En vinner blant 98 forslag

Slik blir det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten

«Trelett» er vinnerforslaget om utbyggingen av Fotografihuset på Sukkerbiten, men juryen har innvendinger til prosjektet. (Foto: Atelier Oslo.)
«Trelett» er vinnerforslaget om utbyggingen av Fotografihuset på Sukkerbiten, men juryen har innvendinger til prosjektet. (Foto: Atelier Oslo.)
Atelier Oslo vant over de 97 andre forslagene i den internasjonale arkitektkonkurransen om å bygge et nytt fotomuseum på Bjørvikautstikkeren. Nå må det bare finansieres.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Hav eiendom har kåret vinnerforslaget for det omstridte Fotografihuset på Bjørvikautstikkeren i Oslo.

1. april utlyste Hav eiendom en internasjonal arkitektkonkurranse om utforming av et nytt fotografihus på Sukkerbiten i Oslo. Det var ingen aprilspøk. I dag, nesten et halvt år senere, er Atelier Oslo utpekt som vinner blant de nesten 100 forslagene som kom inn.

Arkitektkonkurransen har ikke gått ubemerket hen, og idéen om «enda et kulturbygg» på havnefronten har siden vært kraftig kritisert for blant annet å fortette et grøntområde med museer som allerede konkurrerer om et mettet marked.

– Hav Eiendom har sagt siden starten at Bjørvikautstikkeren er et så stort område at det ikke er enten/eller-spørsmål. Sukkerbiten har plass til både rekreasjon og parkliv, så vel som et fotografihus, sier administrerende direktør i Hav eiendom, Kjell Kalland, til Subjekt.

Han er også juryleder og prosjektleder for utbyggingen på Sukkerbiten.

Annonse

– Fotografihuset sikrer en helårsattraksjon som passer inn i miljøet som er skapt i Bjørvika. Uteområdene rundt bygget sikrer Oslos befolkning lett tilgang til sjøen, og gir rom for et utall av aktiviteter på land og i kaikanten. Vinnerutkastet har klart å kombinere de to behovene på en fremragende måte, sier Kalland.

Les også: – Det siste havnefronten trenger er enda et kulturbygg

«Trelett»

Vinnerprosjektet «Trelett» er tegnet av Atelier Oslo i samarbeid med Lund Hagem arkitekter, Bollinger Grohmann ingeniører og Atsite landskapsarkitekter.

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at «prosjektet lykkes med å definere et åpent, inviterende rekreasjonsareal, der byens befolkning inviteres inn til et stort åpent rom, som trapper seg ned til sjøen på hele sørsiden i et lekent, variert og universelt utformet trapplandskap».

Videre at «kvalitet i samspillet mellom bygg og uteareal var satt som et av de viktigste kriteriene i konkurransen».

– Stadig flere politikere tar stilling til de kritiske innvendingene. Tror dere at bygget vil realiseres?

– Vi forholder oss til de reguleringsplanene som foreligger. Hvis det er politisk flertall for å endre den reguleringsplanen, så må vi forholde oss til den. Men jeg ser ingen grunn til det nå, når vi ser forslaget som foreligger, sier Kalland.

Kjell Kalland er administrerende direktør i Hav eiendom og juryleder for utbyggingen på Sukkerbiten.

Må godkjenne juryens innvendinger

– Nå tar vi opp dialogen med Atelier Oslo om hvordan de må oppdatere sitt forslag med juryens kommentarer, sier Kalland.

– Er ikke vinnerprosjektet realiserbart?

– Jo, men det er en del sterke anbefalinger som vi i juryen kommer med i tillegg. Bare et enkelt skisseprosjekt foreligger. Det er vi som styrer ved tomten, og tar også hensyn til publikums reaksjoner. Det første arkitektene må gjøre er da å oppdatere sitt utkast.

– Hva slags innvendinger er dette?

– I dag har vi delt ut flere premier, ikke bare til vinnerprosjektet. Det er mange arkitektkontorer som har kommet med prisverdige forslag.

– Så dere kommer til å inspireres av disse også?

– Det er korrekt.

– Hvilke krav er det dere nå innvender?

– Blant annet at Fotografihuset ikke skal oppta mer enn 25 prosent av grunnflaten på Sukkerbiten. Da har vi 75 prosent til grøntområder, sier Kalland, og fortsetter:

– Juryen forutsetter at byggets fotavtrykk skal reduseres betydelig. Ved å krympe byggets grunnflate, blir det enda mer plass til et aktiviserende uteområde. Vi synes også det er spennende at det legges opp til flytebrygger og bading i forkant av Sukkerbiten. Dette kommer i tillegg til en 100 meter lang badestrand som planlegges på Bjørvikautstikkeren rett innenfor Sukkerbiten.

Store andre- og tredjepremier

Atelier Oslo og samarbeidspartnerne bak vinnerforslaget «Trelett» er tildelt 700.000 kroner i førstepremie av en premiepott på to millioner kroner. Oslo Works fikk andreplassen, og 400.000 kroner i premie for forslaget «Ferrum». Tredjeplassen og en premie på 200.000 kroner gikk til det danske arkitektfirmaet Draw IVS for forslaget «Det gyldne snitt».

Juryen mener at de tre premierte forslagene «skiller seg ut ved gjennomarbeidede grep som svarer godt på konkurransens målsetting, de strenge reguleringsmessige rammene og ikke minst at Sukkerbiten skal bli et offentlig tilgjengelig rekreasjonsområde med bygg og ikke omvendt», som det heter i juryens begrunnelse.

Hav Eiendom har allerede en godkjent reguleringsplan for et kulturbygg i denne størrelse på Sukkerbiten. Bygget skal designes fullt og helt innenfor rammene i den reguleringsplanen.

Håper å åpne i 2023

Oslo kommune fattet i 2015 et enstemmig vedtak om etablering av Fotografihuset i Oslo, og skal etter planen åpne dørene på Sukkerbiten i 2023.

– Dette blir ikke et fotomuseum, men en levende og aktiviserende arena for fotografi. Inspirasjonen til Fotografihuset er blant annet hentet fra Fotografiska i Stockholm, som har over en halv million besøkende i året. Ambisjonen er at Fotografihuset skal bli et utstillingsvindu for norsk fotografi, og en møteplass for alle i Norge og resten av verden som er interessert i fotografi som kunst- og formidlingsform, sier Kalland.

Mange har kritisert Fotografihuset for sine høye ambisjoner hva gjelder blant annet billettinntekter.

– Er dere trygge på at Fotografihuset kan overleve i et allerede vanskelig marked for kunst og kultur?

– Vi går ikke i gang å bygge Fotografihuset før vi er trygge på at Fotografihuset har en økonomi som kan forsvare husleien. Det innebærer at kommunen og staten må inn med midler. De er avhengig av tilskudd, usedvanlig lite for et kulturbygg, men det er nå engang behov for det. Oslo kommune ønsker å gå i dialog med staten om å få det til, og det har også Stortinget vedtatt i en merknad. Så vi antar jo at både kommune og stat har interesse av å få til et møtested og en visningsarena også for fotografi, sier Kalland.

Vil skape møteplass for fotografer

– Men hvorfor Fotografihuset, egentlig? Trenger vi enda et?

– Vi har ikke et fotografihus med et hovedformål å vise moderne fotografi. I Horten, for eksempel, men der vises historiske bilder, stort sett.

– Fotogalleriet, da?

– Det er et veldig begrenset i areal og har ikke den samme møtefunksjonen som Fotografihuset nå skal få, sier Kalland, og fortsetter:

– Fotografihuset skal være møteplass for hele det fotografiske miljøet i Norge. Fotomiljøet er ekstremt bredt. Fra sports- og natur, til krigs- og kunst-fotografer. Vi har mange gode fotografer som holder høyt internasjonalt nivå, men som likevel ikke kjenner hverandre. Vi mangler en møteplass, sier Kalland.

– Det høres ut som en gimmick for kanskje å selge leiligheter i området.

– Ja, og man kunne nok også brukt tomten til mange forskjellige ting. Vi er ikke avhengige av et fotografihus og kunne hatt bevertning, eller restauranthus. Men vår vurdering er likevel at det som vil tilføye Bjørvika og bydelen mest, er Fotografihuset. Vi vil ha noe som kan skape stor publikumstilstrømming.

– Og derfor … et fotografihus?

– Det vil alltid være en risiko, uansett hvem vi bygger for. Mange bransjer strever økonomisk, og det er like mange årsaker til det. Sånn vil det også være med Fotografihuset.

– Men så bygges det?

– Ja. Vi ser for eksempel til Fotografiska i Stockholm, som har en halv million besøkende i året. Det er det dobbelte av våre ambisjoner, og de har dessuten avleggere andre steder i verden.

Kalland tror dessuten at flere kan relatere seg til fotografiet som kunstform, enn til andre, som for eksempel maleri eller skulptur.

– Folk flest har ikke noe forhold til maleri og skulptur, men alle går rundt med fotoapparat i lommen og bruker et fotoapparat til daglig. Derfor ønsker vi Fotografihuset, sier Kalland.

– Fotografihuset venter jo enda på finansiering …

– Vi kommer til å gjøre en kommersiell vurdering før vi begynner å bygge.

– Kan det hende at dere må snu, og dermed bygger noe annet på Sukkerbiten?

– Det blir en hypotetisk problemstilling som jeg ikke vil si for mye om. Men politikerne vi snakker med er positive til dette. Mange er imot at det skal ligge akkurat på Sukkerbiten, så spørsmålene handler heller om hvor det skal lokaliseres. Men hvis det vedtas politisk at det skal bygges park på Sukkerbiten i stedet, er det klart at det blir mange års forskyving for etableringen av et fotografihus. Ingen andre bygg er gryteklare, og de vil også møte den samme problemstillingen. Leien skal fortsatt betales.

Les også: – Det siste havnefronten trenger er enda et kulturbygg

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg