En av fire pasienter lar være å stille helsevesenet spørsmål om det de lurer på, fordi de er redde for å være til bry. Det skriver Pasientsikkerhetsprogrammet i sin håndbok for trygg utskrivelse.

Forskning viser også at ruspasienter glemmer mellom 40 og 80 prosent av informasjonen de får, hvor nesten halvparten av det de husker, er feil.

Derfor skriver Helsedirektoratet på sine nettsider at kommunen og spesialisthelsetjenesten må utarbeide tydelige rutiner for utskriving av pasienter, med blant annet en kombinasjon av skriftlig og muntlig informasjon.

Nå er det unntakstilstander.

Koronapasienter krever stadig større del av det norske helsevesenets ressurser. Det går utover ruspasienter i behandling.

– Rusbehandlingen blir nedprioritert, og rusmisbrukere sendes mot sin vilje på gaten, sier daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Kenneth Arctander Johansen, til Subjekt, og fortsetter:

– Et vesentlig spørsmål er om de har nødvendige medisiner som gjør at de kan holde seg hjemme. Et helt annet er om de i det hele tatt har et sted å bo. Sistnevnte utgjør dessuten en ekstra stor smitterisiko, sier Arctander Johansen.

Frykter dødsfall

Kenneth Arctander Johansen tror ikke at helsemyndighetene har tenkt godt nok igjennom avgjørelsen, og mener de ikke tar stilling til de alvorlige konsekvensene utskrivingene kan ha – særlig under koronakrisen.

– Man kan gi så god informasjon som man bare vil, men faktum er at dette er en livsfarlig situasjon for pasientene, sier Arctander Johansen.

Han er redd utskrivinger av ruspasienter i behandling, samt stenging av lavterskeltilbud, vil føre til økt smittefare, tilbakefall og i verste fall dødsfall.

– Det kan også føre til at personer med rusutfordringer, som nå blir skrevet ut, vil ende opp med å utgjøre en økt smittefare for særlig utsatte grupper med nedsatt allmennhelse, sier han, og viser til flere eksempler.

– I Bergen har ruspasienter blitt skrevet ut fra langtids døgnbehandling, på sørlandet er kapasiteten begrenset. Mange steder slipper ikke personer inn til avrusning lenger, sier Arctander Johansen.

Blant de mest koronasårbare

Avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Tor Erik Befring, viser til unntakstilstandene, men sier at pasienter i hovedsak skal vurderes etter individuelle behov i henhold til gitte prioriteringsregler.

– Det er ikke anledning til å prioritere pasienter som grupper eller forskjellsbehandle enkelte pasientgrupper positivt eller negativt, sier Befring, og fortsetter:

– Det er den enkeltes individuelle behov som skal legges til grunn for vurderingen. Forsvarlighetskravet skal ivaretas, også i denne situasjonen.

– Hva er forsvarlighetskravet?

– Som statsråden tydeliggjorde mandag, er det nødvendighet av behandlingen, ressursinnsats og hensiktsmessighet som er kriteriene til vurdering når pasienten skal prioriteres for behandling. Dette er kriterier som gjelder for all prioritering i helsevesenet. Det betyr at de pasientene som har et akutt behandlingsbehov prioriteres foran andre pasienter, sier han.

Befring legger også til at «det er verdt å merke seg» at mange pasienter med rusproblemer tilhører de mest sårbare gruppene for å bli smittet og bli alvorlige syke av koronaviruset, og at helseforetakene nå frigjør kapasitet til å hjelpe nettopp disse.

– Vi vet at mennesker med rusproblemer kan være ekstra utsatt for å bli smittet, da mange har nedsatt immunforsvar eller sliter med andre sykdommer. Derfor vil det også være viktig for disse at helseforetaket har tilrettelagt slik at de ikke blir smittet når de mottar behandling. Det vil kunne kreve en tilrettelegging som kan gå ut over behandlingsstedets kapasitet, sier Befring.

– Hvordan er det tilrettelegging for smittereduksjon å skrive ut ruspasienter i behandling?

– Koronapandemien øker risiko for smitte i alle situasjoner der mennesker er sammen på et avgrenset område, også der pasienter får døgnkontinuerlig behandling. På behandlingsinstitusjonene må man tilrettelegge med tanke på å minske risiko for dråpesmitte gjennom fysisk kontakt, hosting opp i ansiktet eller berøring av dørhåndtak og annet. Det kan innebære at man må sette opp fysiske skiller i et rom, eller på andre måter sikre avstand mellom menneskene.

Foreslår tiltak

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon har i samarbeid med Fellesorganisasjonen, Fossumkollektivet, Medvandrerne og Akt kompetanse utarbeidet konkrete forslag som de på mandag sendte inn til Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Vi anerkjenner at helsemyndighetene står i en situasjon de ikke kunne forutse, men jeg opplever ikke at de har tatt stilling til konsekvensene av utskrivinger og stenging av lavterskeltilbudene, sier Arctander Johansen.

De mener det bør gå an å sikre ruspasienter behandling, selv i en tid der helsevesenet er presset.

– Mangelen på gode overganger er et tilbakevendende problem. Nå blir pasienter skrevet ut mot sin vilje og utsettes for en farlig situasjon som uansett kan unngås, understreker Arctander Johansen.

Forslagene innebærer blant annet å stanse utskrivelse fra planlagt behandling, at de regionale helseforetakene se bort ifra kravet om kompetansetetthet under denne unntakstilstanden, samt erstatte medisinfaglig personell med sosialfaglig personell, frivillige, likemenn og brukerrepresentanter.

– Kort sagt så er alt bedre enn å sende disse folkene på gaten, sier Arctander Johansen.

I denne artikkelen stod det opprinnelig at daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, sier at tvangsposten ved Sørlandet sykehus har blitt stengt. Dette stemmer ikke. Kapasiteten er begrenset, ikke stengt. Sitatet er derfor endret. Informasjonen handlet om varsler RIO har mottatt fra utskrevne pasienter som opplever tilbudet som utilgjengelig, og Arctander Johansen uttrykket bekymring over varsler fra pasienter og pårørende om at tvangsposten var stengt og andre behandlingstilbud var utilgjengelige. Saken er oppdatert 3. april.