Ujevn seier

Mesterlig teknikk redder et halvhjertet manus

«Monos» er kanskje ikke hva vi hadde håpet, men fortsatt en film vi ikke ville vært foruten å se. (Foto: Presse.)
«Monos» er kanskje ikke hva vi hadde håpet, men fortsatt en film vi ikke ville vært foruten å se. (Foto: Presse.)
«Monos» har blitt hyllet siden premieren, og det er lett å skjønne hvorfor, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er «Monos» har premiere på norske kinoer 21. februar.

Alejandro Landes’ «Monos» (2019) har fra premieren i Sundance blitt lovpriset som et mesterverk, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Ikke bare er «Monos» et innsiktsfullt verk om geriljaens barnesoldater; det er også en film med så soleklare tekniske styrker at det blir vanskelig å ikke kaste seg på bølgen og prise resultatet. 

Landes andre spillefilm tar et dypdykk ned i et miljø som få har innblikk i. Flere filmer har angrepet samme tematikk, men sjeldent har vi sett det vanskelige temaet bli så mørk og tilsynelatende realistisk portrettert som her. 

Vi følger gruppen Monos, som har fått i oppgave av en overordnet organisasjon å passe krigsfangen Sarah Watson (spilt av Julianne Nicholson), samt en melkeku ved navn Shakira. Med dette enkle utgangspunktet kastes vi inn i en dyster reise inn til mørkets hjerte.

«Monos» angriper betent tematikk på et modig vis. Filmen er mørk og vanskelig, uten å bli spekulativ eller manipulativ, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse)

Mesterlige miljøskildringer

Reisen begynner oppe på viddene, hvor ungdommene er stasjonert. Her, i et tåkete landskap, hvor natur møter mosebelagte ruiner av betong, gjemmes krigsfangen. Soldatene er alle er gitt forskjellige kodenavn, som Rambo, Ulv og Lady. Vi får lite inntrykk av hvem enkeltpersonene er, men får et godt innblikk i gruppedynamikken som skal gjennom flere prøvelser.

Annonse

Det blir fort klart for oss at vi nå vitner et fotoarbeid i verdensklasse. Miljøskildringene er utforskende, men på samme tid skarpsynte. Fotograf Jasper Wolf dveler ved detaljene og lar seg fascinere av ungdommenes uferdige ansikter. Best er det når han eksprimenterer med lyskilder, uten å la det bli for utprøvende. 

Det ser ut til at han har latt seg inspirere av mange slags stilarter, for enda filmen er skutt digitalt, fester fotoet seg et sted i mellom Pier Paolo Pasolini og Andrei Tarkovskij.

Filmen åpner i et sør-amerikanse fjellområde. Her, hvor ungdommene er omgitt av rå natur og ruiner av betong, spiller filmen ut sine beste scener, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse)

Manus og skuespill

Landes viser til solid regi, og er en god instruktør, men verket blir ikke fullendt av den grunn. Sammen med Alexis Dos Santos har han utviklet et noe rotete og retningsløst manus. «Monos» er innsiktsfull som bare det, men ideene er for mange i forhold til løsninger, og formidles dessverre uten fungerende rytme.

Vi ledes etter hvert ned fra fjellene og ut i jungelen. Noe av magien forblir oppe på viddene, hvor sekvensene i jungelen minner for mye om ting vi har sett før. Dette legger ikke Landes noe skjul på, ettersom det er tydelige referanser til både «Fluenes herre» (1954) og «Apokalypse Nå!» (1979).

Ettersom filmen presenteres som en reise, savner vi en klarere destinasjon og muligens en tydeligere intensjon. Regien er fortsatt god, og skuespillerne er overbevisende. Kledd i svette klær og møkkete ansikter er det lett å tro på situasjonen deres, som igjen er en gjev kvalitet. 

Landes har pakket inn referanser til flere kjente verk. Dette gir noe personlig til filmen, men drar oss også ut av det forholdsvis realistiske universet, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse)

Friskt resultat 

«Monos» er en åpenbar seier for Landes, men filmen er på ingen måte perfekt. Manuset er stykket opp, dessuten fungerer sjeldent overgangene. Det frustrerer når det så lett kunne vært annerledes, hadde han bare spart seg for noen ideer, og heller fokusert på de virkelig gode.

Han seirer kanskje ikke strukturelt, men det finnes fantastiske grep, da særlig fotoet som er tidvis nesten makeløst. Resultatet er friskt og bevegende, og øker nysgjerrigheten på hvem Landes kan bli som filmskaper. For med et perfeksjonert manus og en strammere klipp, kunne «Monos» vist seg å være et sant mesterverk.

«Monos» er kanskje ikke hva vi hadde håpet, men fortsatt en film vi ikke ville vært foruten. 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU