Diffus revidering av presseetikken

Pressen mangler en felles forståelse av den «urutinerte» kilden

Etter at Sofie Bakkemyr felte VG på fem punkter i Vær varsom-plakaten, har flere medier innrømmet at det også kunne hendt deres redaksjon. Nå har Kildeutvalget foreslått revideringer i VVP, men revideringen vil ikke endre på noe uten en felles forståelse for hva som må forandres på, skriver Subjekt-journalist Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Medier24/Ole Alexander Saue.)
Etter at Sofie Bakkemyr felte VG på fem punkter i Vær varsom-plakaten, har flere medier innrømmet at det også kunne hendt deres redaksjon. Nå har Kildeutvalget foreslått revideringer i VVP, men revideringen vil ikke endre på noe uten en felles forståelse for hva som må forandres på, skriver Subjekt-journalist Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Medier24/Ole Alexander Saue.)
Uten en felles forståelse for hvordan man skal lese, tolke og bruke de nye forslagene til endring av Vær varsom-plakaten, er det ikke noe poeng i å gjøre dem, skriver Maria Sung Ae Lervik.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Fredag skal styret i Norsk presseforbund ta stilling til veien videre for Kildeutvalgets rapport om medienes forhold til kildene.

I desember vant Sofie Bakkemyr Subjekts hederspris for å ha stått i mediestormen, etter ufrivillig å ha blitt hovedperson i Bar Vulkan-saken. En vaskeekte ikke-sak, sånn opprinnelig.

Bakkemyr tok kontroll over sin egen historie ved å stå frem i mediene om VGs overtramp og feilaktige fremstilling av situasjonen, noe som utløste en selvransakelse hos både pressen generelt og internt i VG spesielt.

I rapporten «Sa hun virkelig det» – om medienes forhold til kildene, laget på bestilling fra Norsk presseforbund i november – kommer Kildeutvalget med forslag til endringer i Vær varsom-plakaten på seks punkter, som følger av selvransakelsen.

Den ene omfatter endring av «sitatsjekken», en praksis hvor journalistene gir intervjuobjektet tid og mulighet til å lese gjennom sine gitte sitater før publisering. Forslaget til endring av dette punktet har ført til en offentlig debatt om sitatpraksis i norske medier, men den handler først og fremst om sitatsjekken som praksis, samt sitatstrekens funksjon.

Annonse

Skal man gjøre den personlig? Eller kanskje fjerne den og heller innføre en mer restriktiv sitatpraksis, lik den som brukes i andre land? Poenget er uansett å sikre at sitatet blir gjengitt presist, at kilden kjenner seg igjen i meningsinnholdet og å øke tilliten til mediene blant befolkningen.

Journalist Marie Melgård kritiserte forslaget om å gjøre sitatsjekken personlig i Medier24 14. januar.

Maria Sung Ae Lervik er fast ansatt som journalist i Subjekt, i tillegg til masterstudent på UiO. Der studerer hun medievitenskap. (Foto: Danby Choi.)

Overvurdering av beslutninger basert på skjønn

«Når pressen nå endelig reflekterer over egen kildebruk, er det en seier for Sofie og alle dem [sic!] hun representerer», skrev Morgenbladet-journalist Kjersti Thorbjørnsrud i november.

Men hvorfor skal debatten dreie seg om sitatstrekens funksjon, når bakgrunnshistorien handler om utnyttelse av en utrent kilde? Her var ikke forutsetningen bare kynisk nyhetsjakt, men et eksempel på at det presseetiske rammeverket tillater å bli misforstått; i alle fall utøves den individualistisk.

Mye tyder på at man overvurderer enkeltjournalistenes evne til å utøve presseetikk basert på skjønn. Spesielt når Kildeutvalget skriver at de har inntrykk av at mange journalister ikke vet særlig mye om hvordan selv nære kollegaer forholder seg til kildene sine, etter også å ha refset norske redaktører for ikke å ha klare regler.

«Hele Sofie-saken ville ikke vært det den ble hvis dette hadde blitt fulgt, og hvis man hadde vært mer bevisst på at Sofie var en urutinert kilde», sa utvalgsleder og presseveteran Sven Egil Omdal om forslaget til endring av punkt 3.9 til Journalisten.no i november.

Tar presseetikk for gitt

Men uten en felles forståelse for hvordan man skal lese, tolke og bruke forslagene til endring av Vær varsom-plakaten, er det ikke noe poeng i å gjøre dem.

Per dags dato gjør ikke Vær varsom-plakaten noen grunnleggende forskjell på rutinerte og urutinerte kilder. Etter å ha gjort en gjennomgang av pensumlitteraturen ved grunnutdanningene, for å se hva det står om journalisten og de urutinerte kildene, fant utvalget – i kapitlene som omhandler kontakt med kilder som ikke er medietrente – en beskrivelse av mennesker i sjokk, skadde personer, syke, berusede, mindreårige og berørte tredjeparter. Det helt vanlige mennesket – de som plutselig blir gjenstand for pressens interesse og aldri har hørt om Vær varsom-plakaten før – er omtalt i mindre utstrekning.

I rapporten spør utvalget seg selv om forholdet til denne type kilde kanskje fanges opp i annen pensumlitteratur, eller om det kanskje er et tomrom i pensum som må fylles. Det kan godt være, men det finnes allerede mange utøvende journalister som tar sin egen forståelse av presseetikk og forhold til kilder for gitt.

I utgangspunktet skulle man jo tro at det er selvforklarende at de fleste kilder i saker av samme karakter som Bar Vulkan-saken er urutinerte og ikke har samme kjennskap til de journalistiske arbeidsmetodene som profesjonelle aktører har. Men det fremkommer også i rapporten at de færreste redaksjoner har egne regler som erkjenner dette.

Etter et stort antall intervjuer med journalister, redaktører og kilder som er mer eller mindre medievante, skriver utvalget dessuten at de sitter igjen med inntrykket av at presseetikken på flere områder er blitt tilnærmet individualisert, og at variasjonene er store, selv om alle holder seg innenfor det samme rammeverket.

Under forslaget til endring av punktet som handler om å gjøre kilden bevisst på premissene i intervjusituasjonen, skriver utvalget at det åpner for diskusjon om hvilke kilder som kan karakteriseres som urutinerte, men at de presseetiske reglene uansett ikke kan fjerne behovet for å utøve redaksjonelt skjønn.

Utydelig tillegg

Forslag til endring av punkt 3.9 innebærer et tillegg om at urutinerte kilder er blant dem man skal vise særlig hensyn overfor. Men tillegget tydeliggjør heller ikke ytterligere hvem som regnes som de urutinerte kildene.

Det legges også til at man skal være aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag.

Foreløpig kan disse tilleggene, i refleksjonene av dagsordenen, leses som revideringer fundert i Bar Vulkan-saken, men i fremtiden vil dette lett kunne leses som to separate oppfordringer. Det eneste som er vanskelig å misforstå i dette punktet, er at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Utvalget forklarer dette tillegget med at det skal tydeligere skiller mellom de to gruppene, mennesker som på grunn av beruselse, psykisk tilstand eller mentale evner ikke var i stand til å forstå rekkevidden av sine uttalelser og urutinerte kilder, men det klargjøres fortsatt ikke hva som menes med urutinerte kilder.

Etter å ha snakket med mange journalister og redaktører, har Kildeutvalget inntrykk av at det flytende skillet mellom rutinerte og urutinerte kilder er en utfordring, og at flere understreker behovet for en større bevissthet rundt behandlingen av de urutinerte.

Kildeutvalget kommer frem til at forståelsen for at urutinerte kilder må behandles ulikt de rutinerte kildene er generelt god i redaksjonene. Det har jo vist seg å være en utfordring dersom man ikke har forståelse for hvem det er snakk om. Rapporten nevner også at VVP ikke har noen konkrete punkter som maner redaksjonene til å ta hensyn til helhetsopplevelsen av enormt press i offentligheten mot en enkeltperson, og at det derfor hviler på hver enkelt journalist, redaktør og redaksjon å ta dette i betraktning.

Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor utvalgets forslag til endringer av VVP ikke kommer nærmere en tydelig definisjon av hva som menes med «urutinerte kilder». En revidering av Vær varsom-plakaten vil ikke endre på noe uten en felles forståelse for hva som må forandres på. Uten verken noen tydeligere formuleringer i endringen av det presseetiske rammeverket, eller utarbeidelse av interne redaksjonelle regler overfor forholdet til kildene, er det ikke overaskende neste gang en enkeltjournalist gjør en lignende feil.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof