En høyst relevant krigsfilm

Barnefilmen som drar dagsaktuelle paralleller til en historisk krig. Dette gjør regissøren helt rett i

«Flukten over grensen» er regissør Johanne Helgelands spillefilmdebut, og med mange gode kvaliteter, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
«Flukten over grensen» er regissør Johanne Helgelands spillefilmdebut, og med mange gode kvaliteter, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
Med virkningsfulle grep, gjør Johanne Helgeland krigsfilm til noe vesentlig. God er også nyanseringen av ondskap, og skildringen av gjerningsmennene som flerdimensjonale, fremfor svartmalte, som ofte ellers i familiefilmer, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er «Flukten over grensen» er basert på Maja Lundes kritikerroste barn- og ungdomsbok. Filmen premierer fredag 14. februar.

Maja Lundes kritikerroste roman, «Over grensen» (2012), har blitt filmatisert av regidebutanten Johanne Helgeland. Filmen har fått tildelt den mer dramatiske tittelen «Flukten over grensen» og er laget for en yngre målgruppe. Med «Flukten over grensen» tar Helgeland på seg en viktig oppgave, nemlig å informere eldre barn om uretten begått mot jøder under andre verdenskrig.

Filmen er kanskje ment for et yngre publikum, og lover med eget slagord på reklameplakater over hele byen at «du er aldri for ung til å utrette en forskjell». Det er et fint budskap, og forblir mer enn bare gimmick. På sitt beste leverer filmen mer enn hva den lover, med sine gode spenningstopper og et nyansert blikk.

Dette er med på å veie opp for verkets svakheter.

Det er lett å se moderne migrasjonspolitikk i historien til de jødiske barna, som ser seg nødt til å flykte til Sverige om de skal unnslippe en skjebne i konsentrasjonsleirene, skriver Subjekts anmelder.

Eventyrlig, uten å avfeie alvoret

Vi blir presentert for et klassisk fluktdrama, der rollefigurene sårt får erfare at de ikke kan stole på noen. Historien innledes med en godt utført prolog, der en eldre kvinne beretter om hva hun alltid kommer til å huske, som i historiens budskap er synonymt med hva vi lærer vi aldri skal glemme: Nazismens blomstring, jødehat og mannen som startet det hele. 

Annonse

Dette er ikke en film om den eldre Gerda, men den unge (spilt av Anna Sofie Skarholt). Sammen med broren Otto (spilt av Bo Lindquist-Ellingsen), blir hun kastet ut i flukt, hvor hun må hjelpe to jødiske barn (spilt av Samson Steine og Bianca Ghilardi-Hellsten) over svenskegrensen.

Vi har sett krig gjennom barns øyne før, men det er sjeldent nok til at det forblir et spennende perspektiv.

Krigen blir skildret gjennom en eventyrlig flukt, uten å avfeie alvoret. Fortellingen låner mye fra eventyret om Hansel og Grete, Narnia og De tre musketerer. Det hender referansene blir litt vel påfallende, men det gir noe fabelaktig til filmen.

«Flukten over grensen» låner mye fra eventyr som «Narnia» og «Hansel og Grete». Enkelte sekvenser blir vel åpenbare, men det gir også noe drømmende til filmen, som kler historien, skriver Subjekts anmelder.

Viktig budskap

Det er tydelig at regissøren vil noe mer med filmen enn å skildre hendelser drøye 80 år tilbake i tid. Politiske ytringer skinner gjennom dialogene, og uten å dra sammenligningen for langt, trekker Helgeland inn moderne problemstillinger som migrasjonspolitikk og radikalisering av unge. Like viktig er nyanseringen av ondskap, og skildringen av gjerningsmennene som flerdimensjonale mennesker, fremfor svartmalte skikkelser, som ofte kan være tilfellet i familiefilmer. 

For et yngre publikum er dette både en spennende og trolig en tankevekkende film. Helgeland og manusforfatter Maja Lunde går inn i dype temaer, men kunne fortsatt sagt mer om konsekvensen av hva som skjer dersom de to jødiske barna blir tatt.

Bilder fra dødsleirene blir kanskje litt hard kost for de yngste, men det kunne blitt informert om hvor de ble deportert, eller mer om hvorfor. 

Av de fire barna er Bo Lindquist-Ellingsen gitt den mest interessante rollen, som reflekterer rundt hvorfor noen barn ender med å radikaliseres, på tross av familiens politiske standpunkt, skriver Subjekts anmelder.

Ikke uten svakheter

Tross nevneverdige bragder er ikke filmen uten mangler.

Det er ofte noe klønete ved utførelsen. Lyden sitter ikke alltid slik den burde, og det hender skuespillerinstruksjonen faller gjennom.

Fortellingen har også det med å gjenta seg, noe som gjør filmen forutsigbar. Dessuten mangler den særegenhet. Enda «Flukten over grensen» er ment for en yngre målgruppe, er det lov å forvente en tydeligere signatur. 

Vi husker riktig nok på at det er en debutant som står bak, og det endelige resultatet er solid. Til neste gang vil vi nok ønske oss en klarere retning i filmspråket, men vi lover å se den.

Lett å like

Med sin første spillefilm har Helgeland skapt en en viktig film for en målgruppe som sart trenger gode fortellinger, og som fremmer mer enn bare klissete moral. 

«Flukten over grensen» er en lett film å like, med et sterkt budskap som for mange vil være like relevant i dag som det var på 1940-tallet.

Det er langt mellom de virkelig gode barne- og familiefilmene, men «Flukten over grensen» gjør det kortere mellom forrige og neste.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg