I tillegg til å ha blitt kåret til Bergens beste hjemme-bartender, er Maha Kamran (27) spaltist i Subjekt. Hun fullførte sin mastergrad i psykologi fra UiB våren 2017. (Foto: Privat.)
Sigurd fåkke pult

Det er ingen menneskerett å få pult, men det er faktisk et primærbehov

Vi må anerkjenne at vi står overfor sentrale samfunnsutfordringer hvis intimiteten forsvinner fra folks liv. Når det er sagt, så er ikke mennesket dømt til å være ofre for sine behov, skriver Subjekt-spaltist Maha Kamran.
Saken er Subjekt-spaltist Maha Kamran deltar i debatten som har oppstått rundt «Sigurd fåkke pult».

Jeg kan forstå at tittelen «Sigurd fåkke pult» av enkelte oppfattes som støtende. Den kan i verste mening fremprovosere tanker om hvordan denne problemstillingen kan løses, altså hvilken vagina (gitt at han er heterofil, da) som skal benyttes i Sigurds forløsende tjeneste. Dette er ikke engang satt på spissen, for med «tøm og røm»-tankegangen mange har, kan man minst like forhastet konkludere med at kvinner objektiviseres med en slik tittel.

Men så enkelt er det ikke. Vi må anerkjenne at vi står overfor sentrale samfunnsutfordringer, dersom intimiteten forsvinner fra folks liv. Verdens helseorganisasjon har i gjentatte rapporter løftet viktigheten av god seksuell helse – som noe mer enn å bare holde seg fri for kjønnssykdommer.

Sex er en helt sentral del av menneskets primære fysiologiske behov, og kilde for nytelse og glede for mange. Hadde vi vært homo erectus anno 70.000 år før vår tidsregning, hadde vi ikke trengt å unnskylde Sigurds behov for å få pult. Til tross for en lang evolusjon, ser vi fortsatt en sammenheng mellom affektive mentale lidelser – som depresjon og angst – dersom man også har utfordringer knyttet til sex.

Tiden er overmoden for å komme seg over snobberiet knyttet til seksuelle behov.

Vanskelig balansegang

Det kan være en skummel balansegang å ta tak i problemstillinger knyttet til seksuelle behov. I en norsk masteroppgave på incels («involuntary celibat», les: ufrivillig sølibat), utforsket Thea Høiland denne gruppens narrativ på forumet Reddit. Der fant Høiland blant annet at kvinner ble presentert som mindre verdt enn menn, men at sex definerte mannens verdi, og at ensomhet var et gjennomgående tema.

Her er det åpenbart mye sårbarhet knyttet til mangelen på intime relasjoner. Samtidig er tilbudet for hjelp med å takle mindreverdigheten og ensomheten knyttet til mangel på sex, ikke til stede. Kanskje en bedre løsning for å møte de med seksuell frustrasjon er å tilby dem hjelp, fremfor å pålegge de skam?

I slike forum lufter incelsene samme frustrasjon som Sigurd, som er like redelig som sexkjøperne og -turistenes formål. For de som kjøper sex handler kjøpet om mangel på tilgjengelig intimitet. Men i motsetning til sexkjøpere eller sexturister, har nok ikke incelsene på Reddit eller Sigurd benyttet seg av muligheten til å kjøpe sex på den måten. Hvem skal da stilles til ansvar for at Sigurd ikke får muligheten til å ha sex? Er det samfunnets feil fordi sexkjøp er ulovlig, eller er det karakteren som bør stilles til ansvar for å ikke jobbe aktivt for å ivareta sine egne seksuelle behov? 

Må kunne snakke om det

Arbeiderpartipolitiker Jan Bøhler var en av pådriverne for innføringen av sexkjøpsloven, og mente at et av de viktigste poengene med loven handlet om menneskesyn, og verdiene vi har i samfunnet. Skal vi tillate at primærbehovet tar over, og menneskelige interaksjoner reduseres til seksuelle kilder, eller er det mulig for oss å forvalte disse behovene på en bedre måte? 

Uavhengig av hva vi tenker om samfunnets restriksjoner på kjøp av sex, er debatten om hvem og hvordan det fysiologiske behovet for sex skal dekkes, viktig å løfte. Hvis vi fjerner mennesker ut av regnstykket, er vi likevel ikke kvitt problemene knyttet til disse behovene. Skal fremtidens behovsdekkere være roboter som ser ut som retusjerte perfekte personer, eller som i verste fall etterlikne barn. Hvordan vil det påvirke vårt samfunn, om dette blir virkelighetsoppfatningen til de med seksuelle behov i fremtiden? 

Det er klart at det er mye annet som kan gi livet mening, utover sex. Samtidig er det viktig å ta dialogen, for den seksuelt frustrerte «Sigurd»-karakteren, som absolutt finnes i vårt samfunn.

Vi kan begynne, eller fortsette, her: Er vi mennesker dømt til å være offer for våre egne behov? Og er det et folkehelseproblem dersom disse behovene ikke blir dekket?