Kari Jaquesson har mistet jobben sin.
Dette som et direkte resultat av translobbyens målrettede personangrep.
Saken er, kort fortalt, at trimdronningen Jaquesson i samarbeid med reiseselskapet Nazar markedsførte en treningsreise de arrangerte på sosiale medier. Ei kvinne tutet i hatobjektfløyta, og translobbyen hev seg på. Det ble igangsatt en aksjon for å få Nazar til å trekke seg fra samarbeidet med Kari Jaquesson.
«Ettersom disse folka synes det er greit å bruke Kari Jaquesson til treningsreiser, er det vel bare å boikotte dem også», skriver for eksempel Monica Østbø på sin Facebook-side, for å gjengi det milde.
Nazar fikk kalde føtter og trakk seg fra avtalen med Jaquesson. Samtidig håper de på Jaquessons forståelse for beslutningen. Jaquesson skal ikke bare utsettes for hets, hun skal miste jobben, og til og med forhåpentligvis vise forståelse.
Igjen velger jeg å gå til forsvar for Kari Jaquesson. Fordi hun igjen har blitt utsatt for feige personangrep som skal frata en kvinne jobben sin, for å ha ytret seg om sine meninger om transbevegelsen.
Nærmer seg totalitært
Neste gang er det kanskje du som mister jobben din, for å ha benyttet deg av ytringsfriheten. Hvis ikke alle legger bånd på seg selv, da, og nikker høflig til de med «de korrekte» meningene heretter, som får med seg stadig større deler av samfunnet i retning av det totalitære.
«Hei Kari. Vi har sett kommentarene som har kommet, og vi har også fått mail/samtaler til oss. Vi har forstått at du har en holdning til transseksuelle personer som har skapt sterke reaksjoner i media og i sosiale kanaler.
Ettersom dette kan skape negative kommentarer og ødelegge for vårt varemerke, tør vi ikke, som liten reisearrangør, å fortsette et samarbeid med din treningsreise. Negativ publisitet på våre sosiale kanaler skulle kunne få svært alvorlige konsekvenser, ettersom vi akkurat nå bygger opp varemerket vårt innen grupper og treningsreiser.
Vi ønsker deg lykke til videre og håper på forståelse for vår beslutning».
Det skriver Nazar i sin oppsigelse til Kari Jaquesson. Og nå kan translobbyen smile. For å frata kvinner retten til å ytre seg kritisk. For å frata kvinner retten til å forsørge seg selv.
Det er lov å være transkritisk
Både Jaquesson og jeg er kritiske til transreformen som nå infiltrerer akademia, medisin, politikk, media og samfunnet i sin helhet. Vi reagerer også på de som via sosiale medier oppfordrer barn med foreldre som «ikke er glad i dem lenger» til å ta kontakt med fremmede for å få en mamma- eller pappa-klem.
Med det viser jeg til en tweet som skapte storm i fjor, og som er katalysator for hatet som i ettertid har rammet Jaquesson.
Jaquesson påpekte at det å oppfordre barn til å ta kontakt med fremmede ikke er forsvarlig nettpraksis. Det kan være innledningen på grooming, som er prosessen der en overgriper bygger opp et tillitsforhold til et barn i den hensikt å utnytte barnet seksuelt.
Forfatteren av tweeten klarte på forunderlig vis å vri dette til å dreie seg om ham [som foretrekker henne, red. anm.], og at Jaquesson hevdet han er pedofil.
Nettvett gjelder, uansett hva du identifiserer deg som
Vi vet ikke hvem som er, og hvem som ikke er overgripere på nett. Det er et faktum også politiet har gått ut med flere ganger. Det synes ikke på en profil at noen er overgriper. Derfor lærer vi barn at de ikke skal møte fremmede de kommer i kontakt med på nettet. Og derfor er det alvorlig når et kobbel av voksne – i sympati – viser solidaritet, i en slags støtteaksjon, ved å gjenta samme melding som forårsaket Jaquessons legitime reaksjon.
Før sto barnelokkere, som vil kalte dem, i veikanten med smågodt i en pose. I dag groomer de barn på nettet. Dersom voksne ser noen som bryter grunnleggende nettvettregler, bør de si ifra, slik Kari Jaquesson gjorde.
At enkelte føler seg mistenkeliggjort er leit, men barns trygghet trumfer voksnes eventuelle sårhet.
Kvinnen som startet aksjonen, skrev på sin Facebook-side at hun har Jaquesson som hatobjekt. De som fulgte opp, er den vanlige mobben vi alle møter når kjønn diskuteres på some.
Ekstremt kontrollbehov
Nazar bryter avtalen med Jaquesson, fordi de tror hun mener noe de ikke kan stille seg bak. Det får meg til å lure: Kommer Nazar til å ta stilling til hva alle de jobber med mener og ytrer seg om?
Transaktivister som driver målrettede kampanjer for å frata folk mulighet til å forsørge seg selv, er alvorlig. Det bør få oss alle til å reagere, uavhengig av om vi er enige eller uenige med Jaquesson i sakene hun engasjerer seg i.
Det er et feigt angrep på ytringsfriheten, fordi det rammer vår viktigste rett, nemlig muligheten til å forsørge oss selv og vår familie. Og de som tror Jaquesson er den eneste som er utsatt for denne typen aksjoner og personforfølgelse, tar feil.
I desember skrev jeg om Maya Forstater, som ikke fikk fornyet kontrakten sin etter å ha uttalt seg om at det bare finnes to kjønn.
Videre er det mange episoder, også i Norge, hvor translobbyen gjør alt den kan for å bakvaske og stoppe de som bruker stemmene sine. De kontakter gjerne din arbeidsgiver og anmelder deg til politiet, hvis de mener du har sagt noe som kan krenke identitetsfølelsen deres. Det er jo i så fall kjipt, men enda verre er å åpne opp for stadig enklere kjønnskorrigering av barn, og å ikke tillate å påpeke dette etiske minefeltet.
Vi er Kari
Det er positivt at Jaquessons argumenter, såvel som andres argumenter, blir prøvd for å se om de holder vann. Men i stedet for å argumentere, prøver aktivister å frata Jaquesson hennes mulighet til å tjene penger. Det triste er hvis oppdragsgivere, med sin makt, ikke gir rom for forskjellige meninger.
Derfor angår denne saken oss alle.
Dette handler ikke om Kari, men om hvor farlig det er blitt å ha en kritisk holdning til transreformen som nå infiltrerer samfunnet.
Hvis alle arbeids- og oppdragsgivere føyer seg når transaktivister og deres allierte legger press på dem, har vi i prinsippet gitt fra oss både reell ytringsfrihet og demokrati. Så det er nettopp her vi står; folk mister jobben, fordi de deltar i samtaler om kjønn og nettvett.
Du er kanskje uenig med Jaquesson eller meg i sak. Det er irrelevant. Neste gang er det kanskje du som trenger at noen forsvarer din rett til arbeid, selv om du mener noe som ikke er så populært. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.