Sjarmerende skuespill

Solid ungdomsfilm om den vanskelige, spennende og ikke minst kåte tiden

«Alle utlendinger har lukka gardiner» (2020) forsøker på noe av det samme som Eirik Svenssons «Natt til 17.» (2014) og Julie Tandems «Skam» (2015) har gjort, nemlig å skape en autentisk ungdomsfilm fra ungdommens perspektiv. (Foto: Presse/SF Studios.)
«Alle utlendinger har lukka gardiner» (2020) forsøker på noe av det samme som Eirik Svenssons «Natt til 17.» (2014) og Julie Tandems «Skam» (2015) har gjort, nemlig å skape en autentisk ungdomsfilm fra ungdommens perspektiv. (Foto: Presse/SF Studios.)
Tross sine mangler, er «Alle utlendinger har lukka gardiner» en lovende regissørdebut, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er «Alle utlendinger har lukka gardiner» har premiere på norske kinoer 6. mars.

Maria Navarro Skarangers prisbelønte roman, «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2015), har nå blitt filmatisert av debutant Ingvild Søderlind.

Ungdomsfilmen forsøker på noe av det samme som Eirik Svenssons «Natt til 17.» (2014) og Julie Tandems «Skam» (2015) har gjort, nemlig å skape en autentisk ungdomsfilm fra ungdommens perspektiv. Søderlind lykkes til dels med dette, og har regissert en forholdsvis god debut. 

Fortellingen er fortalt gjennom solid håndverk og ofte godt skuespill. Mye ligger til rette for at denne filmen kan treffe målgruppen sin, enda nivået ikke alltid er der det burde ha vært.

«Alle utlendinger har lukka gardiner» maler frem et autentisk bybilde innad et tydelig fiktivt univers. Dette er en vellykket balanse, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Autentisk ungdomsskildring  

Filmen tar sted på Rommen i Oslo, hvor en stor del av befolkningen er av utenlandsk bakgrunn. Dette bidrar til et fargerikt ensemble, hvor identitet og sjargong står i fokus. Nasjonalitet og autentisitet er viktig ungdommene i mellom, og filmen skildrer en stolthet over bakgrunnen sin, som er godt skildret. 

Annonse

Opp i alt dette møter vi norsk-chilenske Mariana (spilt av Karen Øye) som opplever å forelske seg, får mensen for første gang og havner i splid med venninnene sine. Med andre ord en klassisk coming of age lagt til norske forhold. 

Historien er kanskje litt krokete fortalt, men Søderlind viser seg som en solid regissør. Fotoet fungerer, og enda klippet er noe rotete, blir det aldri vanskelig å følge. Det males opp et vakkert og tilsynelatende riktig bilde av Romsås, uten at det går utover filmens tydelig fiktive univers. 

Manuset inneholder mange løse tråder. Vi sitter igjen uforløste ovenfor flere partier av handlingsforløpet. Dette kunne lett vært unngått, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Halvferdig manus

Hilde Susan Jægtnes’ manus sliter mer enn regien. Allerede ved første scene blir vi presentert en uforløst problemstilling, og dem blir det bare flere av. Manuset mangler en tydelig struktur og karakterutviklingen burde vært mer perfeksjonert. 

Jægtnes går fortsatt ikke i den feilen så mange andre ungdomsfilmer har det med å gjøre, det virker faktisk som at filmen blir fortalt fra et ungt blikk og ikke en voksen som prøver sitt beste på å minnes de tapte årene. Det er et ydmykt og sårt manus som makter å bevege, men det er også noe halvferdig over det. Det kunne trengt strammere rammer og en ekstra gjennomgang. 

Heller ikke dialogen leverer, da det ofte blir hakkete og slang-en lite troverdig. Dette gjøres opp for med sjarmerende skuespill.

Regissør Søderlind viser seg som en god instruktør når det kommer til ungdommene, men sliter med å instruere gode prestasjoner hos de voksne skuespillerne, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

God instruksjon

For Søderlind får mye fint frem hos ungdommen, da særlig hovedrolleinnhaver Karen Øye. Hun har ingen problemer med å bære filmen, og tross keitete dialog leverer hun fine blikk og et spennende kroppsspråk. Hun er en skuespiller vi håper å få se mer av i tiden som kommer, for det er tydelig at hun har talent. 

Søderlind sliter mer med å instruere de voksne skuespillerne enn de unge. Heldigvis er det få fremtredende voksenroller, men det er fortsatt påfallende svakt. 

Lyden passer ikke alltid like godt inn, og det gjør også at dialogen blir noe forvridd. Det altså ting å jobbe med på dette feltet også, men det er lettere tilgivelig ettersom det er en debut. 

Resultatet er solid og lovende, tross flere mangler, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Solid ungdomsdrama

Søderlind har regissert et solid ungdomsdrama. Filmen ser ut til å forstå målgruppen sin, men tar seg også friheten til å ekspandere realismen i fordel for et større univers. Da skulle vi gjerne sett en tidligere struktur som bandt disse verdene sammen. 

«Alle utlendinger har lukka gardiner» er blitt en god film, men det er også mye å jobbe videre med. Det blir spennende å se hva som blir Søderlinds neste film, for dette er lovende, tross svakheter. 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU