Metoo i media

Med varsomhet skal seksuell trakassering bekjempes

Under Oslo journalistklubbs debatt på Kulturhuset tirsdag kveld var det mye snakk om forebygging, men pinlig lite å si om oppfølging, skriver Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Kulturhuset.)
Under Oslo journalistklubbs debatt på Kulturhuset tirsdag kveld var det mye snakk om forebygging, men pinlig lite å si om oppfølging, skriver Maria Sung Ae Lervik. (Foto: Kulturhuset.)
Nesten 100 rapporterer om seksuell trakassering i mediebransjen, og bare halvparten av varslene blir fulgt opp. Løsningen er tilsynelatende paneldebatter som ingen drar for å se, skriver Maria Sung Ae Lervik.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Tirsdag kveld arrangerte Oslo journalistklubb debatt om lærdommen etter #metoo på Kulturhuset.

Tirsdag ble tallene fra mediebransjens egne undersøkelse om seksuell trakassering presentert på en pressekonferanse i Oslo. Samme kveld inviterte Oslo journalistklubb til debatt om temaet hvor toppen tyve mennesker dukket opp.

Det åpenbare og naturlige løsningsforslaget fra medietoppene var «å snakke om det». Ellers bar samtalen tydelig preg av forebygging som løsningen på det alarmerende høye tallet av varslinger. I hvilken grad disse har blitt fulgt opp, kommer i svært liten grad frem under debatten. Det eneste av empirisk verdi knyttet til dette var at kun 49 prosent av de som hadde varslet sin bedrift om tilfelle av seksuell trakassering, hadde blitt informert om at sakene ble fulgt opp internt.

Tallene på antallet varslere har gått ned, men elleve prosent svarte at de lot være å varsle fordi de var redde for at de kunne få konsekvenser for deres stilling eller oppdrag. Videre svarte hele 54 prosent at de lot være å varsle fordi de trodde eller mente saken «ikke var stor nok», noe som indikerer en viss alvorlighetsgrad i sakene som faktisk ble varslet om og som gjør det ekstra vanskelig å forstå hvorfor halvparten av varslerne ikke har fått oppfølging.

Foreslår ingen løsning

Ordstyrer og NRK-journalist Ragna Nordenborg stiller flere ganger spørsmål rundt nettopp dette til panelet bestående av ledere og direktører i Norsk journalistlag, TV 2, NRK og Norsk redaktørforening til mager respons, noe hun ikke skulle ha trengt å gjøre. Tallene alene burde fyrt opp under en heftig debatt.

Annonse

Leder i Norsk journalistlag, Hege Iren Frantzen, mener at tryggheten i at man blir tatt på alvor når man varsler er viktig, men at faren ligger i at man ikke kan være anonym. På den måten gir man den andre parten mulighet til tilsvar, noe som gjør at mange fortsatt vegrer seg for å varsle.

Ikke overraskende om enda flere vegrer seg for å varsle, dersom saken ikke blir tatt hånd om.

– Hvordan man rydder opp kan variere, men man burde ikke la være å ta tak i det, sier redaktørforeningens generalsekretær, Arne Jensen, og legger til at de får markant flere henvendelser fra ledere i dag enn før forrige metoo-undersøkelse.

Nordenborg trekker frem fra undersøkelsen at unge kvinner er særlig utsatt. Så mye som mer enn ni av ti tilfeller av rapporterte tilfeller var fra kvinner.

Dette svarer organisasjonsdirektøren i NRK, Olav Peter Hypher på med å poengtere at de har nulltoleranse for seksuell trakassering, som jo for så vidt er fine ord.

Vær ekstra varsom

Han legger til at det ofte er mer informasjon om hvor man skal gå dersom noe skjer, enn det finnes forebyggende arbeid. Derfor har NRK utarbeidet en «Vær ekstra varsom»-plakat på seks punkter, som henger rundt omkring i lokalene på Marienlyst. I tillegg har de gjennomført andre bevisstgjørende tiltak, som gruppediskusjoner om gråsoner i trakasseringstilfeller.

Til spørsmålet fra ordstyrer om hvordan man egentlig skal følge opp svarer Hypher at sakene kommer på bordet oftere enn før, men er usikker på om det har vært sterkere sanksjoner på varslene denne gang, enn etter forrige undersøkelse. Jensen innrømmer at Redaktørforeningen heller ikke har tallene på dette, mens Tv2s kommunikasjonsdirektør skyter inn at man ofte har et arbeidsgiveransvar overfor begge parter av en varslingssak og at det skal være rom for begge til å komme med sin side av saken. Et hensyn som er viktig å ta, men problematisk dersom det overskygger hensynet til faktisk oppfølging av den som har opplevd å bli trakassert.

Heldigvis påpeker leder i Norsk journalistlag, Hege Iren Frantzen at problemet ofte ligger i mangelen på en kultur for å snakke om seksuell trakassering, og at man ikke kan erklære seg «ferdig» etter å ha etablert varslingsrutiner, oppfølgingsrutiner og tillitsvalgte. Og Jensen legger til at dette er et ansvar som tillitsvalgte må ta. Han er overrasket over hvor få varsler som blir fulgt opp, etter å ha vært i bransjen i 35 år, i «minst i tre ganger så mange julebord»og opplevd #metoo som et slags gjennombrudd.

Han synes derfor at det er rart at det ikke skjer så mye på denne fronten, selv om nesten 100 har rapportert om seksuell trakassering i undersøkelsen. De kommer nok mest sannsynlig til å bli overrasket igjen, etter neste gangs metoo-undersøkelse, dersom løsningen er tafatte paneldebatter som ingen drar for å se.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar