Kulturrådets økonomiske tenketank

– Kulturrådets nye tenketank har ingen legitimitet

For å utvikle god kunstnerpolitikk må kunstnerne inkluderes, mener styreleder i Norske billedkunstnere, Ruben Steinum. (Foto: Anna Løvberg.)
For å utvikle god kunstnerpolitikk må kunstnerne inkluderes, mener styreleder i Norske billedkunstnere, Ruben Steinum. (Foto: Anna Løvberg.)
Kulturrådets nye utvalg av 16 personer har ikke en eneste representant fra kunstnerorganisasjonene.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kulturrådets kulturøkonomiske tenketank er opprettet.

– Vi er veldig fornøyde med å få med oss så mange gode hoder i vårt arbeid med å kartlegge økonomien i kulturlivet, sier direktør i Kulturrådet, Kristin Danielsen, i en pressemelding.

Kulturrådet la i går frem en ny tenketank som rådgivende utvalg for kulturøkonomiske spørsmål.

– Målet er å nå frem til et større publikum og sikre at både bransjeaktører, institusjoner og kunstnere kan øke egeninntjeningen og lønnsomheten i kulturnæringene, sier Danielsen.

Ruben Steinum er styreleder i kunstnerorganisasjonen Norske billedkunstnere og kritiserer Kulturrådets nye tenketank for kulturøkonomiske spørsmål. (Foto: Marthe Thu.)

– Et paradoks

– At Kulturrådet trenger et ekstra råd er jo i seg selv et paradoks, men når det nye utvalget på 16 personer ikke har en eneste representant fra kunstnerorganisasjonene, har vi et alvorlig problem. Dette rådet har ingen legitimitet, sier styreleder Ruben Steinum i Norske Billedkunstnere (NBK).

Annonse

Han mener kunstnerne «nærmest utelukkes» fra arbeidet:

– For å utvikle god kunstnerpolitikk må kunstnerne inkluderes. Det er vanskelig å ikke se på dette tiltaket som annet enn en ideologisk vridning og politisering av Kulturrådet. Arbeidsgiverorganisasjonene og institusjonene inviteres inn, mens organisasjonene til de som faktisk skaper kunsten, kunstnere, holdes utenfor. Det er uakseptabelt, sier Steinum.

Kristin Danielsen er direktør i Kulturrådet. (Foto: Ilya Hendel.)

– Et behov

Det er regjeringens politiske mål å øke inntjeningen for norske kunstnere og sikre at kulturlivet får flere bein å stå på. Kulturøkonomiprosjektet i Kulturrådet er et ledd i regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring og skal bidra med kunnskapsutvikling, kompetanseprogram og møteplasser.

Kulturminister Trine Skei Grande deltok på utvalgets første møte 17. desember, og statsråden er fornøyd med at så mange gode krefter er samlet på tvers av kulturlivet:

– Dette arbeidet bidrar til å se virkemidlene i sammenheng. Det er nødvendig for å sikre en helhetlig og målrettet kunstnerpolitikk. Når vi nå ser både institusjoner, det frie feltet, reiselivsnæringen og organisasjonene sammen, er jeg trygg på at vi får et godt bilde av muligheter og utfordringer i kulturnæringene og ikke minst mange gode ideer til hvordan flere kan leve av kunsten sin, sier Skei Grande.

– Spesielt ser vi et behov for bedre å forstå og analysere kunst- og kultursektoren på tvers av de tradisjonelle sektorene, enten det gjelder forholdet mellom institusjonene og det frie feltet, eller mellom prosjektøkonomi og drift, sier Danielsen.

Kulturminister Trine Skei Grande deltok på utvalgets første møte 17. desember, og statsråden er fornøyd med at så mange gode krefter er samlet på tvers av kulturlivet. (Foto: Mona Lindseth.)

– Fremstår interessevridd

Rådet består av 16 representanter, hvorav kun én er kunstner, mens de resterende medlemmene representerer henholdsvis arbeidsgiverorganisasjonene på kulturfeltet, kunstinstitusjoner og ensembler.

– Mangelen på representasjon fra kunstnerorganisasjonene er alvorlig. Dette fremstår ekstremt interessevridd og det er bekymringsverdig, sier Steinum.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar