1. april utlyste Hav eiendom en internasjonal arkitektkonkurranse om utforming av et nytt fotografihus på Sukkerbiten i Oslo. Det var ingen aprilspøk. I dag, nesten et halvt år senere, er Atelier Oslo utpekt som vinner blant de nesten 100 forslagene som kom inn.

Arkitektkonkurransen har ikke gått ubemerket hen, og idéen om «enda et kulturbygg» på havnefronten har siden vært kraftig kritisert for blant annet å fortette et grøntområde med museer som allerede konkurrerer om et mettet marked.

– Hav Eiendom har sagt siden starten at Bjørvikautstikkeren er et så stort område at det ikke er enten/eller-spørsmål. Sukkerbiten har plass til både rekreasjon og parkliv, så vel som et fotografihus, sier administrerende direktør i Hav eiendom, Kjell Kalland, til Subjekt.

Han er også juryleder og prosjektleder for utbyggingen på Sukkerbiten.

– Fotografihuset sikrer en helårsattraksjon som passer inn i miljøet som er skapt i Bjørvika. Uteområdene rundt bygget sikrer Oslos befolkning lett tilgang til sjøen, og gir rom for et utall av aktiviteter på land og i kaikanten. Vinnerutkastet har klart å kombinere de to behovene på en fremragende måte, sier Kalland.

Les også: – Det siste havnefronten trenger er enda et kulturbygg

«Trelett»

Vinnerprosjektet «Trelett» er tegnet av Atelier Oslo i samarbeid med Lund Hagem arkitekter, Bollinger Grohmann ingeniører og Atsite landskapsarkitekter.

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at «prosjektet lykkes med å definere et åpent, inviterende rekreasjonsareal, der byens befolkning inviteres inn til et stort åpent rom, som trapper seg ned til sjøen på hele sørsiden i et lekent, variert og universelt utformet trapplandskap».

Videre at «kvalitet i samspillet mellom bygg og uteareal var satt som et av de viktigste kriteriene i konkurransen».

– Stadig flere politikere tar stilling til de kritiske innvendingene. Tror dere at bygget vil realiseres?

– Vi forholder oss til de reguleringsplanene som foreligger. Hvis det er politisk flertall for å endre den reguleringsplanen, så må vi forholde oss til den. Men jeg ser ingen grunn til det nå, når vi ser forslaget som foreligger, sier Kalland.

Må godkjenne juryens innvendinger

– Nå tar vi opp dialogen med Atelier Oslo om hvordan de må oppdatere sitt forslag med juryens kommentarer, sier Kalland.

– Er ikke vinnerprosjektet realiserbart?

– Jo, men det er en del sterke anbefalinger som vi i juryen kommer med i tillegg. Bare et enkelt skisseprosjekt foreligger. Det er vi som styrer ved tomten, og tar også hensyn til publikums reaksjoner. Det første arkitektene må gjøre er da å oppdatere sitt utkast.

– Hva slags innvendinger er dette?

– I dag har vi delt ut flere premier, ikke bare til vinnerprosjektet. Det er mange arkitektkontorer som har kommet med prisverdige forslag.

– Så dere kommer til å inspireres av disse også?

– Det er korrekt.

– Hvilke krav er det dere nå innvender?

– Blant annet at Fotografihuset ikke skal oppta mer enn 25 prosent av grunnflaten på Sukkerbiten. Da har vi 75 prosent til grøntområder, sier Kalland, og fortsetter:

– Juryen forutsetter at byggets fotavtrykk skal reduseres betydelig. Ved å krympe byggets grunnflate, blir det enda mer plass til et aktiviserende uteområde. Vi synes også det er spennende at det legges opp til flytebrygger og bading i forkant av Sukkerbiten. Dette kommer i tillegg til en 100 meter lang badestrand som planlegges på Bjørvikautstikkeren rett innenfor Sukkerbiten.

Store andre- og tredjepremier

Atelier Oslo og samarbeidspartnerne bak vinnerforslaget «Trelett» er tildelt 700.000 kroner i førstepremie av en premiepott på to millioner kroner. Oslo Works fikk andreplassen, og 400.000 kroner i premie for forslaget «Ferrum». Tredjeplassen og en premie på 200.000 kroner gikk til det danske arkitektfirmaet Draw IVS for forslaget «Det gyldne snitt».

Juryen mener at de tre premierte forslagene «skiller seg ut ved gjennomarbeidede grep som svarer godt på konkurransens målsetting, de strenge reguleringsmessige rammene og ikke minst at Sukkerbiten skal bli et offentlig tilgjengelig rekreasjonsområde med bygg og ikke omvendt», som det heter i juryens begrunnelse.

Hav Eiendom har allerede en godkjent reguleringsplan for et kulturbygg i denne størrelse på Sukkerbiten. Bygget skal designes fullt og helt innenfor rammene i den reguleringsplanen.

Håper å åpne i 2023

Oslo kommune fattet i 2015 et enstemmig vedtak om etablering av Fotografihuset i Oslo, og skal etter planen åpne dørene på Sukkerbiten i 2023.

– Dette blir ikke et fotomuseum, men en levende og aktiviserende arena for fotografi. Inspirasjonen til Fotografihuset er blant annet hentet fra Fotografiska i Stockholm, som har over en halv million besøkende i året. Ambisjonen er at Fotografihuset skal bli et utstillingsvindu for norsk fotografi, og en møteplass for alle i Norge og resten av verden som er interessert i fotografi som kunst- og formidlingsform, sier Kalland.

Mange har kritisert Fotografihuset for sine høye ambisjoner hva gjelder blant annet billettinntekter.

– Er dere trygge på at Fotografihuset kan overleve i et allerede vanskelig marked for kunst og kultur?

– Vi går ikke i gang å bygge Fotografihuset før vi er trygge på at Fotografihuset har en økonomi som kan forsvare husleien. Det innebærer at kommunen og staten må inn med midler. De er avhengig av tilskudd, usedvanlig lite for et kulturbygg, men det er nå engang behov for det. Oslo kommune ønsker å gå i dialog med staten om å få det til, og det har også Stortinget vedtatt i en merknad. Så vi antar jo at både kommune og stat har interesse av å få til et møtested og en visningsarena også for fotografi, sier Kalland.

Vil skape møteplass for fotografer

– Men hvorfor Fotografihuset, egentlig? Trenger vi enda et?

– Vi har ikke et fotografihus med et hovedformål å vise moderne fotografi. I Horten, for eksempel, men der vises historiske bilder, stort sett.

– Fotogalleriet, da?

– Det er et veldig begrenset i areal og har ikke den samme møtefunksjonen som Fotografihuset nå skal få, sier Kalland, og fortsetter:

– Fotografihuset skal være møteplass for hele det fotografiske miljøet i Norge. Fotomiljøet er ekstremt bredt. Fra sports- og natur, til krigs- og kunst-fotografer. Vi har mange gode fotografer som holder høyt internasjonalt nivå, men som likevel ikke kjenner hverandre. Vi mangler en møteplass, sier Kalland.

– Det høres ut som en gimmick for kanskje å selge leiligheter i området.

– Ja, og man kunne nok også brukt tomten til mange forskjellige ting. Vi er ikke avhengige av et fotografihus og kunne hatt bevertning, eller restauranthus. Men vår vurdering er likevel at det som vil tilføye Bjørvika og bydelen mest, er Fotografihuset. Vi vil ha noe som kan skape stor publikumstilstrømming.

– Og derfor … et fotografihus?

– Det vil alltid være en risiko, uansett hvem vi bygger for. Mange bransjer strever økonomisk, og det er like mange årsaker til det. Sånn vil det også være med Fotografihuset.

– Men så bygges det?

– Ja. Vi ser for eksempel til Fotografiska i Stockholm, som har en halv million besøkende i året. Det er det dobbelte av våre ambisjoner, og de har dessuten avleggere andre steder i verden.

Kalland tror dessuten at flere kan relatere seg til fotografiet som kunstform, enn til andre, som for eksempel maleri eller skulptur.

– Folk flest har ikke noe forhold til maleri og skulptur, men alle går rundt med fotoapparat i lommen og bruker et fotoapparat til daglig. Derfor ønsker vi Fotografihuset, sier Kalland.

– Fotografihuset venter jo enda på finansiering …

– Vi kommer til å gjøre en kommersiell vurdering før vi begynner å bygge.

– Kan det hende at dere må snu, og dermed bygger noe annet på Sukkerbiten?

– Det blir en hypotetisk problemstilling som jeg ikke vil si for mye om. Men politikerne vi snakker med er positive til dette. Mange er imot at det skal ligge akkurat på Sukkerbiten, så spørsmålene handler heller om hvor det skal lokaliseres. Men hvis det vedtas politisk at det skal bygges park på Sukkerbiten i stedet, er det klart at det blir mange års forskyving for etableringen av et fotografihus. Ingen andre bygg er gryteklare, og de vil også møte den samme problemstillingen. Leien skal fortsatt betales.

Les også: – Det siste havnefronten trenger er enda et kulturbygg