Sakte kunst i en rask tid

Særs spennende samtidskunst som ser seg tilbake, «post-internett»

Hvis man skynder seg, kan man fortsatt få med seg de aldri så tidsriktige utstillingene på Akershus kunstsenter, hvor de fire kunstnerne Sigve Knutson, Andrea Scholze, Aleksander Stav og Ramona Salo møtes for å vise oss hver sin soloutstilling. Her representert ved «Lonely Hearts Club» av Andrea Scholze. (Foto: Istvan Virag.)
Hvis man skynder seg, kan man fortsatt få med seg de aldri så tidsriktige utstillingene på Akershus kunstsenter, hvor de fire kunstnerne Sigve Knutson, Andrea Scholze, Aleksander Stav og Ramona Salo møtes for å vise oss hver sin soloutstilling. Her representert ved «Lonely Hearts Club» av Andrea Scholze. (Foto: Istvan Virag.)
Akershus kunstsenters fire samtidige soloutstillinger demonstrerer sterke fellestrekk og tendenser blant dagens kunstnere.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Kunstnerne Sigve Knutson, Andrea Scholze, Aleksander Stav og Ramona Salo er aktuelle med fire soloutstillinger på Akershus kunstsenter.

Hvis man skynder seg, kan man fortsatt få med seg de aldri så tidsriktige utstillingene på Akershus kunstsenter, hvor de fire kunstnerne Sigve Knutson, Andrea Scholze, Aleksander Stav og Ramona Salo møtes for å vise oss hver sin soloutstilling. Siste mulighet er søndag 3. november.

Det vi finner er fire utstillinger som viser oss akkurat det vi forventer oss å se på kunstscenen i 2019. Men det blir ikke kjedelig av den grunn, tvert imot. På hvert sitt vis åpner de ulike kunstnerne for interessante refleksjoner om tiden vi lever i, og med en særs vellykket kuratering skapes en sømløs helhet hvor de ulike utstillingene spiller på hverandre.

Sigve Knutsons er opptatt av materialets kvaliteter. (Foto: Istvan Virag/Akershus kunstsenter.)

Kunsten er hva man tillater den å være

Sigve Knutssons (f. 1991) breie lerret blir fort synlig for oss idet vi entrer Akershus kunstsenter. Raskt vekker det også assosiasjoner til Vanessa Bairds papirpaneler med sine sirlige, intrikate og likevel fargerike tegnede linjer. Det vi ser på er Knutsons verk «Signs and Marks Rugs» – et håndtuftet teppe som dekker store deler av veggen med sitt sterkt maleriske uttrykk, og som forsterkes når man ser det på avstand. 

I den forstand man kan tenke på et teppe som interiør, kan man oppdage et gjentagende element i Knutsons verk. Sammen med teppet han stiller ut, viser han også sine skulpturer hogget ut i stein og amerikansk furu, men som også kan fungere som pidestaller hvis publikum skulle behandle dem som det, ved å for eksempel sette vinglasset sitt på en av dem, eller kanskje sette seg ned selv.

Annonse

Et annet bidrag til det interiørpregede uttrykket er hans «Aluminium Nugget Shelf» – klumpete hyller av aluminium som er banket ut for hånd. Man kan nesten få følelsen av at man står i en moderne stue blant det man kan kalle for en brukskunst. Men Knutson er også opptatt av å bryte med 2019 når han i tillegg innlemmer 40 små figurer i sandstøpt keramikk som ligner hieroglyfer og runeskrift hvor det blir opplagt at han prøver å ta oss tilbake til en slekt langt tilbake i tid.

Kanskje er det et slags transtemporalt virkemiddel for å vise at man stadig er vitne til en kunst som tar seg god tid og er opptatt av å legge fokus på de ulike kvalitetene i materialbruken. 

Knutsons solobidrag blir et fornøyelig møte med en kunst som leker seg med dens faktiske funksjon, og tilsynelatende er Knutson også tilhenger av det velkjente verkbegrepet i kunstfeltet som heter at kunsten blir til i møtet mellom verk og betrakter, da kunstnerens tanke ligger i at kunsten er det publikum tillater den å være.

«Old Tjikko» (2019) av Aleksander Stav. (Foto: Istvan Virag/Akershus kunstsenter.)

Aper og byggskum blir rød tråd

Tilfeldighetene skal ha det til at både Andrea Scholtze (f. 1988) og Aleksander Stav (f. 1983) leker seg med byggskum og aper og det er her at materialbruken som går igjen hos de fire kunstnerne når en høyde. Scholze har tidligere i sitt kunstnerskap markert seg med aper, og sammen med Aleksander Stav tar de oss med ned på detaljnivå og utforsker byggskum på to svært ulike måter. Scholze har latt byggskummet forme seg selv og latt den gulhvite fargen på skummet forbli, mens Stav går aktiv til verks for å klemme luften ut av skummet og deretter male det sort, som gir skulpturen en nettere silhuett. 

Det oppstår også paralleller mellom Andrea Scholze og Sigve Knutson idet evolusjonen og brukskunsten igjen blir et tema. Sistnevnte kommer fram når hun plasserer keramiske potter sammen med aper i en realistisk størrelse på gulvet. Pottene har hun laget selv, og tildelt dem en tydelig funksjon ved å sette planter i dem. Videre bidrar Scholze til å fylle Knutssons moderne stue med sine lamper, lysestaker, bord og veggarbeid i relasjon til skulptur, maleri eller hylle. Igjen blir kunsten det man tillater den å være. 

Aleksander Stav i andre enden, tar opp eksistensielle temaer hvor verkene hans kan tolkes som urovekkende og fremtidsdystopiske, samtidig som assosiasjoner til brent regnskog er fremtredende idet han viser oss et dyptgående arbeid av materialer i tre.

«Varanger» av Ramona Salo. (Foto: Istvan Virag/Akershus kunstsenter.)

Materialet som identitetsmarkør

Samisk kunst er heller ikke mindre aktuelt på dagens kunstscene. Ramona Salo Myrseth (f. 1991) som vi allerede har bemerket oss, og som tross sin unge alder har blitt kjøpt opp av Nasjonalmuseet, bidrar til å redefinere den samiske kulturen og stiller spørsmål ved hva som er samisk. Som kystsame utfordrer hun også kunsten knyttet til reindriftsamene, som vi er vant til å se på dagens kunstscene. Hun viser oss blant annet gammen som har ulike funksjoner i den samiske kulturen, og gjennom dette dukker historiefortellingene opp – som er en sentral del av det samiske.

Glorete og glitrete tekstiler sammen med mer tradisjonelle samiske tekstiler blir en fornøyelig referanse til hvordan samene var de første i Norden som gjorde handel med Østen, men også hvordan både bunader og kofter gjerne er produsert i Østen. 

Dermed blir Salo Myrseth siste ledd i utstillingens røde tråd med urtradisjoner som bringes tilbake til 2019. Det er ikke bare en tendens på Akershus kunstsenter, men en tendens som tilsynelatende har blitt felles for mange kunstnere, som gjerne søker seg mot noe håndfast, taktilt og tidkrevende samtidig som det er ekte og saktegående. På samme måte som det ligger forventninger til at vi også er bevisste i vår levemåte, eksisterer det også tydelige forventninger til vår måte å lage kunst på. Mulig viser også denne utstillingen oss et oppgjør med «post-internett-kunsten» som ble for distansert og hvordan motvekten til den ble å søke seg tilbake til de gamle, saktegående tradisjonene.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof