasjon: Code.)

Ikke gi Obos alt ansvaret

Arkitekturen kan ikke løse alle verdens problemer alene, men det skal den heller ikke. Og kan ikke nettopp Obos’ nye O bidra til et steg i riktig retning?

Positive utviklinger fra områdeløftet er at beboerne bruker bord og benker utenfor blokkene mer enn før, at flere er opptatt av nærmiljøet rundt blokkene, og dessuten at det er sosiale aktiviteter som vender seg mot hverandre.

Til tross for at O-en er en boligform som ikke har blitt bygget tidligere, og ingen vet hvordan det blir å bo i der, betyr det ikke at det nødvendigvis vil bidra til flere sosiale problemer. Drivkreftene for boligutbyggingen bør fremme vekst av naturen og miljøet, og samtidig legge til rette for et velfungerende sosialt miljø gjennom ulike initiativer.

Det er begrenset hva et områdeløft kan gjøre for å redusere kriminalitet, men lys i flere av gangveier, tiltak for å bli kjent med naboene og bedre fritidstilbud til ungdom kan en sirkelformet lavblokk som produserer mer energi enn den forbruker faktisk ha effekt på opplevd trygghet og påvirke bruken av nabolaget. Dette nevnes i rapporten og kan vanskelig motsies: Lys og flere som bruker utemiljøet kan for eksempel «forebygge lyssky virksomhet.» Mer belysning og mer folk i gatene, ergo færre sosiale problemer, eller i mindre omfang.

Pluss-blokkens overskudd

Samtidig som eksperimentering for å bedre miljøet er viktig, bør man styre unna å selge inn nybygg som en løsning på alle områdeproblemer fordi de er miljø- og klimavennlige, eller faktisk gir energioverskudd. For når planleggere forsøker å finne et designuttrykk, som formidler en klar og enkel løsning på et komplekst problem, er det på sin plass med kritikk.

Obos’ sirkelformede lavblokk er nemlig både ambisiøs og lavmælt, og kan ikke få poeng for begge deler. Men blokka feller seg selv bare i sine egne ambisjoner. Den er de facto klimavennlig og svarer på en boligmangelkrise, men kan nødig forventes som en blokk som ene og alene skal løse Ammeruds mange problemer. Spørsmålet er heller hvorfor vi gir all denne tilliten til Obos?

Vel, kanskje fordi de er landets største gigant på området. Ikke akkurat søte. Men sosiale problemer står på flere enn bare dem.

Og noe gjør de faktisk bra. Positive stedsbilder har unektelig en hel del å si for økningen av stedets identitet, og dermed også områdets, dets innbyggeres og dets ryktes. Vi skal være forsiktige med overambisiøse og visjonære bygg som bruker naturvitenskapelig retorikk om sosiale, kulturelle og menneskelige bruksmønstre. Men den nye Obos-blokka vil i det minste produsere mer energi enn den forbruker.