Både studenter og lokalsamfunnet rundt Nordland kunst- og filmhøgskole reagerer på forslag om å fjerne driftsstøtten til skolen, noe som kan føre til at utdanningen opphører. (Foto: Anna Näumann).
Studenter og lokalsamfunn reagerer kraftig:

Unik kunstutdanning trues med nedleggelse

Nordland kunst- og filmhøgskole er landets eneste utdannings-institusjon som tilbyr en bachelor i bevegelige bilder. Nå er skolen truet med nedleggelse.
Saken er Nordlands fylkesråd har foreslått å avvikle finansieringen av Nordland kunst- og filmhøgskole.

Nordland kunst- og filmhøgskole er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr en bachelor-utdannelse i bevegelige bilder. Studiet er en krysning mellom film og billedkunst som forsøker å utvide og utfordre begge felt.

I høst ble studenter og ansatte ved høyskolen gjort oppmerksomme på Nordland fylkesråds forslag om å avvikle finansieringen av institusjonen. Studenter som allerede er tatt opp ved utdanningen vil få fullføre sitt løp, men en ny støtteordning er nødvendig for videre drift av høgskolen. Om ikke dette skjer, vil utdanningen opphøre.

Studentene ved høyskolen har selv tatt initiativ til et opprop mot nedleggelse av bachelorutdanningen i bevegelige bilder. Over 6.000 har signert. Skolen har bedt fylkestinget om å ikke gjennomføre vedtaket i et møte som skal holdes førstkommende søndag, men å opprettholde støtten i to år fremover. Rektor ved kunst- og filmhøgskolen, Katja Eyde Jacobsen, sier at skolen jobber iherdig for å få gjennom en statlig støtte og unngå å miste en viktig utdanning.

Rektor ved skolen forteller at selv om skolen er plassert i distriktet er den i sentrum for regionspolitiske, biopolitiske og postkoloniale spørsmål (Foto: Anna Näumann).

– Viktig bidrag til kunst om lokale spørsmål

Eyde Jacobsen forteller at skolens geografiske plassering i Lofoten og i Barentsregionen er et fundament i undervisningen.

– Skolens plassering gjør den veldig spesiell. Det er høyt nivå på en utdanning som dessuten er plassert i et lite lokalsamfunn. Skolen er plassert i distriktet, men er i sentrum for flere verdensomfattende spørsmål og utgjør en stor forskjell for hva som produseres av kunstnerisk innhold. Spørsmål som utgjør diskurstemaer i undervisningen er både regionspolitiske, biopolitiske og postkoloniale, forteller Jacobsen til Subjekt.

– Vi har fått mange støttemeldinger om hvor viktig skolen er for kulturlivet, regionen og lokalsamfunnet, legger hun til.

I følge Jacobsen er Kabelvåg i Lofoten «kanskje det mest filmede lokalsamfunnet i Norge». Både på grunn av den økende turismen og engasjerte studenter. Studiet i levende bilder krever både selvstendighet og en interesse for å utforske skjæringspunktet mellom film og billedkunst og hvordan dette fokuset fungerer i praksis.

Gjennomgående temaer i studentenes prosjekter er regionspolitiske og handler om saker som angår klima, oppdrett, samiske spørsmål, ideen om land og hvem som eier ressursene og tema som angår hele Barentsregionen.

– Vi er mye nærmere disse spørsmålene enn lignende instutisjoner som ligger i urbane strøk og ingen kan erstatte det, understreker Jacobsen.

Nordland kunst- og filmhøgskole er den eneste utdanningsinstitusjonen i landet som tilbyr en bachelorgrad i bevegelige bilder (Foto: Anna Näumann).

Kunstnere som tar distriktene på alvor

– Det er flere grunner til at det er viktig å bevare skolen, sier andreårsstudent ved bachelorstudiet i bevegelige bilder, Sanjey Sureshkumar, til Subjekt.

– En av grunnene er distriktspolitisk. Skolen ligger i et område med befolkningsvekst. Mange flytter til Vågan fordi det er et ungt miljø her, og det miljøet springer delvis ut av kunsthøyskolen. Dessuten er stedsspesifisitet er et viktig grunnlag på skolen.

Selv har han jobbet med antirasistiske prosjekter i tett samarbeid med ungdomsskolene i området. Sureshkumar poengterer at det er menneskene man møter som utgjør stor deler av innholdet i filmen og at de lokale blir en stor del av prosjektene.

– Vi blir utdannet kunstnere som tar distriktene og lokalområder på alvor. En annen grunn er at det vil være synd for både kunstfeltet og filmfeltet å miste en diskurssettende bidragsyter som det NKFS har vært.

Student Anna Näumann er en av initiativtakerne til oppropet mot nedleggelsen som har fått over 6.000 signaturer. Hun understreker verdien i en kunstnerisk utdanning hvor studentene ikke blir utdannet til å tilhøre spesifikke roller som regi, klipper, eller produsent, men hvor utdanningen har fokus på studentenes individuelle praksis med et klart mål om at de skal kunne stå som selvstendige filmskapere etter endt utdannelse.

– Skolen vår er en av få institusjoner i landet som har tilbudt et alternativ for dem som ønsker å utforske, granske og diskutere bildene som omgir oss, samt å tilby en vei for studenter som har lyst, initiativ og vilje til å skape, påvirke og problematisere verden gjennom bevegelige bilder, sier Naumann.

I tillegg til å sette i gang et opprop, samler studentene inn underskrifter i lokalområdet, arrangerer kinoer og andre arrangementer for lokalbefolkningen, samt et kommende arrangement i Oslo. Dette for å synliggjøre hva utdanningen betyr for dem. (Foto: Anna Näumann).

Samhold mellom kunstnere og lokalsamfunn

Skolen har siden 1997 vært en fagskole, men som i 2015 fikk en egen bachelorutdannelse som krysser billedkunst og film og legger stor vekt på refleksjon og diskusjon.Utdanningen bygger på de tidligere utdanningsinstitusjonene Nordland Videoverksted og Kunstskolen i Kabelvåg. For mange har sistnevnte vært et viktig springbrett ut til landets kunstakademier.

I en kronikk i Morgenbladet tirsdag 26. november skriver Naumann og Sureshkumar sammen med medstudent, Magnus Holmen at skolen nå står overfor en situasjon hvor de er i ferd med å miste tilførselen av nye, kritiske og selvstendige stemmer som stadig setter spor i en ellers konvensjonell filmbransje. «Vi er nå bekymret for hvordan vi skal videreføre selve fundamentet for praksisen vår; ideene og verdiene som vi har opparbeidet oss sammen på denne institusjonen. Vi er redde for at en eventuell nedleggelse vil være det samme som å kappe armen av en retning som bidrar til mangfold i kunstfeltet.»

I tillegg til å sette i gang et opprop, samler studentene inn underskrifter i lokalområdet, arrangerer kinoer og andre arrangementer for lokalbefolkningen, samt et kommende arrangement i Oslo. Naumann forklarer at den gigantiske dugnaden er for å synliggjøre hva utdanningen betyr for dem.

– I dag har vi vært rundt i lokalsamfunnet og snakket om tema og hatt personlige møter med lokale som mener at dette er veldig synd og at skolen har stor betydning for lokalsamfunnet og regionen generelt, sier Sureshkumar.

– Skolen har jo vært her en stund og det er mange studenter som har sin kunstneriske forankring her. Det hadde vært vanskelig å se for seg hvordan Kabelvåg hadde vært uten skolen og omvendt. Skolen og lokalsamfunnet har et tett forhold, legger han til.

I lokalavisen, Våganavisa sier Torgeir Selboe at skolen er en unik ressurs for både Lofoten og filmindustrien.

– Det er klart at hvis man får store produksjoner hit, ikke bare til Lofoten og kommunen, men hele landsdelen, vil det kunne bygge arbeidsplasser direkte i næringa, og ringvirkningene av store produksjoner være formidable, sier Selboe til Våganavisa.

I 2015 uttrykket fylkeskommunen at de hadde ambisjoner om å gjøre utdanningen til «et fyrtårn for utdanninger i Nordland» (Videoarbeid av Andrea White Hveding).

Får ikke finansiert sine tidligere ambisjoner

I 2012 gikk Nordland kunst- og filmfagskole i gang med prosessene der de gikk fra å være en fagskoleutdanning til å bli en høyskoleutdanning som tilbyr bachelorgrad i bevegelige bilder. Dette riktignok på bestilling fra fylkeskommunen. Det ble gjort store investeringer i å oppgradere utdanningen med ny Blackbox, kinosal og en utstyrsbank av høy kvalitet. Målet var at fylkeskommunen ønsket å gjøre utdanningen til «Et fyrtårn for utdanninger i Nordland». I 2015 uttrykket fylkeskommunen store ambisjoner for utdanningen og dens kommende betydning for lokalsamfunnet.

– Vi har hatt mange prosesser som vi egentlig har vært ganske trygge på å lande. Da man begynte løpet mot å bli høyskoleutdanning, var Universitetet i Tromsø en viktig støttespiller. Senere har det vært gode samtaler med både Nord universitet og på nytt med Universitetet i Tromsø. Problemet har hele tiden vært finansiering av studieplassene, noe det for så vidt fortsatt er. Løpet mot å bli akkreditert til høyere utdanning har hele tiden vært forankret i skolen selv og begrunnet i et ønske om å øke kvaliteten. Dessverre er ikke alt avklart ennå, men vi jobber for og håper virkelig at det finnes en løsning raskt nå, sier Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune til Morgenbladet i en artikkel i dag.

Subjekt har ikke lyktes med å få noen kommentar fra Norvoll.

Rektor ved kunsthøgskolen sier at de har forståelse for fylkeskommunens situasjon som handler om store kutt i deres økonomi.

– Situasjonen er jo at fylkeskommunen i hovedsak ikke skal finansiere høgskoler. Dermed et forslag til vedtak om at de må se på en avvikling av finansiering til oss. En mulig løsing for oss er å forsøke å få til en samarbeidsavtale med andre instutisjoner, en annen er å søke om finansiering som en egen instutisjon som er en komplisert prosess. Vi jobber iherdig for å få statlig finansiering til skolen på plass.

Det er ikke er søkt om statsfinansiering for 2020, og slik situasjonen er i dag vil ikke skolen ha mulighet til å gjennomføre et opptak av nye studenter til høsten.