En tungvekter mot selfiekulturen

– Det mangler utbredte refleksjoner om fotoportrettet i vår lettkonsumerte selfiekultur

Mikkel Bjørset Tin er aktuell med fotoportrett-antologien «Faces between Fact and Fiction», som lanseres ved Drammen museum 25. september. (Foto: Elin Eike Worren.)
Mikkel Bjørset Tin er aktuell med fotoportrett-antologien «Faces between Fact and Fiction», som lanseres ved Drammen museum 25. september. (Foto: Elin Eike Worren.)
Redaktør Mikkel Bjørset Tin er aktuell med filosofisk antologi om portrettbildet. I morgen lanseres «Faces between Fact and Fiction» på Drammens museum.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Boka «Faces between Fact and Fiction» lanseres ved Drammen museum 25. september på Novus forlag, og handler om fotoportrettets historiske rolle.

Dokumenterer fotoportrettet verdier og maktforhold i samfunnet, eller er det bare en konstruert illusjon av vår kulturarv? Har selfieposting blitt vårt nye språk? Og er portrettbildet egentlig til for å avsløre, eller tildekke noe?

En ny antologi på Novus forlag stiller flere betimelige spørsmål om fotoportrettet i en tid da alle har blitt portrettfotografer.

Selvportrett med kamera, No. 3. Fotograf: Aliona Pazdniakova (2018).

Fotokunst og filosofi

Sjefskonservator, kurator og forsker ved Drammens museum, Mikkel Bjørset Tin, er redaktøren bak boka som lanseres på Drammens museum i morgen.

«Faces between Fact and Fiction» søker å bøte på en mangel på refleksjon i fotokultur, og en mangel på oppmerksomhet for foto i kulturhistorie, forteller Bjørset Tin.

Annonse

I motsetning til en del andre fotobøker, der bildene dominerer med supplerende tekst, skal «Faces between Fact and Fiction» være en filosofisk antologi med fokus på drøftende artikler, og hvor bildene illustrerer drøftingene. Boka skal også redegjøre for fotoportrettets historiske rolle, samtidig som ulike aspekter og spørsmål rundt temaet skal drøftes grundig.

– Hva slags temaer?

– «Faces between Fact and Fiction» favner også temaer som etnisitet, nasjonens helter og karakterstudier, sier Bjørset Tin.

Filosof og fotograf Aliona Pazdniakova presenterer i sin artikkel en egen fotoserie hvor tilfeldige mennesker speiler fotografen gjennom miming, mens hun fotograferer dem. Med dette som utgangspunkt, drøftes ulike posisjoner, motiver og mål gjennom prosessen i et portrettfotografi – en konseptuell tilnærming i skjæringspunktet mellom fotokunst og filosofi.

I tillegg reiser boka spørsmål rundt fotografens rolle og fotoets funksjon. Et av spørsmålene er om portrettfotoet er til for å avsløre eller tildekke.

Inger Andersdatter Bæhr, Koutokæino, 1883. (Foto: Sophus Tromholt. Bildekolleksjonen ved Bergen universitetsbibliotek.)

Portrettfotoet som maktmiddel

Marthe T. Fjellestad jobber ved Universitetsbiblioteket i Bergen. I hennes artikkel i antologien møter vi fotografen Sophus Tromholt, som under et opphold i Kautokeino på slutten av 1800-tallet tok en serie bilder av samer som senere skulle vise seg å bestå etisk, visuelt og kulturelt stødig gjennom historien.

For eksempel fotoet av Inger Andersdatter Bæhr (f. 1883) som viser portretter av en kvinne i samiske klær, uten å fremheve stereotyper eller fordommer som måtte råde rundt samisk kultur og levesett. Fjellestad omtaler fotoserien som antropologisk, individualistisk og moderne, noe som har bidratt til inkludering av Tromholts fotografier i Unescos program Memory of the World i 2013.

Men portrettfotoet har også vært brukt som maktmiddel, som en underbygging av raseteorier og overgrep. Thale Elisabeth Sørlie ved Norsk Teknisk Museum, som har skrevet kapittelet «The Ideal Type. Photographic Portraits as Physical-Anthropological Images of Race», redegjør for at det på 1800-tallet vokste frem raseforsking basert på menneskets biologi. Særtrekk ved utseende plasserte folk i et hierarki. Tusenvis av folk ble portrettert og kartlagt som et ledd i dette, noe som reiser spørsmålet om portrettet også kan formidle myter og ideal, fremfor individualitet og personlighet.

Kaptein Roald Amundsen og skuta Fram Siren, 1910. (Foto: A. B. Wilse. Fra Norsk Folkemuseum.)

Fotoets bidrag til selvforståelse

I sitt eget kapittel skriver redaktøren om hvordan moderniteten nådde bygdesamfunnet Sauherad rundt 1860, i form av en polsk flyktning som hadde med seg et kamera. Portrettene av bygdefolket, poseringen og dokumentasjonen skulle få stor betydning for befolkningen. Både med tanke på deres selvforståelse, men også bidra til å føre dem inn i moderniteten, der man ikke lenger blir bestemt av sitt opphav, men får ansvar for å skape seg selv.

– Fotoet kan ses som en identitetskonstruksjon hvor vi både kan iscenesette oss selv, men også fremstille andre som usle og elendige. Eller det motsatte, som helter, sier Tin.

Trond Erik Bjorli and Marie Fongaard Seim ved Norsk Folkemuseum har sammen skrevet artikkelen med tittelen «Faces of the Nation». Denne handler om hvordan helter og intellektuelle fremstilles i portretter som bidrar til å bygge forbilder, lederskikkelser og forankre verdier. For eksempel ser vi en bredbent og bestemt Roald Amundsen posere ved ekspedisjonsskuta Fram.

Boka handler om norsk foto, men utgis på engelsk.

– Jeg tenker at prosessene og mekanismene som ligger bak et portrett er relevante for et internasjonalt publikum selv om eksemplene i boka er fra Norge, sier Bjørset Tin.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar