Helt gratis!

Ti kunsthistoriekurs du kan ta på nett

«Bakvaskelse» (1495) av Sandro Botticelli. Til høyre sitter Midas med svært store ører og rekker hånden mot Sladder (i blått). På hver side av ham står Uvitenhet og Mistenksomhet. Bedrageri og Konspirasjon følger Sladder som trekker en ung mann etter håret. Hun er også fulgt av en mann som representerer Misunnelse. Den lille kvinnen i sort er Anger, og hun kikker opp på Sannhet. (Foto: Commons.)
«Bakvaskelse» (1495) av Sandro Botticelli. Til høyre sitter Midas med svært store ører og rekker hånden mot Sladder (i blått). På hver side av ham står Uvitenhet og Mistenksomhet. Bedrageri og Konspirasjon følger Sladder som trekker en ung mann etter håret. Hun er også fulgt av en mann som representerer Misunnelse. Den lille kvinnen i sort er Anger, og hun kikker opp på Sannhet. (Foto: Commons.)
Lyst til å kunne mer om kunst? Her er ti av de beste nettkursene som gir deg innføring i alt fra romersk kunst til popkunst.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ti nettbaserte kunsthistoriekurs du kan ta gratis.

Det er nok flere av oss som febrilsk leter etter nye hobbyer vi kan aktivere oss selv med i disse tider, hvor hverdagene stort sett finner sted innendørs i egen leilighet.

Det er klart det er deilig å bryne seg på det uendelige dypet av TV-serier og filmer som ligger ute, men litt faglig påfyll har aldri skadet noen.

Enten graden din i kunsthistorie har begynt å blekne, eller du aldri har funnet tid og penger til å ta fatt i studiene: Her er ti kunsthistoriekurs som du kan ta på nett – helt gratis!

Blant de ti nettkursene – som først og fremst fokuserer på den vestlige verden – er vi sikre på at det vil være noe for alle, enten man er mest interessert i historiedelen av kunsthistorien, har en forkjærlighet for fotografi, eller rett og slett ønsker å lære seg å bruke de mange ulike, og forvirrende, faguttrykkene. Det er kunstnettstedet Artsy som har utarbeidet listen.

Annonse
I kunstprogrammet «Ways of Seeing» kritiserer kunstkritiker John Berger Vestens tradisjonelle kulturestetikk. Sandro Botticellis «The Birth of Venus», ca. 1486. (Foto: Commons.)

Prisvinnende kunstprogram

Den firedelte BBC-serien «Ways of Seeing» fra 1972 med kunstkritiker John Berger, har blitt omtalt som «Maos lille røde for en generasjon kunststudenter». Etter utgivelsen ble den raskt ansett som et av de mest innflytelsesrike kunstprogrammene som noen sinne er laget.

Nå ligger den tilgjengelig på Youtube, med fire episoder på 30 minutter hver.

I det første episode undersøker Berger fotografiets innvirkning på vår verdsetting av kunst fra fortiden, og gjennomgående kritiserer serien tradisjonell vestlig kulturestetikk ved å stille spørsmål ved skjulte ideologier i visuelle bilder.

Serien var banebrytende da den kom, og selv om noe av sjokkverdien har bleknet siden 70-tallet, tilbyr den fortsatt interessante blikk på hvordan «vi ser på kunst».

Kristus (detalj), Deësis (Kristus med jomfru Maria og Døperen Johannes), ca. 1261, Hagia Sophia, Istanbul. (Foto: Steven Zucker.)

For (den motiverte) nybegynneren

Konseptet Smarthistory beskriver seg selv som en «åpen lærebok» som tilbyr studenter en grundig introduksjon til kunsthistorien ved hjelp av bidrag fra mer enn 200 eksperter.

Kurset «History of Western Art and Civilization: Prehistory through the Middle Ages» med Beth Harris og Steven Zucker består av en 16 sider lang pensumliste, hvor det lenkes til videoer og artikler for hvert emne.

Når du har gjort deg ferdig med prehistorien og kommet deg gjennom middelalderen, tilbyr kurset ytterligere to kurs: «History of Western Art: Late Gothic to Neoclassicism» og «Modern Art in Europe and North America», som pisker oss fram til 1960-tallets popkunst.

Ingen har sagt at det skal være lett å lære seg kunsthistorien.

«Spatial Relief (red) REL 036» av den brasilianske kunstneren Hélio. Tate Liverpool. (Foto: Wikimedia Commons.)

For deg som er forvirra

Det er få som er så gode på å slenge rundt seg med fagterminologi som folk i kunstfeltet. Og for de nysgjerrige som står rundt og hører på, kan ofte det letteste være å bare jatte med.

Men hva er egentlig forskjellen på «morderne kunst» og «samtidskunst»?

Gjennom kurset «Mordern Art & Ideas» med Lisa Mazzola, får vi spikra dette en gang for alle.

Kurset består av fire hovedtemaer: «Places & Spaces», «Art & Identity», »Transforming Everyday Objects», og «Art & Society», og for å synliggjøre hvordan kunsten har utviklet seg fra 1900-tallet og fram til det 21. århundre, bruker hun kunstverk fra museets samling som eksempler.

Kurset går over fem uker, med to videoforelesninger per uke.

Rembrandts «Dr. Nicolaes Tulps anatomiforelesning» fra 1632, Olje på lerret, Mauritshuis i Haag i Nederland. (Foto: Wikimedia Commons.)

Om de mest kjente malerne

I kurset «European Paintings: From Leonardo to Rembrandt to Goya» med Alejandro Vergara og Jennifer Calles får vi en presentasjon av de mest kjente europeiske malerne og maleriene mellom 1400- og 1800-tallet. En god investering for deg som ønsker å kunne briljere litt ekstra i fremtidige museumsvandringer.

Foredragene er på rundt ti minutter, og tilbyr både et biografisk blikk på kunstneren, og et rammeverk for kritisk undersøkelse av de ulike verkene deres.

Totalt går kurset over ni uker, og består av til sammen tre timer videoforelesninger og quizer per uke.

Dorothea Lange sitt fotografi «Migrant Mother» fra 1936 portretterer amerikanske Florence Owens, og har blitt et symbol på den store depresjonen. (Foto: Wikimedia Commons.)

For fotografientusiasten

Gjennom sosiale medier, aviser, magasiner og TV blir vi konstant oversvømt med fotografier. Kurset «Seeing Through Photographs» med Sarah Meister sikter på å gi oss verktøy til å forstå dem.

Temaene spenner fra klassiske eksempler på dokumentarfotografering, som Dorothea Lange sitt ikoniske «Migrant Mother» fra 1938, til mer morderne prosjekter.

Kurset går over seks uker med én til to timer videoforelesninger.

«The Death of General Warren at the Battle of Bunker’s Hill, June 17, 1775» fra 1786 av John Trumbull. (Foto: Wikimedia Commons.)

Historiemaleriet

Kurset «Let This Be a Lesson: Heroes, Heroines and Narrative in Paintings» med John Walsh, gir et dyptgående blikk på ett bestemt type maleri: Historiemaleriet. Dette gjør han ved å bruke 11 kunstverk fra Yale sin samling, deriblant Peter Paul Rubens «Hero and Leander» (ca. 1604) og Anselm Kiefer sin «Die Ungeborenen (The unborn» (2001).

Gjennom kurset tas det opp temaer fra bibelen, gammelgresk og romersk historie, samt nyere kampscener.

Kurset består av tolv innspilte videoforelesninger.

I kurset «Fashion as Design» problematiseres konseptet fast fashion, i tillegg til at man får innblikk i hvordan klær spiller en rolle i utviklingen av kroppsidealer.  (Foto: Wikimedia Commons.)

Mote som design

Er du nysgjerrig på hva det er som avgjør hva som blir en trend og ikke, og hvorfor vi bruker det vi bruker?

Kurset «Fashion as Design» med Paola Antonelli, Michelle Millar Fisher og Stephanie Kramer består av to deler. Den ene fokuserer på hvordan klær spiller en rolle i utviklingen av kroppsidealer på tvers av forskjellige kulturer, mens den andre undersøker den planlagte foreldelsen av dagens fast-fashion-merker.

Foredragsholderne bruker et utvalg på rundt 70 plagg fra hele verden som eksempler.

Kurset går over sju uker med tre timers videoforelesninger per uke.

For deg som først og fremst er en historieelsker, anbefaler vi kunsthistoriekurset «Roman Art and Archaelogy». (Foto: Wikimedia Commons.)

Romersk kunst og arkeologi

For dere som er mest interessert i historiedelen av kunsthistorien, er kurset «Roman Art and Archaeology» med David Soren en perfekt utfordring.

Det vi vet om Romerriket i dag, er uløselig knyttet til arkitekturen og kunstgjenstandene som fremdeles eksisterer. Ved å bruke verk som spenner fra Aleksandermosaikken (ca. 100 f.v.t.) til selveste Pantheon, får vi innblikk i fremveksten og fallet til en av verdens største sivilisasjoner.

Kurset går over seks uker med videoforelesninger og ulike oppgaver.

Gjennom kurset «Art of the MOOC: Activism and Social Movements» får vi en innføring i hvordan sosiale bevegelser har påvirket kunstnere. (Foto: Store norske leksikon.)

For aktivisten

Gjennom kurset «Art of the MOOC: Activism and Social Movements» med Nato Thompson og Pedro Lasch  får vi eksempler på hvordan kunst kan forandre verden.

Her undersøkes sosiale bevegelser og protester over hele verden, inkludert hiv/aids-aktivisme, okkupasjon, musums-boikott og den arabiske våren. De sosiale bevegelsene blir ikke trekt frem på grunn av de politiske prestasjonene deres, men heller hvordan de har påvirket kunstnere og andre kulturprodusenter.

Totalt går kurset over åtte uker, men én til to timers videoforelesninger.

Mark Rothko, «Untitled», 1960. (Foto: Sotheby’s.)

Abstrakt ekspresjonisme

For de som har en forkjærlighet for abstrakt ekspresjonisme, kan vi anbefale kurset «In the Studio: Postwar Abstract Painting» med Corey D’Augustine.

Kurset tar utgangspunkt i teknikker, materialer og tankesett til syv, store abstrakte malere som jobbet i New York i tiårene etter andre verdenskrig. Hver uke tar kurset for seg én kunstner: Willem de Kooning, Yayoi Kusama, Agnes Martin, Barnett Newman, Jackson Pollock, Ad Reinhardt og Mark Rothko.

Kurset går over åtte uker med én til to timers videoforelesninger og oppgaver per uke.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner