Frykter økt smittefare

Ruspasienter i behandling skrives ut mot sin vilje: – Livsfarlig

Ruspasienter nedprioriteres som følge av manglende kapasitet i helsevesenet. Daglig leder i Rusmisbrukernes interessorganisasjon, Kenneth Arctander Johansen, frykter det vil føre til økt tilbakefall, smitte og overdoser. (Foto: Christopher Olssøn.)
Grunnet risikoadferd og svekket immunforsvar, er rusavhengige blant de mest sårbare for smitte og alvorlig koronasykdom. Nå skrives de ut av behandling for å gi helsevesenet mer kapasitet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Rusavhengige er ekstra utsatt for smitte og koronasykdommer, men skrives ut fra helsevesenet for å verne andre koronapasienter.

En av fire pasienter lar være å stille helsevesenet spørsmål om det de lurer på, fordi de er redde for å være til bry. Det skriver Pasientsikkerhetsprogrammet i sin håndbok for trygg utskrivelse.

Forskning viser også at ruspasienter glemmer mellom 40 og 80 prosent av informasjonen de får, hvor nesten halvparten av det de husker, er feil.

Derfor skriver Helsedirektoratet på sine nettsider at kommunen og spesialisthelsetjenesten må utarbeide tydelige rutiner for utskriving av pasienter, med blant annet en kombinasjon av skriftlig og muntlig informasjon.

Nå er det unntakstilstander.

Annonse

Koronapasienter krever stadig større del av det norske helsevesenets ressurser. Det går utover ruspasienter i behandling.

– Rusbehandlingen blir nedprioritert, og rusmisbrukere sendes mot sin vilje på gaten, sier daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Kenneth Arctander Johansen, til Subjekt, og fortsetter:

– Et vesentlig spørsmål er om de har nødvendige medisiner som gjør at de kan holde seg hjemme. Et helt annet er om de i det hele tatt har et sted å bo. Sistnevnte utgjør dessuten en ekstra stor smitterisiko, sier Arctander Johansen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har tidligere denne uken lovet å gi helsepersonell prioriteringsråd for de vanskelige valgenesom må tas under motkjempelsen av koronaviruset. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.)

Frykter dødsfall

Kenneth Arctander Johansen tror ikke at helsemyndighetene har tenkt godt nok igjennom avgjørelsen, og mener de ikke tar stilling til de alvorlige konsekvensene utskrivingene kan ha – særlig under koronakrisen.

– Man kan gi så god informasjon som man bare vil, men faktum er at dette er en livsfarlig situasjon for pasientene, sier Arctander Johansen.

Han er redd utskrivinger av ruspasienter i behandling, samt stenging av lavterskeltilbud, vil føre til økt smittefare, tilbakefall og i verste fall dødsfall.

– Det kan også føre til at personer med rusutfordringer, som nå blir skrevet ut, vil ende opp med å utgjøre en økt smittefare for særlig utsatte grupper med nedsatt allmennhelse, sier han, og viser til flere eksempler.

– I Bergen har ruspasienter blitt skrevet ut fra langtids døgnbehandling, på sørlandet er kapasiteten begrenset. Mange steder slipper ikke personer inn til avrusning lenger, sier Arctander Johansen.

Avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Tor Erik Befring, sier at pasienter skal vurderes etter individuelle behov i henhold prioriteringsreglene. Han mener det er verdt å merke seg at pasienter med rusproblemer tilhøre de mest sårbare gruppene. (Foto: Presse.)

Blant de mest koronasårbare

Avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Tor Erik Befring, viser til unntakstilstandene, men sier at pasienter i hovedsak skal vurderes etter individuelle behov i henhold til gitte prioriteringsregler.

– Det er ikke anledning til å prioritere pasienter som grupper eller forskjellsbehandle enkelte pasientgrupper positivt eller negativt, sier Befring, og fortsetter:

– Det er den enkeltes individuelle behov som skal legges til grunn for vurderingen. Forsvarlighetskravet skal ivaretas, også i denne situasjonen.

– Hva er forsvarlighetskravet?

– Som statsråden tydeliggjorde mandag, er det nødvendighet av behandlingen, ressursinnsats og hensiktsmessighet som er kriteriene til vurdering når pasienten skal prioriteres for behandling. Dette er kriterier som gjelder for all prioritering i helsevesenet. Det betyr at de pasientene som har et akutt behandlingsbehov prioriteres foran andre pasienter, sier han.

Befring legger også til at «det er verdt å merke seg» at mange pasienter med rusproblemer tilhører de mest sårbare gruppene for å bli smittet og bli alvorlige syke av koronaviruset, og at helseforetakene nå frigjør kapasitet til å hjelpe nettopp disse.

– Vi vet at mennesker med rusproblemer kan være ekstra utsatt for å bli smittet, da mange har nedsatt immunforsvar eller sliter med andre sykdommer. Derfor vil det også være viktig for disse at helseforetaket har tilrettelagt slik at de ikke blir smittet når de mottar behandling. Det vil kunne kreve en tilrettelegging som kan gå ut over behandlingsstedets kapasitet, sier Befring.

– Hvordan er det tilrettelegging for smittereduksjon å skrive ut ruspasienter i behandling?

– Koronapandemien øker risiko for smitte i alle situasjoner der mennesker er sammen på et avgrenset område, også der pasienter får døgnkontinuerlig behandling. På behandlingsinstitusjonene må man tilrettelegge med tanke på å minske risiko for dråpesmitte gjennom fysisk kontakt, hosting opp i ansiktet eller berøring av dørhåndtak og annet. Det kan innebære at man må sette opp fysiske skiller i et rom, eller på andre måter sikre avstand mellom menneskene.

Foreslår tiltak

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon har i samarbeid med Fellesorganisasjonen, Fossumkollektivet, Medvandrerne og Akt kompetanse utarbeidet konkrete forslag som de på mandag sendte inn til Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Vi anerkjenner at helsemyndighetene står i en situasjon de ikke kunne forutse, men jeg opplever ikke at de har tatt stilling til konsekvensene av utskrivinger og stenging av lavterskeltilbudene, sier Arctander Johansen.

De mener det bør gå an å sikre ruspasienter behandling, selv i en tid der helsevesenet er presset.

– Mangelen på gode overganger er et tilbakevendende problem. Nå blir pasienter skrevet ut mot sin vilje og utsettes for en farlig situasjon som uansett kan unngås, understreker Arctander Johansen.

Forslagene innebærer blant annet å stanse utskrivelse fra planlagt behandling, at de regionale helseforetakene se bort ifra kravet om kompetansetetthet under denne unntakstilstanden, samt erstatte medisinfaglig personell med sosialfaglig personell, frivillige, likemenn og brukerrepresentanter.

– Kort sagt så er alt bedre enn å sende disse folkene på gaten, sier Arctander Johansen.

I denne artikkelen stod det opprinnelig at daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, sier at tvangsposten ved Sørlandet sykehus har blitt stengt. Dette stemmer ikke. Kapasiteten er begrenset, ikke stengt. Sitatet er derfor endret. Informasjonen handlet om varsler RIO har mottatt fra utskrevne pasienter som opplever tilbudet som utilgjengelig, og Arctander Johansen uttrykket bekymring over varsler fra pasienter og pårørende om at tvangsposten var stengt og andre behandlingstilbud var utilgjengelige. Saken er oppdatert 3. april.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg