Forsvinner i mengden av sitcoms

«Hvite gutter» har selvinnsikt, men det har mange andre også

Dplay-serien «Hvite gutter», sesong 3, premierte på Colosseum kino mandag kveld.
Dplay-serien «Hvite gutter», sesong 3, premierte på Colosseum kino mandag kveld.
Litt som «Side om side», bare uten Gullestad. «Hvite gutter» forsvinner litt i mengden av sitcoms, men har noen modige og morsomme scener, den også, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Dplay-serien «Hvite gutter», sesong 3, premierte på Colosseum kino mandag kveld.

Mandag kveld var det duket for premierevisning av Dplay-suksessen «Hvite gutter», sesong tre på Colosseum kino i Oslo. Med hver vår energidrikk i hånden satt vi, postpubertale ungdommer, videregåendeelever og «Ex on the Beach»-deltakere klare for å få innblikk i undergrunnskulturen «hvite gutter i slutten av 20-årene» for tredje gang.

Med eksotiske omgivelser som Kiwi, Hemsedal og Gardermoen, tar serien oss med på et eventyr av scenarioer alle kan kjenne seg igjen i. Det er koselig, folkelig og litt som et «Side om side»-maraton. Men dessverre ikke så mye mer enn det.

Foto: Skjermdump fra «Hvite gutter», S03E01.)

Herlig åpning

I løpet av de fire episodene vi får servert under visningen, blir vi først med på en passe troverdig iscenesatt afterski i Hemsedal, hvor Herman (spilt av Torjus Tveiten) forsøker å overbevise en vekter om at han kan ta backflip. Dette fungerer godt som et utgangspunkt for episoden, hvor Leo (spilt av Johannes Roaldsen Fürst) møter eksen sin i skiheisen og faren sin på afterski, for så å finne ut at de to har blitt et par som attpåtil venter barn sammen.

Leos problem med sin nye stemor er blant sesongens høydepunkter, sammen med åpningscenen i samme episode. I første scene tegnes et bilde av stillheten og hverdagen rundt en bensinstasjon i Hemsedal, før de fire afterski-klare guttene avbryter det hele med å være et høylytt eksempel på snobbete byfolk inne på bensinstasjon. Denne selvinnsikten er det beste med serien, og det som hittil har sjarmert og holdt seerne. Det er dessuten noe de klarer å opprettholde i den ny sesongen.

Annonse
Foto: Skjermdump fra «Hvite gutter» S03E01.)

Forsvinner i sitcom-gimmicken

Handlingen er derimot litt for tynn og lener seg i for stor grad på resirkulerte vitser og scenarioer som man har sett litt for mange ganger før. Etter å ha blitt nominert til Gullruten to ganger, virker det som at serieskaperne har blitt for godt vant til bekreftelsen, og vi skulle gjerne sett at det ble lagt inn hakket mer innsats i å skrive et originalt manus til et konsept som fortjener det. De fire første episodene av den nye sesongen minner rett og slett for mye om den joviale situasjonskomedien «Side om side». Bare med Emilie Nicolas i en morsom birolle som vi skulle sett mer av, og uten Rolf Gullestad.

Det originale konseptet som blant annet innebar litt av den samme tematikken som NRK-serien «Unge lovende» tok opp i 2015, har forsvunnet litt i situasjonskomedie-gimmicken. Når en av hovedlinjene i serien først handler om fire jevnaldrende unge voksne som sliter med å etablere seg og bor i kollektiv på tiende året, er litt av poenget å opprettholde denne rammen. Det virker som at den opprinnelige ideen har blitt litt glemt, på tross av at de blant annet har Siri Seljeseth fra Unge lovende blant regissørene.

Au pair 1 og 2

Der hovedlinjene i de fire episodene generelt sett er ganske så kjedelige, er det enkeltscener som utgjør underholdningsverdien. I en av sluttscenene er Leo gjenforent med sin gamle Filippinske au pair, etter å ha vært mildt sagt misfornøyd med den nyansatte som er både norsk, mannlig og ikke forstår at matpakker eller at au pairer må sende daglig værmelding via SMS. De to står og lager mat, når Leo brått sier noe på filippinsk om den nye au pairen. Like brått svarer han fornærmet på samme språk.

Denne scenen er både vågal og morsom, uavhengig av hva man tåler og ikke tåler. Samtidig er dilemmaet med preferanser i au pair en artig kommentar til moderne rasistiske holdninger, i tillegg til å gjøre et ansikt ut av rolletittelen «Au pair 1 og 2» som er en gjenganger i samtlige NRK-serier.

Serien er full av selvinnsikt og uhøytidelighet, men bruker litt for ofte enkle humoristiske grep som kun fungerer helt greit. Blant annet bruken av voksne menn som gråter i begravelser og ser på romantiske komedier som en morsom plot twist. Den nye sesongen av «Hvite gutter» forsvinner litt i mengden blant andre norske humorserier de siste årene, når de ikke lenger virker å forholde seg til det opprinnelige konseptet som først ga dem oppmerksomhet.

«Hvite gutter» sesong tre er et hyggelig gjensyn for store og små, noe som er litt trist når man vet at det ikke er formålet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner