Etter at en psykiatrisk pasient ved døgnavdelingen på Lovisenberg disktriktpsykiatriske senter (DPS) testet positivt på koronasmitte fredag, ble hele avdelingen utskrevet. Personalet som hadde hatt nærkontakt med smittede måtte sitte i to ukers karantene.

I tillegg har flere DPS-avdelinger over hele landet stengt dørene som følger av at Helsedirektoratet har bedt sykehusene om å avvikle planlagt behandling for å gi plass til det akutte.

Kommunikasjonsdirektør ved Lovisenberg diakonale sykehus, Tone Hærem, forteller at de har innført besøksforbud for de som er innlagt hos dem nå.

– Det er for å beskytte både pasienter og personale mot smitte. En stor del av personalet er også i karantene, sier hun, og legger til at all planlagt behandling som kan utsettes – må utsettes.

Det slår hardt ut på pasienter med psykiske lidelser.

– Dersom noen blir akutt verre, kan man ta kontakt med det distriktspsykiatrisk akutteam på dagtid, og psykiatrisk legevakt i helger og kveld. Trenger man en akutt innleggelse, så får man det. Vi prøver å finne måter å behandle folk på, uten fysiske møter der det er mulig. I denne situasjonen kan det være tryggere å snakke over telefon, sier hun.

Trenger du noen å snakke med? Krisehjelpen er tilgjengelig hele døgnet. Du kan nå Mental helse på 116 123, Kirkens SOS på 224 00 040 eller 113 ved akutt livsfare.

Blir motløs

Else Berit Fauske har i tillegg til ADD, hatt kronisk migrene nesten hele livet. Siden 2017 har hun slitt med angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Før helgen ventet hun på å bli lagt inn på døgnbehandling ved Jæren DPS, men etter at situasjonen med koronaviruset eskalerte, venter hun nå på hjelp på ubestemt tid. Selv sitter hun ikke i karantene, men med en angstlidelse er det en ekstra påkjenning å ikke få hjelp.

– Situasjonen i psykiatrien nå er trist og skremmende, sier Fauske til Subjekt.

– Jeg er redd for at det blir for vanskelig å leve med de psykiske problemene jeg har nå som alt er stengt.

Før smitteutbruddet førte til at folk måtte holde seg hjemme, jobbet 26-åringen deltid i en barnehage i tillegg til å svømme og dra på agility med hundene sine.

– Nå når alt er stengt får jeg ikke muligheten til å gjøre ting som får tankene på noe annet. Angsten blir verre av å være inne, uten hjelp eller distraksjoner, samtidig som man ikke vet hvor lenge dette varer. Jeg klarer ikke puste ordentlig, fordi jeg er så redd, forteller hun, og legger til at hun forsøker å holde seg unna nyheter for å ikke forverre situasjonen.

Frem til forrige uke fikk hun god oppfølging av fastlege og hadde faste polikliniske timer med Jæren DPS, samt en kontaktperson i kommunen.

– Jeg hadde hatt ganske god oppfølging, men nå har jeg fått melding på melding om at polikliniske timer er avlyste, noe som gjør meg mer og mer motløs.

Helseprofiler bekymret

Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, uttrykket bekymring over situasjonen i psykiatrien i et Facebook-innlegg 14. mars.

– De tre årene jeg har vært sammen med barn og unge digitalt har jeg virkelig forstått at det er mange som ikke alltid har det så godt hjemme. Nå er vi alle hjemme. Nå er de fanget hjemme, skriver hun.

Hun fortsetter innlegget ved å nevne mangelen på døgnåpen chat for barn som ikke har det bra, som er redde og som kanskje tenker at de ikke orker å leve mer. Hun etterspør kjappe og løsningsorienterte tilbud som ikke nødvendigvis følger konvensjonelle retningslinjer.

I et en artikkel i Dagsavisen om sin nye bok «Alene», uttrykker også TV-psykolog Peder Kjøs bekymring over folks mentale helse under lockdown. Han er blant annet bekymret for folk som føler seg ensomme og isolerte i egne hjem.

– Mange kjenner på frykt og for utsatte grupper er dette veldig dramatisk. Jeg tenker at de som er ensomme fra før nok føler seg enda mer ensomme nå og de som sliter psykisk til vanlig mest sannsynlig sliter enda mer nå, sier Kjøs til Dagsavisen.

Overbelastede krisetelefoner

– Det er veldig skummelt sånn som det er nå, sier Fauske, og fortsetter:

– Jeg har generelt høy terskel for å spørre om hjelp, men prøvde å ringe en krisetelefon i går. Da ble jeg satt i kø som nummer 33 på grunn av den store pågangen. Sånt blir man fort motløs av.

På lukkede Instagramforum får hun med seg hvordan isolasjonen påvirker folks mentale helse gjennom illevarslende innlegg.

– Folk gråter og gråter på lange Instagramstoryer. Jeg blir mer og mer redd for hver dag som går. Hvis dette varer lenge er jeg redd for at det vil gå utover selvmordsstatistikken, forteller Fauske.

Hun mener at det er bekymringsfullt hvordan DPS-ene må gjøre ulike prioriteringer.

– Mange er redde og oppgitte over at DPS prioriterer så ulikt. Noen får komme inn mens andre blir avvist fra behandlingssystemet. Man har gjerne enda mer behov for hjelp nå, men nå blir hjelpen revet bort på ubestemt tid. Det gjør at jeg ikke bare er redd for meg selv, men for at dette vil ha store innvirkninger på mange.

Klaustrofobisk i karantene

Thyra Aisha Græsdal har slitt med PTSD og dødstanker hele sitt voksne liv. I ti dager har hun sittet i karantene i en leilighet på Vestli, etter at både hun og datteren ble syk. De har begge tydelige symptomer, men har ikke fått muligheten til å bli testet, noe Græsdal opplever som en psykisk påkjenning.

Hun har bare vært i kontakt med fastlege som oppfordrer til å ringe 113 dersom det blir akutt. I tillegg er hun en av dem som er ekstra utsatte på bakgrunn av astma, hjertefeil og kronisk lungebetennelse. Hun er svært bekymret for de med psykiske lidelser som sitter i karantene og mener at karantene kan være en utløsende faktor for tilbakefall i psykiske lidelser for mange.

Selv er hun høytfungerende, men kan fortelle at hun har en innboks full av folk som forteller om tilbakefall i rusbruk, insomnia, klaustrofobi og panikk i forbindelse med angstlidelse.

– Mange takler ikke alenetid og trenger andre mennesker for å fungere i hverdagen sin. Ikke alle er er mentalt rustet for å sitte isolert over lengre tid, sier hun til Subjekt, og legger til at isolasjon over lengre tid kan føre til at man utvikler dødsangst, mens andre opplever å kjenne på dødslengsel, sier hun.

Spesielt bekymret blir hun av tanken på det urovekkende høye salget av alkohol, som kan være en utløsende faktor for vold i hjemmet, mens noen sitter i karantene sammen med overgriper.

– Dette er kjempefarlig og jeg tror ikke at helsemyndighetene har tenkt langt nok på psykiske hensyn, sier Græsdal.

Hun legger til at det å være i isolasjon kan være «kjempeutløsende» og traumatisk for de med angstlidelser. Blant annet i form av hypersensitivitet.

– Man trenger ikke være psykisk syk for å bli hypersensitiv i isolasjon, men det kan være en ordentlig smell for dem som allerede sliter psykisk, understreker hun.

Må utsette nødvendig behandling

Ber folk gi litt mer

Græsdal mener det er viktig at folk har noen å snakke med nå som sosiale arrangementer og mye av psykisk helsehjelp faller bort. Blant annet har ikke krisesentrene nok kapasitet. Hun mener derfor at familie og venner av folk som er psykisk syke er nødt til å gi litt ekstra.

Hun forteller at hun nå heldigvis har muligheten til å hjelpe andre og være en medvandrer for de som trenger noen å snakke med. Hadde det vært for bare to måneder siden hadde det ikke vært tilfellet.

– Da gikk jeg gjennom en veldig tung periode, sier hun og forteller at karantenetiden har vært lignende hverdagen ellers, ettersom PTSD-en gjør at hun vanligvis isolerer seg.

– Utfordringen min blir å være en aktiv del av samfunnet igjen når smittefaren er over og jeg vil bli nødt til å møte virkeligheten igjen, sier hun og understreker at det er farlig å sitte mye alene med egne tanker.

Synne Knudsen er en del av et bofelleskap i Stavanger hvor beboerne jevnlig får hjelp og støtte, men som nå lider av underbemanning som følger av smittefare og at flere i personalet er i karantene. Frem til pandemiutbruddet klarte hun seg godt, men som følger av underbemanningen har hun begynt å kjenne på tilbakefall i PTSD.

– Hjelpen vi har pleid å få, er veldig begrenset nå, sier hun til Subjekt.

– Jeg forstår at helsemyndighetene må gjøre prioriteringer i forbindelse med koronasmitten, men nedprioriteringer av de med psykiske vansker og rusproblemer kan føre til tap av mange liv, det også.

Foreløpig er hun glad for at hun har venner rundt seg og håper at underbemanningen bedrer seg raskt.

Trenger du noen å snakke med? Krisehjelpen er tilgjengelig hele døgnet. Du kan nå Mental helse på 116 123, Kirkens SOS på 224 00 040 eller 113 ved akutt livsfare.