Tilbake i 2014 signerte Tesla-Musk og astro-Hawking et åpent brev hvor de luftet bekymringer omkring kunstig intelligens, også kjent som AI. «Våre AI-systemer må gjøre det vi ønsker at de skal gjøre», skriver de blant annet i brevet.
Under årets utgave av bransjefestivalen Bylarm var det heller ikke unaturlig å diskutere kunstig intelligens i musikkbransjen. De ser ikke så dystopisk på det, snarere diskuterer de kunstig intelligens på en optimistisk måte: Hvordan kan AI brukes for å forbedre eller utvide musikken, helst uten å miste det kreative, menneskelige?
Det blir fort tydelig at musikerne ikke er til stede. For at techgründere og mellommenn er optimistiske til kunstig intelligens i musikkindustrien, er ikke så rart.
Syntetisk rap
Innledningsvis i foredraget viste foredragsholder Stuart Dredge fra Music Ally en rekke eksempler på hvordan kunstig intelligens blir brukt til å automatisk generere musikk basert på allerede eksisterende musikk. Det er blant annet en AI som lager death metal basert på diskografien til hardcore-bandet Cannibal Corpse. Det er urovekkende overtalende.
Enda mer imponerende var den sofistikerte intelligensen laget av selskapet Space150, som har laget en låt basert på Travis Scott sin musikk. Algoritmen er matet på tidligere tekster og produksjoner av den amerikanske rapperen, og har i den andre enden kommet ut med låten «Jack Park Canny Dope Man». La oss være ærlige: På hvilken som helst stuefest hadde ingen hørt forskjell på Travis Bott og Travis Scott.
28. april i år har selskapet Deutsche Telekom sponset et prosjekt hvor en kunstig intelligens skal fullføre Beethovens 10. symfoni. Alle Beethovens komposisjoner mates inn i programvaren, som skal fullføre symfonien i anledning komponistens 250-årsdag.
– AI kan potensielt spy ut enorme mengder musikk. Hvordan skal musikkbransjen forholde seg til det? spør Dredge under seminaret. Det er et sabla godt spørsmål.
Demokratisering på godt og vondt
Med seg har han Chris Walch, medgrunnlegger av selskapet Lifescore. Heng med: Selskapet er startet opp av Tom Gruber, mannen bak verdens mest kjente digitale assistent, Siri. Walch forteller entusiastisk om programmet de utvikler, som skal ha evnen til å komponere musikk basert på hva slags aktivitet du driver med og hvordan du beveger deg. Et soundtrack til livet ditt, rett og slett. Musikere mater inn innspillinger, instrumenter og sjangre (alt er data), som intelligensen så bruker for å komponere ulik musikk som kan skreddersys til ditt behov.
– Kan utviklingen av kunstig intelligens nedgradere betydning av menneskelig nærvær i musikken, spør Dredge.
– Mennesker er fantastiske til å få deg til å føle noe, det er en ting roboter ikke har mestret enda, svarer Walch.
Robotbransjen selv bare digger det. Dredge redegjør videre for at AI kan brukes for å gjøre musikk til noe som kan lages av alle. Et verktøy som gjør alle til musikere. På godt og vondt.
Gjennom hele seminaret blir det stilt antydninger til interessante spørsmål. Hvor problematisk er det, dersom AI-generert musikk legges inn i spillelister på Spotify?
Vel, plutselig kunne jo levebrødet til musikerne forsvinne igjen. Hvordan fungerer det med opphavsrett rundt AI-generert musikk? Hva med disse store plateselskapene som kjøper opp tech-startups? Og så videre.
Åndsverksloven gjelder kun mennesker
Musikk kan ha stor økonomisk verdi. Artister og opphavsmenn og -kvinner bak musikken kan som kjent tjene enorme summer på strømming, konserter, sync-avtaler og offentlige avspillinger. Som kreative og skapende er de underlagt åndsverksloven, en lov som sikrer oppehaver eierskap over eget åndsverk i den formen den tar. I norsk lovverk er det ikke berørt hvordan kunstig intelligens skal behandles med tanke på opphavsretten. I paragraf 2 heter det at «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som oppehaver. Med åndsverk forstås i denne loven litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats […]».
Det er premissgivende at en kunstig intelligens er skapt og er autonom i sine avgjørelser. Skapt, men selvstendig skapende. Er det da skaperen av teknologien som sitter på rettighetene til komposisjonene til en eventuell listetoppende kunstig intelligens?
Robotmusikk i spillelisten din
Vil AI forbedre kreativiteten til musikere ved å gi dem mer å spille på, eller vil det åpne for at teknologigigantene ender opp med åndsverket? Det er i ledtog med markedskreftene AI-generert musikk blir skummelt.
I mars 2019 ble Warner Music det første store plateselskapet til å signere en algoritme til sitt plateselskap. Den tyske appen Endel ble signert for å lage 20 album som skal speile ulike «moods». Appen genererer ulik kontentum som kan passe inn i spillelister som reflekterer sinnsstemninger slik vi finner på Spotify.
Algoritmen gjør det sabla enkelt for de pengesterke mellommennene: «Hvordan kan vi lage musikk som høres ut som Trentemøller, men slippe å betale artisten?». Man kan nærmest høre menn i dress som gnir seg i hendene.
Algoritmer og kunstig intelligens er potensielt en trussel mot musikkbransjen hvis det ikke anvendes riktig. Forbrukere vil heller ikke villedes til å tro musikken som blir anbefalt i deres «Discover Weekly» ikke kommer fra en ekte person eller et ekte band. Vi liker ikke ideen om å ikke være i kontroll over eget liv. Det er kanskje viktigere enn man tror med bevisstgjøring rundt hva kunstig intelligens betyr både rent juridisk og som forlengelse av menneskelig kreativitet.
