Under storslagen prisutdelingsseremoni på Rådhuset i Oslo torsdag formiddag, ble Oslo bys arkitekturpris delt ut.
Etter flere elimineringsrunder, er det Vega Scene som utmerker seg som vinnerprosjektet. Huset er tegnet av arkitekt Asplan Viak AS, med Urbanium Eiendom AS som byggherre.
– Vega scene har med sitt helstøpte arkitektoniske uttrykk blitt et friskt og imponerende tilskudd til Hausmanns gate, med tre kinosaler og en teaterscene omkranset av flerbruks- og publikumsarealer. Prosjektet er svært bærekraftig i bred forstand, både økonomisk, sosialt og miljømessig, sier leder for byutviklingsutvalget som har juryert prosessen, Anders Røberg-Larsen.
Prisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen, etter en rekke foredrag om miljø og klima i arkitekturen.
– Vega Scene er et kulturhus, rimelig og beskjedent utført på en god måte med arkitektoniske grep innendørs som gir muligheter for fleksibel bruk. Bygget fyller et tomrom som har ligget brakk i mange år, og huset vil bli en spennende driver i den videre utviklingen av Hauskvartalet, sier Røberg-Larsen til Subjekt.
50.000 kroner
Prisen ble opprettet av bystyret i 2000 og utdelt for første gang to år senere. Arkitekten bak vinnerprosjektet får en sum av 50.000 kroner. I tillegg får de sentrale aktørene for den arkitektoniske utformingen av prosjektet hvert sitt diplom.
Plan- og bygningsetaten fungerer som sekretariat for prisen og mottar forslagene, som videre vurderes av Rådet for byarkitektur. Rådet har nominert tre kandidater for byutviklingsutvalget, som avgir innstilling til forretningsutvalget i Oslo kommune. Til slutt er det ordføreren som deler ut prisen.
– Vi ønsker at prisen skal stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og vise frem den nyeste og beste arkitekturen, sier Anders Røberg-Larsen til Subjekt.
– Hva vil du si har vært spesielt for årets nominerte?
– Hvis jeg skal trekke frem noe, kan det være at i miljøhovedstadsårets ånd legger alle de tre finalistene til rette for ny bruk eller «ombruk» av uutnyttede arealer som vil komme befolkningen vår til gode, sier han.
Barnehage, gateanlegg og kulturhus
Prisen deles ut til «bygg eller landskapsarkitektur som er nyskapende og fremragende, og som har høy kvalitet på konsept og gjennomføring», skriver Plan- og bygningsetaten på sine nettsider. Formelt må byggene ha blitt ferdigstilt foregående år (2018), og landskapsanlegg de siste fem år (perioden 2014-2018). Prisen kan gis til alle typer byggverk og landskapsanlegg innenfor bygrensen.
– En barnehage, et gateanlegg og et kulturhus. Hvordan velger dere en vinner blant tre nominerte på et så bredt premiss?
– Alle de tre prosjektene utfyller sine omgivelser på en god måte og tilfører noe til berikelse for sine omgivelser. De er spennende på hver sin måte, og viser mye av mangfoldet og kvaliteten i det som bygges i Oslo for tiden, sier Røberg-Larsen.
– Men er det i det hele tatt mulig å utmåle en vinner blant de tre så vidt forskjellige byggeprosjektene på de samme kriteriene?
– Dette er absolutt ingen enkel oppgave. Men at finalistene er en barnehage, et gateanlegg og et kulturhus viser mangfoldet i det som skapes i byen vår, og viser også at det er mulig for veldig ulike prosjekter å nå opp i konkurransen, sier Røberg-Larsen, og fortsetter:
– I vurderingene for kåringen av en vinner vil prosjektene også bli vurdert opp mot andre tilsvarende prosjekter. De som peker seg ut på en spesielt god måte, har dermed gode sjanser for å nå helt opp i konkurransen.
På delt andreplass
– Årets tre finalister holder alle spesielt høy kvalitet innenfor sine områder. Selv om det kun er en vinner blant disse, er det en stor bragd å ha nådd opp blant de tre finalistene, sier Røberg-Larsen.
Det er et gateanlegg i Deichmans gate/Wilses gate og Nordtvedt gård barnehage som deler andrepremien: Heder, ære og et diplom.
«Gateanlegget i Deichmans gate og Wilses gate viser hvordan det er mulig å transformere bygatene til grønne trivelige lunger», skriver Plan- og bygningsetaten på sine nettsider, og at «Nordtvedt gård barnehage ligger i min egen bydel, Bydel Grorud, og er en barnehage som vekker oppsikt i nærmiljøet. Det er et annerledes bygg som stikker seg ut i en ellers relativt ensartet bebyggelse fra 1950- og 60-tallet, i et område hvor det bygges lite nytt.»
– Jeg synes det er flott at et barnehagebygg kan vekke nysgjerrighet, noe dette bygget gjør. Materialbruken gjør at bygget passer fint inn i miljøet til Nordtvet gård, sier Røberg-Larsen til Subjekt.
– Vi har hatt mange gode nominerte kandidater som har vært samlet i en flott utstilling på Fridtjof Nansens plass. De vil bli stående til torsdag 31. oktober, sier Røberg Larsen.
