Neste generasjon mobilnett

5G angår oss alle, ikke bare teknologigigantene. Det er på tide å diskutere det nye mobilnettet

5G er ikke bare en komplisert diskusjon på fagspråksk om teknologi. Vi må heller forstå utviklingen som en forlengelse av offentlig infrastruktur, som vann og strøm, slik at reguleringene og prosessene utvikles formålstjenlig for gode liv og byer, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Geir Dokken.)
5G er ikke bare en komplisert diskusjon på fagspråksk om teknologi. Vi må heller forstå utviklingen som en forlengelse av offentlig infrastruktur, som vann og strøm, slik at reguleringene og prosessene utvikles formålstjenlig for gode liv og byer, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Geir Dokken.)
Neste generasjon mobilnett er ikke bare en diskusjon om teknologi og effektivitet, men om demokrati og offentlighet, skriver doktorgradsstipendiat ved Aho, Kai Reaver.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens egne. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er 5G er på alles lepper.

Ønsker du å være anonym?

Det vil bli mye vanskeligere nå som 5G bygges over det ganske land.

Hvis du forsøker å være anonym i byen, så kan dagens mobilnett (4G) likevel røpe mye om hvor du er gjennom lokasjonsdata. Men hvis du har forsøkt å hente ut en bysykkel, eller kanskje bare sett etter din egen lokasjon på Snap-kartet, så fungerer ikke dagens 4G og GPS helt presist. Det er en feilmargin på flere centimeter, og ofte opptil 15 meter.

Det mange ikke er klar over, er at 5G kan gi opp til millimeterpresisjon, som da smelter det fysiske og det digitale mer eller mindre direkte sammen. Dermed «vet» teknologien ikke bare noe om hvilken gate du kanskje befinner deg i, men helt spesifikt hvilken leilighet og hvilket rom, noe som gir enormt spillerom for utviklerne.

Annonse

Det betyr at så snart 5G-nettet er på plass, vil vi se nye digitale tilbud i form av «lokasjonsbaserte tjenester» blomstre. Men samtidig vil vi få nye regulative verktøy for teknologien ettersom tjenestene bindes opp mot det fysiske miljøet.

5G er derfor ikke bare en diskusjon om teknologi og effektivitet, men en diskusjon om offentlighet, demokrati og eierskap i en mer og mer digitalisert hverdag.

Den digitale balletten

Som arkitekter og urbanister ser vi ofte nye egenskaper ved dagliglivet oppstå i urbane miljøer. Urbanisten og aktivisten Jane Jacobs brukte Lewis Mumfords begrep om «den urbane balletten» for å beskrive det yrende bylivet i Greenwich village på 60-tallet, mens Jan Gehl snakket om «livet mellom husene» for å beskrive de mange urbane kvalitetene i København på 70-tallet.

En av de største endringene vi ser i byen i dag, er at digitale aktiviteter sammensveises i denne «urbane balletten». Folk ser i skjermer, kjører rundt på elektriske sparkesykler, tar selfier i trafikken, bor globalt i Airbnb-leiligheter, koordinerer treningstimer på bussen, og leter etter pokémons. Byen brukes mer, og nye tjenester og tilbud oppstår hele tiden.

Samtidig høstes mye av denne dataen inn gjennom overvåkning, og selges tilbake til oss i form av reklame. Dette er en form for samfunnsutvikling som Harvard-professoren Shoshana Zuboff kaller for «overvåkningskapitalisme», som fort kan overføres til bylivet gjennom den såkalte «smartbyen».

5G kan på så måte være smartbyens tjener, først og fremst. Den krever raskere og mer presis datainnsamling (i enormt kvantum) og vil medføre at den digitale balletten intensiveres. 5G er derfor ikke en ny tjeneste, men infrastrukturen som skal til for at tjenestene skal muliggjøres.

Digital koordinering

I byplanleggingen brukes digitale tegninger og modeller med helt nøyaktige mål for å bestemme hvor ting skal stå. Det være seg et nytt sykkelfelt, et reguleringsformål eller en søyle i et bygg.

Med dagens teknologi er det imidlertid vanskelig å koordinere digitale data mot fysisk plassering, og man må sjekke alt med kompliserte oppmålingssystemer for å kontrollere at det hele stemmer med planen.

For at dette skal fungere, må man male opp en strek på en vei, eller bygge en fysisk konstruksjon. Og selv da kan det være vanskelig å håndheve regelverket, og feil og avvik forekommer ofte.

Når 5G-nettet gir mulighet til å knytte digitale tegninger rett på dens tiltenkte posisjon, kan man få dette til å henge sammen uten behov for fysisk kontroll.

Teknologifrie områder

Selv om den massive teknologien stort sett har gjort livene enklere for mange av oss, er det nå behov for å se på muligheter for å stramme inn på digital overvåkning og andre typer uønskede aktiviteter.

I Hobart, Tasmania reguleres nå parker og offentlige rom til å være fri for internett. En “tech-free” kafé i London var en stor suksess. San Francisco har dessuten nylig bannlyst ansiktsgjenkjenning i offentlige rom.

Alt dette betyr at 5G er viktig, både fra et operativt og et regulatorisk perspektiv, fordi det vil gjøre det mulig å overføre måten vi jobber med planlegging og regulering til det digitale, og vil dermed gjøre det mulig å regulere bruk av teknologi etter demokratiske beslutninger.

La oss snakke om det

Det er ikke rart at utbyggerne hyper uttrykket, og mange av oss vanlig dødelige kan glede oss over de nye tjenestene som snart skal tilbys. Men det betyr ikke at vi skal logge av den kritiske sansen helt enda.

5G vil påvirke livene våre stort, og nettopp derfor er det viktig å diskutere hva det nye mobilnettet åpner opp for av etiske problemstillinger.

Det er fare for at 5G-diskusjonen oppleves som noe som skal foregå blant utviklerne og teknologiselskapene, og dermed noe som skal skapes og løses kun fra et teknologideterministisk perspektiv.

Vi må heller forstå utviklingen som en forlengelse av offentlig infrastruktur, som vann og strøm, slik at reguleringene og prosessene utvikles formålstjenlig – altså med god byutvikling og gode liv, fremfor effektivisering, som mål.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar