«Alle utlendinger har lukka gardiner» (2020) forsøker på noe av det samme som Eirik Svenssons «Natt til 17.» (2014) og Julie Tandems «Skam» (2015) har gjort, nemlig å skape en autentisk ungdomsfilm fra ungdommens perspektiv. (Foto: Presse/SF Studios.)
Sjarmerende skuespill

Solid ungdomsfilm om den vanskelige, spennende og ikke minst kåte tiden

Tross sine mangler, er «Alle utlendinger har lukka gardiner» en lovende regissørdebut, skriver Subjekts anmelder.
Saken er «Alle utlendinger har lukka gardiner» har premiere på norske kinoer 6. mars.

Maria Navarro Skarangers prisbelønte roman, «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2015), har nå blitt filmatisert av debutant Ingvild Søderlind.

Ungdomsfilmen forsøker på noe av det samme som Eirik Svenssons «Natt til 17.» (2014) og Julie Tandems «Skam» (2015) har gjort, nemlig å skape en autentisk ungdomsfilm fra ungdommens perspektiv. Søderlind lykkes til dels med dette, og har regissert en forholdsvis god debut. 

Fortellingen er fortalt gjennom solid håndverk og ofte godt skuespill. Mye ligger til rette for at denne filmen kan treffe målgruppen sin, enda nivået ikke alltid er der det burde ha vært.

«Alle utlendinger har lukka gardiner» maler frem et autentisk bybilde innad et tydelig fiktivt univers. Dette er en vellykket balanse, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Autentisk ungdomsskildring  

Filmen tar sted på Rommen i Oslo, hvor en stor del av befolkningen er av utenlandsk bakgrunn. Dette bidrar til et fargerikt ensemble, hvor identitet og sjargong står i fokus. Nasjonalitet og autentisitet er viktig ungdommene i mellom, og filmen skildrer en stolthet over bakgrunnen sin, som er godt skildret. 

Opp i alt dette møter vi norsk-chilenske Mariana (spilt av Karen Øye) som opplever å forelske seg, får mensen for første gang og havner i splid med venninnene sine. Med andre ord en klassisk coming of age lagt til norske forhold. 

Historien er kanskje litt krokete fortalt, men Søderlind viser seg som en solid regissør. Fotoet fungerer, og enda klippet er noe rotete, blir det aldri vanskelig å følge. Det males opp et vakkert og tilsynelatende riktig bilde av Romsås, uten at det går utover filmens tydelig fiktive univers. 

Manuset inneholder mange løse tråder. Vi sitter igjen uforløste ovenfor flere partier av handlingsforløpet. Dette kunne lett vært unngått, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Halvferdig manus

Hilde Susan Jægtnes’ manus sliter mer enn regien. Allerede ved første scene blir vi presentert en uforløst problemstilling, og dem blir det bare flere av. Manuset mangler en tydelig struktur og karakterutviklingen burde vært mer perfeksjonert. 

Jægtnes går fortsatt ikke i den feilen så mange andre ungdomsfilmer har det med å gjøre, det virker faktisk som at filmen blir fortalt fra et ungt blikk og ikke en voksen som prøver sitt beste på å minnes de tapte årene. Det er et ydmykt og sårt manus som makter å bevege, men det er også noe halvferdig over det. Det kunne trengt strammere rammer og en ekstra gjennomgang. 

Heller ikke dialogen leverer, da det ofte blir hakkete og slang-en lite troverdig. Dette gjøres opp for med sjarmerende skuespill.

Regissør Søderlind viser seg som en god instruktør når det kommer til ungdommene, men sliter med å instruere gode prestasjoner hos de voksne skuespillerne, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

God instruksjon

For Søderlind får mye fint frem hos ungdommen, da særlig hovedrolleinnhaver Karen Øye. Hun har ingen problemer med å bære filmen, og tross keitete dialog leverer hun fine blikk og et spennende kroppsspråk. Hun er en skuespiller vi håper å få se mer av i tiden som kommer, for det er tydelig at hun har talent. 

Søderlind sliter mer med å instruere de voksne skuespillerne enn de unge. Heldigvis er det få fremtredende voksenroller, men det er fortsatt påfallende svakt. 

Lyden passer ikke alltid like godt inn, og det gjør også at dialogen blir noe forvridd. Det altså ting å jobbe med på dette feltet også, men det er lettere tilgivelig ettersom det er en debut. 

Resultatet er solid og lovende, tross flere mangler, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Solid ungdomsdrama

Søderlind har regissert et solid ungdomsdrama. Filmen ser ut til å forstå målgruppen sin, men tar seg også friheten til å ekspandere realismen i fordel for et større univers. Da skulle vi gjerne sett en tidligere struktur som bandt disse verdene sammen. 

«Alle utlendinger har lukka gardiner» er blitt en god film, men det er også mye å jobbe videre med. Det blir spennende å se hva som blir Søderlinds neste film, for dette er lovende, tross svakheter.